Vakt- og vokterhunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dobermann er en stor pinscher

Vakt- og vokterhunder er en gruppe hunderaser som stort sett inkluderer store raser som pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder, men også en hunderase det var vanskelig å plassere i en annen gruppe.

Vakt- og vokterhunder er typiske brukshundraser som ofte benyttes som tjenestehunder og redningshunder. Ofte har de en opprinnelse som en type gårdshunder, de fleste med røtter fra 1800-tallet, selv om flere raser nok er enda eldre. Blant molosserne finner man noen av verdens aller største og tyngste hunder.

Inndeling i gruppe 2[rediger | rediger kilde]

Seksjon 1: Pinschere og schnauzere[rediger | rediger kilde]

Pinschere og schnauzere var opprinnelig såkalte stallhunder, viss viktigste oppgave var å holde skadedyrbestandene nede rundt gårdsbebyggelsene. De ble derfor gjerne kalt «rottehunder». Til en viss grad fungerte også disse hundene som gårdshunder, men i dag er de nok mest kjent for sine egenskaper som vakthunder. De største typene har også blitt populære schutzhunder, hunder som er trent i å beskytte.

Seksjon 2: Molosser[rediger | rediger kilde]

Rottweiler er en svært populær molosser i mange land
Sarplaninac er en typisk storvokst vokterhund fra Balkan
Fila brasileiro er et eksempel på en kamphundrase som nå er forbudt i Norge og mange andre land
Grand danois er et eksempel på en meget storvokst dogge

Molossere er store, tunge doggeaktige hunder. De ble opprinnelig avlet fram som vokterhunder og vakthunder. Primæroppgaven var gjerne å forsvare buskap, hus og eiendeler mot rovpattedyr og tyver, men flere av rasene har også en fortid som jakthunderstorvilt og kamphunder fra krigshandlinger.

1800-tallet ble det populært å bruke molossere til såkalte oksekamper. Dette var en kamp på liv og død mellom hund og okse, ofte gjennomført i en naturlig grop i naturen, slik at det var umulig for dyra å flykte. Veddemål om penger var drivkraften bak disse kampene. Denne blodsporten resulterte i flere nye såklate pitbull raser, der blandinger mellom storvokste kjempesterke molossere og energiske pågående terriere utgjør en vesentlig del av blodsgrunnlaget.

Tibetansk mastiff regnes som den viktigste stamfaren i denne gruppen. Mange dogger er etterkommere av kamphunder. På 1900-tallet voks det etter hvert fram et miljø der regulære hundekamper utspilte seg. Det har ført til at stadig flere molosserraser nå framstår som regulære hundekamphunder, med det resultat at noen har blitt forbudt å holde i flere land. Flere raser står også i fare for å bli omfattet av slike nasjonale forbud i tiden framover.

De viktigste hundene i denne seksjonen er imidlertid de tradisjonelle vokterhundene. Slike hunder blir i stor grad fortsatt benyttet til å vokte husdyr på beite i mange land. I senere år har det også vært en gryende interesse fra land som tradisjonelt ikke har brukt slike hunder, for eksempel Norge. Åraken er at rovpattedyr i større grad nå omfattes av restriksjoner hva jakt angår, slik at bøndene må finne nye metoder til å beskytte husdyra. Forsøk viser at vokterhunder kan være meget effektive i så måte.

Seksjon 3: Sennenhunder[rediger | rediger kilde]

Sennenrasene er sveitsiske gårds- og kveghunder, som også i en viss grad har fungert som regulære vokterhunder og vakthunder.

Sennenrasene er store, sterke hunder som bøndene i Sveits gjennom tiden også har utnyttet som trekkhunder (kjerrehund, sledehund) og kløvhunder. I gamle dager kunne man ofte se slike hunder løpende mellom bakhjulene på vognlasset, på vei til markedet eller lignende. Vel framme kunne bonden være trygg på at lasset ble vel passet på av hunden, slik at han også kunne utføre ærender og andre oppgaver selv.

Seksjon 4: Andre raser[rediger | rediger kilde]

Denne seksjonen består av kun en rase. Great japanese dog er en amerikansk varietet av den mer kjente japanske hunderasen akita, som klassifiseres som spisshund. Great japanese dog er også kjent som amerikansk akita.

Den gamle, nærmest utdødde akita inu hunden, ble etter 2. verdenskrig restituert (rekonstruert). I denne prosessen oppsto det 2 linjer (varianter), kalt kongo-linjen og ichinoseki-linjen. Amerikanerne importerte hunder etter Kongo-linjen og satte sitt preg på denne, som med tiden ble til great japanese dog.

Se også[rediger | rediger kilde]