Vokterhunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Sheep at watering place in Bulgaria.jpg
Vokterhunder på jobb i Burgas i Bulgaria
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Vokterhunder kalles også buskapshunder og er tradisjonelt store hunder som skal passe på beitende husdyr, eiendommer og løsøre. Slike hunder rekrutteres gjerne blant de to gruppene bruks-, hyrde og gjeterhunder og vakt- og vokterhunder, selv om også andre typer benyttes.

Generelt[rediger | rediger kilde]

Pyreneerhund på jobb

I dag brukes det vokterhunder i en rekke land for å redusere tapet av beitedyr i rovdyrutsatte strøk, også i Norge. En grunnleggende forutsetning for effektiv bruk av vokterhunder er at beitedyra går i flokk. Det norske husdyrholdet karakteriseres imidlertid av sau og kveg som beiter spredt på store og uinngjerdede utmarksbeiter. Effektiv bruk av vokterhunder vil derfor som oftest kreve en omlegging.

Amerikanske forskere har funnet ut at vokterhunder kan redusere predasjonstapene fra 11 til 100 %[klargjør] og at 82 % av hundene utgjør en økonomisk gevinst for bøndene.

Vokterhunder jobber gjerne i små grupper, selv om noen også kan arbeide alene. Grupper på 4-6 hunder per 1 000 husdyr er typisk flere steder i Sentral-Asia, men antallet er normalt også avhengig av både terrengtypen, husdyrtypen og hvilke rovdyrarter som ferdes i området.

Typer og atferd[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet finnes det to hovedtyper av vokterhunder; såkalte flokkvoktere og territorialvoktere. Førsnevnte er en type vokterhund som beveger seg fritt sammen med husdyra på beite, som regel døgnet rundt. Dette krever at hundene har sterk binding til flokken av husdyr. Sistnevnte er en type vokterhund som vokter et begrenset territorium. Disse hundene føler ikke samme binding til husdyra, men er territoriale og vokter territorium og eiendeler (herunder husdyra). Slike hunder er gjerne i varierende grad konfronterende i sin atferd.

Morfologisk er gjerne typiske vokterhundraser store og massive molossere, som ofte veier mer enn 45-50 kg. Dette er hunder som hører hjemme i FCIs gruppe 2 seksjon 2, men flere hunderaser defineres også som fårehunder og tilhører gruppe 1 seksjon 1. Det finnes også eksempler på at lettere hundetyper brukes som vokterhunder, eksempelvis mynder.

Flokkvoktere[rediger | rediger kilde]

Sarplaninac på jobb

Flokkvoktere skal ikke vise rovdyratferd. Slike hunder skal ha en såkalt juvenil (valpeaktig) atferd. De skal vise underdanighet overfor dyra de er satt til å vokte. For å oppnå slik atferd blir gjerne hundevalpen plassert sammen med de dyra de skal vokte alt i 6 ukers alderen. Valpen vokser opp sammen med dyra og føler derfor sterk tilhørighet til disse, og omvendt. Hundene vil derfor bli underdanige overfor dyra i flokken, men vise en såkalt ambivalent (usikker) atferd overfor potensielle farer. De skal varsle, men ellers følge flokkes bevegelses- og reaksjonsmønster. Dressur er derfor verken nødvendig eller ønskelig. Det finnes imidlertid også andre typer vokterhunder.

Det geniale i dette er at ville rovpattedyr vil oppfatte slike hunders signaler som om de var konkurrerende rovdyr, og derfor nesten alltid trekke seg unna en mulig konfrontasjon, fordi de kan bli skadd og derav få redusert sine sjanser til å finne føde. Det er altså et naturlig instinkt for rovpattedyr å unngå en slik konfrontasjon.

Flokkvoktere skal ikke være konfronterende, men skal drive vekk inntrengere uten å forlate flokken. For ville rovpattedyr er det som oftest nok å kjenne lukten av et annet rovpattedyr til ikke å angripe husdyra. Slike vokterhunder benyttes normalt ikke til andre formål.

Eksempler på populære flokkvokterraser er eksempelvis polsk owczarek podhalanski, sarplaninac, maremma, spansk mastiff og pyreneisk mastiff med flere. Dette er store og sterke hunder, hvis atferd gjerne er rolig og avbalansert.

Territorialvoktere[rediger | rediger kilde]

Kasakhstansk gjeter på patrulje.
Azawakh på jobb

Territorialvoktere har i varierende grad en konfronterende atferd. Slike hunder får en annen type trening og er i mindre grad knyttet til buskapen enn flokkvoktere, men heller til et begrenset territorium. Territorialvoktere brukes også til såkalt patruljerende vokting, der hundene følger en gjeter. Territorialvoktere vil angripe rovpattedyr og andre inntrengere som blir for nærgående husdyra, folkene eller eiendom og løsøre. Mange typiske territorialvokterraser er også gode jakthunder.

Ovtcharkaene og Serra da Estrelahund er eksempler på molossere som ofte brukes som territorialvoktere. Aidi er et eksempel på en territorialvokter som også er en utmerket jakthund. Den er mellomstor og har en godt utviklet luktesans. I sitt naturlige habitat i Atlasfjellene i Nord-Afrika er det ikke uvanlig å se denne hunden jakte småvilt sammen med sloughi. Aidien brukes til å spore opp viltet, mens den hurtige sloughien innhenter og nedlegger det.

I land utenfor Europa benyttes også noen hurtige mynder som territorialvoktere, spesielt azawakh, men også tazi, sloughi og flere asiatiske mynder brukes. Alle er utmerkede jakthunder. Treningsmønsteret er det samme, men disse rasene er i større grad rovlystne i sin atferd overfor mennesker og dyr som ikke tilhører flokken. De vokter et territorium (som kan være nomadisk) i flokk og samarbeider om å jage vekk eller drepe inntrengere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]