Rottweiler
| Rottweiler | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| rottis | |||||
|
|
|||||
| Hundetype | molosser, vakt- og vokterhunder | ||||
| Opprinnelse | |||||
| Egenskaper | bruks- og familiehund | ||||
| Forventet livsløp | 9-11 | ||||
| Størrelse | stor (40-55 kg) | ||||
| Passer for | erfarne hundefolk | ||||
| Anerkjennelser | |||||
| FCI | Gruppe 2, seksjon 2a | ||||
| AKC | Working | ||||
| CKC | Working | ||||
| KC | Working | ||||
| UKC | Guardian dogs | ||||
| Andre hunderaser | |||||
| Alfabetisk raseliste | |||||
| Gruppevis raseliste | |||||
Rottweiler (FCI #147) er en tysk hunderase som har fått navn etter byen Rottweil i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. I hjemlandet er den også kjent som «metzgerhunde» (slakterhund), fordi den en gang i tiden var så vanlig å holde blant tyske slaktere. I Skandinavia er rasen også kjent under det populære navnet «rottis».
Innhold |
Opprinnelse og alder[rediger]
Noen mener rasen nedstammer fra såkalt bavariois bouvier, andre at den har utviklet seg fra romerske molosserhunder som ble ført til Tyskland under de romerske invasjonene. Under middelalderen fantes det en type trefarget molosser i Sveits og deler av Tyskland som gikk under tilnavnet «slaktermastiff». Denne ble blant annet brukt av sveitsiske soldater i krig, men det er også kjent at disse hundene ble benyttet til vaktoppdrag mot røvere og banditter som herjet i Rottweil på den tiden. Rottweileren kan derfor ha et felles opphav med de såkalte sennenhundene fra Sveits.
Rasen er også kjent for å ha hatt militære oppgaver for den tyske armé under både første- og andre verdenskrig. Den første raseklubben ble dannet i 1907, men rottweiler ble først anerkjent som egen rase i 1966. Som sådan har den blitt svært populær i senere år, blant annet i Norge.
Utseende, anatomi og fysikk[rediger]
Rottweiler er en meget tett og kraftig glatthåret hund. Hannene skal i henhold til rasestandard være 61-68 cm i skulderhøyde og veie ca. 50 kg. Tispene skal være helst ca. 5 cm lavere og veier ca. 42 kg.
Kroppen er kompakt og meget muskuløs, med en bred og dyp brystkasse og et kort lendeparti. Ryggen en rett og kraftig, halsen kort, kraftig og uten løs hud. Hodet er bredt og litt konvekst i skallen. Ørene er høyt ansatt med god avstand, mellomstore, triangelformede og hengende.
Pelsen er glatt og har stive dekkhår, tett med noe underull. Fargen er sort med brune tegninger rundt snutepartiet, foran på halsen, bringen og nederst på beina og på potene. Øynene skal være mørke, mandelformet og mellomstore.
Bruksområde[rediger]
Rottweiler har tradisjonelt vært brukt som vakt-, politi- og militærhund, der den gjennom årene har hatt mange ulike brukshundoppgaver. De senere årene har rasen også tatt seg opp som en populær bruks og sportshund og familie- og utstillingshund. Rottweileren er den 3. mest brukte rasen innen Norske Redningshunder
Lynne og væremåte[rediger]
Rottweileren er normalt en balansert, fredfull og utholdende brukshund, som i tillegg har en sterk personlighet. En typisk Rottweiler er uredd, sta, modig, trofast, og gir inntrykk av en tilbakeholden kraft. Rasen er lojal og svært tålmodig mot sine egne, men gjerne dominant overfor andre hunder om den ikke sosialiseres tidlig. Til tross for sitt dårlige rykte[1] er Rottweilere over gjennomsnittlig pålitelig og tolerant ovenfor andre hunder, mennesker og spesielt barn. Den trenger en konsekvent, men positiv dressur, og må aktiveres gjennom arbeid som krever både mental og fysisk aktivisering. En rasetypisk rottweiler gjør det tradisjonelt godt innen spor, rundering, feltsøk og lydighet. Den er også egnet som sportshund. Fordi rasen har den tredje kraftigste kjeven (etter Doberman og Mastiff)[2] er konsekvensen ved agressjon høy, likevel er riskoen svært lav på grunn av rasens tålmodige hengivenhet.
Avl og oppdrett[rediger]
Avl av rottweiler er underlagt avlskriterier fra de respektive nasjonale raseklubber. Den tyske raseklubben ADRK (Allgemeiner Deutscher Rottweiler-Klub) fra rasens hjemland har gjennom mange år satt krav til at hunden skal ha tilfredstillende helse, gemytt/mentalitet og bruksegenskaper i tillegg til korrekt eksteriør. Disse kravene er mer eller mindre også førende for avlsarbeidet internasjonalt. I Norge er det i avlskriteriene fra Norsk Rottweilerklubb krav til mentaltester, og helse (hofter, albuer og øyer primært) og eksteriør.
Annet[rediger]
Rasen trenger regelmessig mosjon, dressur og motivasjon (oppgaver og utfordringer) for å trives maksimalt. Passiviserte hunder blir lett problemhunder. Pelsen bør stelles regelmessig.
Siden rottweileren er populær er det også svært mange som driver med oppdrett. Man bør derfor rådføre seg med en raseklubb før man velger seg oppdretter.
Rasen er dessverre arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Visse linjer er dessuten utsatt for øyesykdomer slik som bakre polkatarakt og utviklingskatarakt.
Referanser[rediger]
Lenker[rediger]
| Commons: Rottweiler – bilder, video eller lyd |