Fluks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slik kan fluks visualiseres. Ringene viser overflatens grensekant. De røde pilene står for energiladninger, og kan være strømmende partikler, subatomære partikler, lydbølger, fotoner etc. Antallet piler som passerer gjennom ringen, kalles fluks.

Fluks (fra latin: fluxus, som betyr å strømme eller å flyte) er et mål for strømmen av noe gjennom en for eksempel en flate, en åpning eller et legeme, og brukes i fysikk og anvendt matematikk. Strømmen i en ledning er altså fluksen av elektroner som passerer et tversnitt per tidsenhet (I=U/R). Fluks kan også betegne den mengde av et fluid som passerer et tverrsnitt per tidsenhet (Fluks=ΔP/R). Vektorfelt kan for eksempel beskrive hvordan et fluid strømmer. Ved å vite hastighetsvektorene til et fluid i rommet, kan man ved ulike integraler beregne fluksen til fluidet, eksempelvis finne ut hvor stor masse av en gass som passerer gjennom en åpning i et rom.

Fluks ble først brukt av Michael Faraday om magnetisk fluks, men brukes idag mer generelt.

Energifluks er overflate-bombardemens-rate av energi. Energifluksen mot en flate angir hvor mye energi som stråler inn mot flaten per tidsenhet, og måles i watt per kvadratmeter (W/m²).