Podencoer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Podengo Portugues.jpg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Podencoer er en gruppe spisshunder som regnes som primitive og trolig er nært beslektet med mynder. Slike hunder finnes opprinnelig i kyststrøkene rundt det nordlige Middelhavet, fra Kreta, Malta og Italia med Sicilia, Sardinia og Pelagieøyene i øst til Frankrike med Korsika, Portugal og Spania med Balearene og Kanariøyene i vest.

Gruppen[rediger | rediger kilde]

Gruppen utmerker seg gjennom å ha en tilnærmet lik anatomi innad, selv om de varierer mye i størrelse. Slektskapet til mynder og pariahhunder er trolig svært nært. Mange steder i verden blir de også regnet som mynder, eller en gren av myndene, for eksempel i Storbritannia og USA. Alle rasene i gruppen har en slank strømlinjeformet kropp, med et forholdsvis dypt og smalt bryst og godt opptrukket buklinje. Hodene er tilnærmet pyramideformet, skallen er lang og relativt flat, og alle hundene har triangulære stående ører, som i størrelse varierer fra mellomstor til store. I likhet med myndene bærer også podencoene halen hengende som en sabel når de ikke løper, jakter eller er opphisset.

Opphav og avstamming[rediger | rediger kilde]

Kynologer og forskere har en teori om at disse hundene, eller kanskje stamfaren deres, kom til disse strøkene med sjøfarende handelsreisende for mer enn 2000 år siden. Kanskje var det fønikerne som bragte de med seg på sine ferder vestover. Typen er imidlertid mye eldre, kanskje nærmere 5000–6000 år gammel eller mer. Det er i så måte funnet en rekke grottetegninger av lignende hunder i både Egypt og i Midtøsten. Urhunden tesem står i så måte sentralt, uten at noen kan bevise et slektskap med denne. Kynologene ser imidlertid på denne urhunden som selve opphavet til både podencoene og myndene.

Trolig har slike hunder en gang i tiden vært forholdsvis likt spredd i strøkene rundt Middelhavet, men i dag er de mest vanlig på øyene og i kyststrøkene nordvest i dette havområdet. Dette kan ha sammenheng med arabernes inntog i Nordafrika å gjøre, siden disse for det meste var muslimer. Blant disse ble nemlig ikke alle hundetyper akseptert, og det kan ha ført til at denne typen hunder ble fortrengt.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Podencoene har myndenes smekre kropp og hurtighet og pariahhundens utholdenhet og evne til å jakte med både syn, lukt og hørsel like aktivt. Gruppen som sådan er utpregede jakthunder som gjennom århundrer vært benyttet til småviltjakt, og da spesielt til jakt på kanin og hare. Disse hundene kan imidlertid også med fordel brukes til jakt på annet vilt, herunder også fugl og storvilt. Mange av rasene vil kunne utgjøre en ypperlig ledhund, siden de normalt er meget stillferdige utenfor sitt naturlige domene. De har ypperlig luktesans og meget gode egenskaper som sporhund.

Podecoene har også en rekke andre flotte egenskaper, blant annet som brukshund og innen en rekke former for hundesport. De er svært spenstige og meget hurtige. Rasene har også naturlige egenskaper som vakthunder, i det de fleste er reserverte og skeptiske til fremmede. De regnes imidlertid som ypperlige familiehunder.

Hunderaser i gruppen[rediger | rediger kilde]

Listen nedenfor er ikke nødvendigvis komplett.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rasen regnes av mange for å være en fransk versjon av podenco ibicenco og anerkjennes ikke som egen rase.
  2. ^ Rasen er svært lite kjent, men har trolig mange likheter med faraohund. Den anerkjennes ikke som egen rase.
  3. ^ Rasen regnes ofte inn blant podencoene, men den har mer til felles med regulære pariahhunder anatomisk. Den anerkjennes lokalt i Hellas.
  4. ^ Rasen ble anerkjennes lokalt i Spania
  5. ^ Rasen ble anerkjent lokalt i Spania 2. august 2001
  6. ^ Rasen regnes av de fleste for å være en lokal variant av podenco andaluz. Den er ikke anerkjent som egen rase.