Dogo canario

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dogo canario
presa canario, perro de presa canario, kanarihund m.m.
Dogo canario
Hundetype kveghund, molosser, vakt- og vokterhunder
Opprinnelse Kanariøyene (Spania)
Egenskaper vakthund, familiehund
Forventet livsløp 8-10
Størrelse stor (40-65 kg)
Passer for meget erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 2 seksjon 2
AKC FSS (presa canario)
CKC Sjekk
KC Sjekk
UKC Guardian (presa canario)
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Dogo canario (FCI #346, provisorisk akseptert) kalles også presa canario og er en molosser av doggetype som stammer fra Kanariøyene (Spania).

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Dogo canario er en hund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria i øygruppen Kanariøyene. Mange kynologer mener at dogo canario er et resultat av paringer mellom den lokale hundetypen majorero og molossere som ble ført til øyene. Slike paringer førte til at det oppsto en gruppe med mellomstore mastiff-lignende hunder på øyene, som gjennomgående enten var rødbrune eller brindlet i fargen med hvite markeringer. Antallet slike hunder økte kraftig i det 16. og 17. århundre, og det finnes et ukjent antall referanser til dem i de lokale registerene på øyene, der typen i hovedsak nevnes som vakthund og kveghund.

På begynnelsen av 1980-tallet var rasen nærmest utdødd, men det fantes noen entusiaster på Tenerife som satte igang et program for å redde kanarihunden. Det ble dannet en raseklubb, og en offisiell standard ble publisert den 24. januar 1986. Historien fra 1940-tallet viser til at rasen kan ha blitt brukt som kamphund, men omfanget er ukjent. Hovedsakelig ble hunden brukt som gårdshund og til hjelp for slaktere.

Presa canario[rediger | rediger kilde]

Det eksissterer også en hund som kalles presa canario, men det hersker uenighet omkring hvorvidt dette er samme hund eller ikke. Presa canario har en annen rasestandard enn dogo canario i hjemlandet, blant annet med maksimalvekt. Sort utfarging tillates også av spanske myndigheter, som ikke anerkjenCecsy 21. jan 2009 kl. 22:13 (CET)ner dogo canario som en opprinnelig spansk hunderase.

Presa canario mangler imidlertid internasjonal anerkjennelse av FCI, men den anerkjennes lokalt i Spania av Real Sociedad Canina de España (RSCE), som er medlem i FCI, og Federacion Cinologica Española (FCE). Begge er private organisasjoner som er lovlig aksepterte som stambokregistre av det spanske landbruks-, fiskeri- og ernæringsdepartementet (Ministerio de Agricultura). Det betyr i praksis at både RSCE og FCE kan stambokføre hunderaser i henhold til spansk lov om opprinnelse (Libro de Origines Espanol eller LOE).

RSCE aksepterer imidlertid både dogo canario og presa canario, men som to forskjellige raser. Dette er ikke i samsvar med spanske myndigheters syn, noe som har ført til en delikat situasjon mellom RSCE og departementet i hjemlandet. Ministerio de Agricultura har sendt RSCE en offisiell note om forholdet.

Mange mener at dogo canario og presa canario er varianter av samme hund, men siden ingen av dem har en egen DNA-profil, lar det seg vanskelig dokumentere i øyeblikket. Noen mener også at alano (med opprinnelse fra den iberiske halvøya) er en variant av samme hund, men den aksepteres som en selvstendig rase av spanske myndigheter.

I Norge har presa canario en hundeklubb men denne aksepteres ikke av NKK da den tilhører NHL.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Dogo canario er en glatthåret, meget stor og muskuløs hund med atletisk kroppsbygning. Pelsen har meget stive, grove dekkhår som ligger glatt til kroppen, som ellers mangler underull (noe underull kan forekomme på halsen og baklårene). Når hunden er allert dannes det rynker i pannen. Huden er tykk og elastisk, halshuden løs. Halen bæres hengende og kan rekke til hasene. I mange land er det vanlig med ørekupering, men dette er forbudt i Norge.

Alle fargenyanser av brindlet tillates (fra varm mørkebrun til blond eller blekgrå). Alle nyanser av brun (fra rødbrun til sandfarget) tillates. Hvite markeringer i brystet, nakke/strupe, frambena og tærne på bakbena tillates, men bør vøre minimale.

Hannen skal i følge rasestandarden veie minst 50 kg og ha en skulderhøyde på 60-65 cm. Tispa skal veie minimum 40 kg og ha en skulderhøyde på 56-61 cm. Rasestandarden tolererer +/- 1 cm i mankehøyde på rasetypiske individer.

I henhold til FCIs rasestandard eksiterer det ingen øvre vektgrense for dogo canario. Presa canario skal imidlertid ifølge spanske myndigheter veie 45-57 kg som hann og 40-50 kg som tispe. I tillegg aksepteres altså fargen sort.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Rasen er en utmerket brukshund med en rekke egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for erfarne hundefolk.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Dogo canario er normalt rolig innendørs, men den passer best til erfarne hundeeiere. Hundene går godt overens med barn og er av en veldig lojal type. Hundene kan være noe skeptiske til fremmede og har et sterkt vokterinstinkt. Dogo canario kan være dominant overfor andre hunder av samme kjønn og noen ganger også mot motsatt kjønn, av denne grunn er det viktig at de sosialiseres fra tidlig alder.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]