Densitet

Densitet , også benevnt massetetthet eller egenvekt, er masse per volum.

Den avledede SI-enhet for densitet er $\mbox{kg} \cdot \mbox{m}^{-3}$

Hvis et stoffs densitet er mindre end en væskes densitet, kan stoffet flyte på væskeoverflaten. Hvis stoffet har en større densitet, synker det ned i bunnen av væsken. Det sees bort fra væskens overflatespenning. Denne oppdriften kalles Arkimedes lov etter den greske matematiker og fysiker Arkimedes.

Densiteten er temperaturavhengig, da de fleste stoffer utvider seg ved oppvarming og trekker seg sammen ved avkjøling, uten at massen endres. For gassers vedkommende er densiteten også trykkavhengig, idet gassers volum bestemmes av kombinasjonen av trykk og temperatur. Når man oppgir densiteten, bør man derfor også alltid angi ved hvilken temperatur, og for gassers vedkommende også ved hvilket trykk, densiteten er målt.

Innhold

1 Formel
2 Forskjellige stoffers densitet og yttergrenser
3 Astronomiske densiteter
4 Se også
5 Kilder/referanser
6 Ekstern henvisning

[rediger] Formel

Massen og vekten blir i daglig tale ofte forvekslet. Massen av et stoff er uavhengig av gravitasjonens størrelse. Massen måles i kg (eller gram) – og vekten, som måles i Newton, av f.eks. et 1 kg lodd, er forskjellig ved forskjellige gravitasjonsstørrelser. Derfor:

$densitet = {\mathrm{masse} \over \mathrm{volum}}$

For eksempel, hvis massen er 200 g og volumet er 1000 cm³, finner man densiteten slik:

$densitet = {{200 g} \over {1000 cm^3}} = 0,2 g/cm^{3} = 0,2 g{\cdot}cm^{-3}$

[rediger] Forskjellige stoffers densitet og yttergrenser

Sortert etter stofftype og dernest densitet:

Stoff	fase ved 101,325 kPa (=1 atm), 20°C	densitet (x1 000kg/m³ eller g/cm³)
Grunnstoffer - faste metaller
Osmium-192 (en av de høyeste densiteter)	fast	> 22,65
Iridium (en av de høyeste densiteter)	fast	22,65
Osmium (en av de høyeste densiteter)	fast	22,61
Platina	fast	21,45
Gull	fast	19,3
Uran	fast	18,7
Bly	fast	11,34
Sølv	fast	10,5
Kobber	fast	8,93
Jern (rent)	fast	7,88
Tinn	fast	7,30
Sink	fast	7,13
Titanium	fast	4,49
Aluminium	fast	2,7
Magnesium	fast	1,74
Kalsium	fast	1,55
Lithium (laveste densitet)	fast	0,53 (ville flyte i vann, men vil reagere voldsomt)
Metallegeringer
Amalgam	fast	11,6
Bronse	fast	8,8–8,9
Nysølv	fast	ca. 8,7
Messing	fast	8,4–8,7
Rustfritt stål 18Cr-8Ni	fast	8,03
Stål	fast	ca. 7,8–7,847
Støpejern	fast	7,6
Aluminium bronse	fast	7,45
Faste grunnstoffer - ikke-metaller
Diamant (krystallint kullstoff)	fast	3,52
Silisium	fast	2,33
Grafitt (kullstoff)	fast	2,2–2,26
Amorft kullstoff	fast	2,0
Svovel	fast	2,0
Faste massive ikke-grunnstoffer - ikke-metaller
Tannemalje	fast	2,97
Granitt	fast	1,74–2,98 typisk 2,75
Basalt	fast	(0,7)2,7–3,3^[1]
Kvarts	fast	2,65
Fettsten	fast	2,5–2,8
Glass DIN 60001: GL	fast	2,4–2,8
Betong	fast	1,75–2,4 typisk 2,3
Bordsalt	fast	2,2
Tann (dental)	fast	2,14
Is (Vann)	fast t<0°C	0,917
Parafin	fast	0,9
Faste ikke-massive porøse ikke-grunnstoffer - ikke-metaller (luftholdige)
Polystyrol	fast, porøs	?
Stentøy	fast, porøs	?
Glassull	fast, porøs	?
Stenull	fast, porøs	?
Teglsten tegl	fast, porøs	?
Akustikksten (mursten med vannrette huller)	fast, porøs	?
Hulsten (mursten med lodrette huller)	fast, porøs	?
Mineralull	fast, porøs	?
Skrivekritt (Kalk) CaCO₃	fast, porøs	?
Marmor (Kalk) CaCO₃	fast, porøs	2,7–2,79
Limsten (Kalk) CaCO₃	fast, porøs	1,76–2,62
Gips CaSO₄·2H₂O	fast, porøs	2,31–2,33
Sandsten	fast, porøs	2,119–2,284
Porselen (dental)	fast, porøs	ca. 2,05
Mursten	brent ler, porøs	1,2–1,8 (tørt)
Lava Pimpesten	fast, porøs	1,0–1,4 (tørt)
Lettbetong (=gassbetong iflg. «Databogen» s. 148)	fast, porøs	0,78–1,25 (tørt)
Gassbetong (=lettbetong iflg. Databogen s. 148)	fast, porøs	0,55 - 0,7 iflg. Databogen s. 148 under "Byggematerialer"
Leca-blokk^[2]	brent leire, fast, porøs	0,6
alulight AlSi₁₂	fast, porøs	0,33
Flamingo, styropor (oppskummet polystyren)	fast, porøs	0,01–0,045
Polyurethan skum PUR skum	fast, porøs	0,03; annen kilde 0,4–1,2 (uoppskummmet?)^[3]
aerogel (beste elektriske-, lyd- og varmeisolatorer)	fast, porøs, nanoporer	fra 0,003 (2–3 ganger luft)–0,6
Flytende grunnstoffer
Kvikksølv	flytende	13,6
Brom	flytende	3,12
Flytende ikke-grunnstoffer
Glycerin	flytende	1,26
Tungt vann	flytende	1,103
Melk	flytende	ca. 1,03
Vann	flytende	1,000
Benzol	flytende	0,88
Olje	flytende	0,8
Etanol (sprit)	flydende	0,79
Bensin	flytende	0,66
Luftformige grunnstoffer
Radon (høyeste gassdensitet)	gass	9,73 kg/m³ (= 9,73 g/liter)
Xenon	gass	5,88 kg/m³ (= 5,88 g/liter)
Klor	gass	3,21 kg/m³ (= 3,21 g/liter)
Argon	gass	1,78 kg/m³ (= 1,78 g/liter)
Fluor	gass	1,7 kg/m³ (= 1,7 g/liter)
oksygen	gass	1,43 kg/m³ (= 1,43 g/liter)
nitrogen	gass	1,25 kg/m³ (= 1,25 g/liter)
Neon	gass	0,901 kg/m³ (= 0,901 g/liter)
Helium-4	gass	0,1787 kg/m³ (= 0,1787 g/liter)
Helium-3 (sjeldent)	gass	0,13456 kg/m³ (= 0,13456 g/liter)
hydrogen (laveste gasdensitet)	gass	0,09 kg/m³ (= 0,090 g/liter)
Luftformige ikke-grunnstoffer
Svoveldioksyd	gass	2,93 kg/m³ (= 2,93 g/liter)
Kulldioksyd	gass	1,98 kg/m³ (= 1,98 g/liter)
Atmosfærisk luft	gass	1,29 kg/m³ (= 1,29 g/liter)
acetylen	gass	1,17 kg/m³ (= 1,17 g/liter)
ammoniakk	gass	0,77 kg/m³ (= 0,77 g/liter)

