Bouvier des flandres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bouvier des flandres
Bouvier, flamsk kveghund, belgisk kveghund
Bouvier des flandres
Bouvier des Flandres med halekupering
Hundetype kveghund, bruks-, hyrde og gjeterhunder
Opprinnelse Flandern (Belgia/Frankrike)
Egenskaper brukshund, familiehund
Forventet livsløp 8–11
Størrelse Stor (27–40 kg)
Passer for Erfarne, aktive
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 2
AKC Herding
CKC Herding
KC Working
UKC Herding
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Bouvier des flandres (FCI #191) er en stor og meget kraftig hund, med opprinnelse fra Flandern i Belgia og Frankrike. Den er også kjent som flamsk kveghund, av og til også som belgisk kveghund.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Bouvier des flandres

Bouvier des flandres' opprinnelse er uklar, men den har sitt utspring i de flamske grensestrøkene mellom Belgia og Frankrike og blir derfor regnet som en fransk–belgisk hunderase. Navnet betyr rett og slett (horn)kveghund fra Flandern, men det var først et godt stykke ut i 1930-åra at dette navnet festet seg ved rasen. Før den tid gikk denne hunden en periode under navnet bouvier des roeseloare, noe som indikerer en opprinnelse fra Roeselare (fransk = Roulers) sør i Belgia. Dette har imidlertid ikke latt seg bekrefte med sikkerhet.

Som hunderase er bouvier des flandres trolig et resultat av kryssavl mellom flere ulike raser, kanskje lokale. Noen har hevdet at typen kom til Flandern alt under den spanske invasjonen, men dette har på ingen måte latt seg bekrefte. Andre mener at barbet, lokale molossere og picard har spilt en vesentlig rolle for utviklingen. Noen også at beauceron og griffon nivernais ligger i blodslinjene. Mer trolig er det imidlertid at briard inngår, men ingen vet med sikkerhet særlig mye om akkurat disse tingene.

Det først man finner om denne hunden i skriftlige kilder stammer fra ei belgisk bok om hunderaser, skrevet av professor Reul i 1895. Han var fra Gand i Belgia og benyttet ikke benevnelsen bouvier i sin beskrivelse, men han beskriver en kveghund som til forveksling er nærmest identisk med dagens hund. Dessverre finnes det ingen bilder i boken som kan bekrefte dette. Et år tidligere kom det også ut ei annen bok om belgiske hunderaser, men der finner man ingen hund som passer til denne beskrivelsen. Der fantes imidlertid bilder, men heller ingen av de passer. Man kan derfor ikke hevde annet enn at rasen trolig oppsto på slutten av 1800-tallet, trolig i 1890-åra.

Under første verdenskrig holdt rasen på å dø ut. Den hadde oppgaver ved fronten, der den blant annet ble mye brukt til såkalt rapportering og budføring og led store tap, uten at det var særlig mye oppdrett på denne tiden. Den ble reddet av flamske soldater som bragte med seg overlevende hunder hjem, som i sin tur dannet stammen for oppdrettet i mellomkrigsåra. Også under andre verdenskrig led rasen store tap, men ikke av samme årsak i følge noen. Det fortelles nemlig at Adolf Hitler hadde hørt om denne modige hunden og ville undersøke om den var egnet som vakthund for de tyske styrkene. Ved en anlednig ønsket han å treffe en slik hund, men da han ville klappe den skal den ha bitt ham i hånden. Hitler mente derfor at den var uegnet og ga ordre om at rasen skulle skytes der den ble oppdaget. Det skal påpekes at selv om historien med Hitler kan være sann, så finnes det ingen dokumentasjon som kan bekrefte den. Den bør derfor tas med «en klype salt».

Hunderasen ble første gang vist på en hundeutstilling i 1910, men da under navnet bouvier des roulers. Den belgiske stamboken ble åpnet i 1913, da fire hanner og fire tisper ble registrert. Først i 1935 dukker navnet bouvier des flandres opp. Den første fransk-belgiske rasestandarden kom i 1937, men denne ble siden revidert. FCI fastla den endelig i 1965.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Bouvier er en kvadratisk stor, kompakt og meget krafting og muskuløs hund av molossertype. Hannene blir normalt 62–68 cm (idealhøyde er 65 cm) i skulderhøyde og veier gjerne 35–40 kg eller mer. Tispene blir normalt 59–65 cm (idealhøyde er 62 cm) i skulderhøyde og veier gjerne 27–35 kg.

Tidligere var det vanlig å kuppere både ørene og halen på denne hunden, men dette er når forbudt i svært mange land, blant annet i Norge. Pelsen er rikelig og vokser. Både dekkhår og underpels skal gi god beskyttelse for et veklsende klima. Dekkhårene er strie, og spesielt stri på ryggen, tørre og matte, og skal verken være for kort eller for lang (ca. 6 cm er normalt). Den skal være lett og rufset, men ikke krøllet og ullen. Underullen skal være fin og tett. Pelsfargen er grå, ofte med brindel eller sorte hårspisser. Den kan variere fra lysere grå til koksgrå og nærmest sort, selv om sistnevte ikke er å forestrekke. Lyse utvaskede farger er også uønskelige.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Bouvier des flandres er en god og allsidig brukshund og familiehund, som opprinnelig ble avlet gårdshund og gjeterhund for kveg. Den tilhører som sådan den typen gjeterhunder som arbeider selvstendig.

På grunn av den kvadratiske anatomien og den meget muskuløse bygningen utgjør rasen også en ypperlig kløvhund og trekkhund, som godt tåler vårt norske klima. Den har også kvaliteter som vakthund og kan med fordel brukes til en rekke forskjellige aktiviteter innen hundesport. Rasen har en godt utviklet luktesans og egner seg derfor godt som sporhund eller ettersøkshund. I de senere årene har rasen også vært stadig oftere å se som utstillingshund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Bouvier des flandres kalles ofte en enmannshund, fordi den gjerne knytter sterke bånd til en bestemt person, men den har også en rekke flotte egenskaper som familiehund, spesielt i en aktiv og sportsinteressert familie.

Som familiehund er den modig, forstandig og rolig, men gjerne svært energisk og meget utholdende. Noen vil også kanskje kalle den litt egen og sta, så den er kanskje ikke et typisk valg for en førstegangseier. Den regnes imidlertid som oppmerksom, letthåndtert og føyelig for de som har litt erfaring, men den krever en god del mosjon og passer derfor best som familiehund hos aktive mennesker. Den bør også ha en tydelig leder, som vet å gi den såvel fysiske som psykiske utfordringer i hverdagen, men den må ikke domineres. Man må dessuten påregne noe pelsstell.

Annet[rediger | rediger kilde]

Pelsen krever endel stell. Den må blant annet trimmes/strippes regelmessig (ca. 4 ganger årlig) og børstes minst to ganger hver uke, av og til oftere.

Den tidligere presidenten i USA, Ronald Reagan hadde en bouvier des flandres kalt Lucky.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bouvier des Flandres – bilder, video eller lyd