Sentralasiatisk ovtcharka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sentralasiatisk ovtcharka
Sentralasiatisk gjeterhund, alabai, alabaj
Sentralasiatisk ovtcharka
Hundetype vakt- og vokterhunder, molosser
Opprinnelse Russland (Sentral-Asia)
Egenskaper vokterhund, vakthund
Forventet livsløp 7-9
Størrelse gigantstor (fra 40 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gr. 2 Sek. 2
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Sentralasiatisk ovtcharka (FCI #335, Sredneasiatskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra de sentralasiatiske steppene, der typen har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Rasen er også kjent som alabai eller alabaj. Russland regnes som hunderasens hjemland.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka, hann
Tispe med valper

Ovtcharka betyr gjeterhund, men sentralasiatisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Typer har vært spesielt populær blant bønder som sliter med predasjon fra store rovpattedyr, spesielt ulv (Canis lupus). Den stammer fra området mellom steppene mellom Uralfjellene i Russland, Kaspihavet, Tyrkia og det vestre Kina i øst. Dette innbefatter områder i mange land.

Når og hvor typen oppsto vet man ikke, men den regnes som svært gammel. I sitt tradisjonelle miljø vil normalt bare et par utvalgte valper få leve opp fra hvert kull. Slik sikrer man at de beste valpene får nok tilgang på næringsrik melk fra mora, de første ukene etter valpingen. Kunnskapen om denne utvelgelsesprosessen går i arv fra far til sønn. Når valpene blir litt eldre blir de sluppet sammen med sauene, som de vokser opp sammen med. Samtidig kupperes ører og hale (forbudt i Norge og mange andre land). Kupperingen skjer av rent praktiske årsaker, da ører og hale er svært utsatte om hundene kommer i kamp med ulv. Valpene knytter nære bånd med sauene under oppveksten og vil vokte og beskytte disse siden i livet, om nødvendig med livet som innsats. I Asia blir denne hundetypen også benyttet som regulær kamphund av mange.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka er en stor og tung og meget kraftfull molosser av fjelltypen. Den finnes i to pelstyper, en langhåret (7-8 cm pels) og en middels langhåret (3-5 cm pels). Begge utvikler tett underull og tåler godt kulde ved tilvenning.

Tispene skal minst måle 60 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. Rasen veier typisk 40-70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid betydelig mer. Kuppering av hale og ører forekommer i visse regioner, men er forbudt i mange europeiske land.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka har ypperlige bruksegenskaper som vokterhund, vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Vokteregenskapene til denne hundetypen har blitt spesielt utviklet for pass av buskap i områder der det ferdes store rovpattedyr, som ulv og bjørn. Den er ikke en typisk familiehund, men for de rette vil den også kunne bli en god familiehund. Familiehundegenskapene lar seg imidlertid vanskelig kombinere med gode vokterhundegenskaper.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte, med god erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell, avhengig av typen. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes, også ovenfor fremmede barn. På grunn av sine sterke beskyttelseinstinkter, bør hunden være under nøye oppsyn i kontakt med fremmede barn. De samme instinktene gjør den dog til en svært dyktig vokterhund.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sentralasiatisk Ovtcharka - stor hunderase fra Russland». 1. oktober 2014. Besøkt 24. desember 2014.