[rediger] Kunststoffer

Stoff	fase ved 101,325 kPa (=1 atm), 20°C	densitet (x1 000kg/m³ eller g/cm³)
Kunstfibre og blandingsmaterialer (tørt)
Styren	kunstfiber	?
Elastikk	kunstfiber	?
Sykkelslange	kunstfiber	?
Bildekk	kunstfiber	?
Ballonggummi	kunstfiber	?
Kevlar	kunstfiber	?
Dacron	kunstfiber	?
Lycra	kunstfiber	?
Viskose DIN 60001: CV	kunstfiber	?
Glassfiber DIN 60001: GL	kunstfiber	2,4–2,8
Teflon PTFE	kunstfiber	2,1; annen kilde 2,15^[4]
Hård polyvinylklorid DIN 60001: PVC, CLF	kunstfiber	1,38–1,55^[5]
Polyester DIN 60001: PES	kunstfiber	1,38
Bløt polyvinylklorid DIN 60001: PVC, CLF	kunstfiber	1,16–1,35^[6]
Akryl DIN 60001: PAN	kunstfiber	1,15–1,17
Polyamid Nylon DIN 60001: PA	kunstfiber	1,04–1,14
Polystyren, PS	fast	1,05^[7]
ABS-plast	kunstfiber	1,05^[8]
Polyethylen HDPE = PEH?	kunstfiber	0,95–0,97^[9]
Polyethylen DIN 60001: PE = PEL?	kunstfiber	0,91–0,94^[10]
Polypropylen DIN 60001: PP	kunstfiber	0,91; 0,9^[11]

[rediger] Naturfibre

Stoff	densitet (x1 000kg/m³ eller g/cm³)
Naturfibre: Papirtyper og naturstoffer Nyhugget har ca. 50% vand.
Bomull DIN 60001: CO	?
Ull DIN 60001: WO	?
Alpakka DIN 60001: WP	?
Kokos DIN 60001: CC	?
Angoraull DIN 60001: WA	?
Kamel DIN 60001: WK	?
Kanin DIN 60001: WN	?
Kashmir-ull DIN 60001: WS	?
Lama DIN 60001: WL	?
Yak DIN 60001: WY	?
Alm. sponplate	?
Alm. kopipapir	?
Alm. papp	?
Alm. rispapir	?

[rediger] Tre

Stoff	densitet (x1 000kg/m³ eller g/cm³)
Tre: Papirtyper, tresorter og barksorter Nyhugget tre har ca. 50% vann.	vannmettet 30% vann	tørt 12% vann (MC)	ovntørt
Ibenholt (Diospyros)	?	ca. 1,18	?
Sypress	?	?	?
Rosentre	?	?	?
Jerntre synker i vand	?	1,11–1,33	?
Teak afrikansk	?	0,98	?
Bøk (Fagus sylvatica)	?	ca. 0,8	?
Alm. MDF (medium-density fiberboard)	?	0,68–0,76	?
Eik	?	typisk 0,72	?
Mahogni	?	0,705	?
Eik fra sentraleuropa	?	typisk 0,69	?
Ask (Fraxinus excelsior)	?	typisk 0,69	?
Teak indisk	?	0,66–0,88	?
Bjørk (Betula spp.)	?	typisk 0,672	?
Ekte gummitre (Hevea brasiliensis)	?	0,65	?
Valnøttre (Juglans regia)	?	typisk 0,64	?
Furu (Pinus sylvestris)	?	0,5-0,55	?
Kirsebærtre (Prunus avium)	?	typisk 0,6	?
Glansbladet Hegg (Prunus serotina)	?	typisk 0,5	?
Lerketre (Larix decidua) (Larix europea)	?	typisk 0,59	?
Lerketre, sibirisk (Larix siberica)	?	0,7–0,8	?
Libanon-Ceder (Cedrus libani)	?	0,49–0,57 typisk 0,56	?
Cedertre (Toona australis)	?	0,18–0,455	?
Cedertre (Cedrela mexicana)	?	0,293	?
Kork	?	0,12–0,3	?
Balsatre (Ochroma lagopus)	?	0,1–0,2 (typisk 0,14)	?

[rediger] Astronomiske densiteter

"Eksotiske" stoffer	densitet (× 1 000 kg/m³ eller g/cm³)
Den hypotetiske maximon-partikkelens middeldensitet	3,6 · 10⁹³
Sort hulls middeldensitet (1 kilogram, anvender Schwarzschild-radius)	7,3 · 10⁷⁶
Kvarkstjernes middeldensitet	6,53 · 10¹⁵ (?)
Nøytronstjernes middeldensitet	9,1 · 10¹³ — 2 · 10¹⁵ typisk 7 · 10¹⁴
Atomkjerne	(2,2–3,6) · 10¹⁴
Sort hulls middeldensitet (10 solmasser, anvender Schwarzschild-radius)	1,8 · 10¹⁴
Hvit dvergs middeldensitet	10⁵–10⁹, typisk 10⁷
Brun dvergs middeldensitet	typisk 10⁶
Jordens middeldensitet	5,515–5,519
Solens middeldensitet	1,4
Sort hulls middeldensitet (1 milliard solmasser, anvender Schwarzschild-radius)	0,018 (mindre densitet enn vann!)^{[trenger referanse]}

[rediger] Se også

Gramvekt

[rediger] Kilder/referanser

Duffield Timber – wood importer and sawmiller
B. Østergaard Pedersen, Fysik og Kemi leksikon : Håndbog i naturlære (1988) Odense : Skandinavisk bogforlag , ISBN 87-7501-109-3
Chemical & Physical Resistance Data for Fibres
The Physics Factbook f.eks.:
- Density of Concrete
- Density of Wood
natural-stone.com, Stonetips
Lava Pimpsten
COLLAPSING STARS (doc) Atomkernemassefylde.
Rebuttal of North and Nieto. Martin Selbrede. Hypotetisk maximons middelmassefylde.
The Element Radon
Sound Absorption. alulight international Citat: "...is non inflammable and does not release toxic gases..."

[rediger] Ekstern henvisning

Flydende vands massefylde som funktion af temperaturen no:Tetthet

[0] ritannica.com: bulk density: basalt, granite, sandstone

[1] -beton.dk: Leca.

[2] Plast Center Danmark: Polyurethan PUR

[3] Plast Center Danmark: Flourplast (PTFE, PVDF, PCTFE, FEP)

[4] Plast Center Danmark: Polyvinylchlorid PVC

[5] Plast Center Danmark: Polyvinylchlorid PVC

[6] Plast Center Danmark: Polystyren PS

[7] Plast Center Danmark: ABS-plast (Acrylonitril-Butadien-Styren plast)

[8] Plast Center Danmark: Polyethylen PE

[9] Plast Center Danmark: Polyethylen PE

[10] Plast Center Danmark: Polypropylen PP

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

Densitet

Innhold

[rediger] Formel

[rediger] Forskjellige stoffers densitet og yttergrenser

[rediger] Kunststoffer

[rediger] Naturfibre

[rediger] Tre

[rediger] Astronomiske densiteter

[rediger] Se også

[rediger] Kilder/referanser

[rediger] Ekstern henvisning

Personlig

Navnerom

Varianter

Visninger

Handlinger

Søk

Navigasjon

Prosjekt

Wikipedia

Andre

Eksternt

Lager

Utskrift

Verktøy

På andre språk