Den spanske selvstendighetskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Guerra de la Independencia Española
Konflikt: Napoleonskrigene
Guerra de la Independencia Española
Andre mai 1808 eller Mamelukenes angrep av Francisco Goya avbilder opprøret som startet krigen.
Kartet under viser de franske styrkenes frammarsj på den iberiske halvøy.
Dato 2. mai eller 27. oktober 1808-17. april 1814
Sted Den iberiske halvøy og Sør-Frankrike
Resultat
Alliert spansk-britisk-portugisisk seier og uavhengighet; Valençay-traktaten (Ferdinand VII gjeninsettes); freden i Fontainebleau (Napoléon abdiserer, slutten på det franske keiserriket) med fransk nederlag i napoléonskrigene.
Parter
Spanias flagg Spania
Portugals flagg Portugal
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Kommandanter
Spanias flagg Francisco Javier Castaños
Spanias flagg José de Palafox y Melci
Spanias flagg Gregorio García de la Cuesta
Spanias flagg Joaquín Blake y Joyes
Spanias flagg Miguel Ricardo de Álava
Storbritannia Arthur Wellesley
Storbritannia John Moore
Portugals flagg William Carr Beresford
Portugals flagg Bernardino Freire
Frankrike Napoléon I
Frankrike Joseph Bonaparte
Frankrike Jean-Andoche Junot
Frankrike Jean-de-Dieu Soult
Frankrike André Masséna
Frankrike Louis Gabriel Suchet
Frankrike Joseph Mortier
Guerra de la Independencia Española

Den spanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de la Independencia Española; fransk: Guerre d'indépendance espagnole eller Guerre d'Espagne – Spania-krigen), også kalt (den iberiske) halvøyskrigen (portugisisk: a Guerra Peninsular; spansk: la Guerra Peninsular; engelsk: the Peninsular War) var en konflikt mellom Napoléons første franske keiserdømme og de allierte maktene Spania, Det forente kongerike Storbritannia og Irland og Portugal utkjempet for kontrollen over den iberiske halvøya som en del av napoleonskrigene. Krigen kan regnes fra franskmennenes invasjon av Portugal i 1807 eller av Spania og det etterfølgende opprøret der i 1808 fram til 1814, da den sjette koalisjonen beseiret Napoléon.

Krigen brøt ut i 1808 med et opprør som begynte 2. mai i Madrid, og dette ble etterfulgt av Napoléons personlige felttog i Spania fra oktober 1808 til januar 1809. Spania hadde fra 1796 fram til krigens begynnelse vært en av Frankrikes allierte mot koalisjonsmaktene i de franske revolusjonskrigene og napoléonskrigene.

Den spanske frigjøringskampen ble en av de første, og også en av de mest suksessfulle nasjonale eller totale kriger og markerte også opprettelsen av store geriljaer (fra Guerra de guerrillas – krig av små kriger), hvorfra blant annet norsk har lånt ordet. Mens de franske okkupasjonsmakten ødela den spanske administrasjonen og avsatte den nye spanske kongen Ferdinand VII til fordel for Napoléons bror Joseph Bonaparte, noe som førte til at de spanske myndighetene løste seg opp i uenige provinsielle juntaer – først i 1810 ble en gjenopprettet nasjonal regjering, Cádiz-cortesen, opprettet i Cádiz – som viste seg ute av stand til å rekruttere, trene og utstyre effektive hærstyrker, førte Napoléons manglende evne til å pasifisere spanjolene til at spanske, britiske og portugisiske styrker kunne sikre Portugal etter den franske invasjonen av landet i 1808 og angripe de franske styrkene på den portugisiske grensa mens de spanske guerrilleros svekket de franske soldatene i det okkuperte Spania. Samarbeidet mellom disse irregulære og de regulære allierte styrkene hindret Napoléons marskalker fra å betvinge de opprørske spanske provinsene.

Årene med krig i Spania slet gradvis ut Napoléons berømte Grande Armée. Selv om de franske arméene ofte seiret i slagene under krigen, ble deres kommunikasjon og forsyninger stadig testet, og enhetene deres ble stadig skåret av, plaget og overveldet av partisaner. Til tross for at den spanske hæren var blitt beseiret og nesten gått til grunne klarte ikke franskmennene å endelig ødelegge den og partisanene fortsatte å ubarmhjertig jage franskmennene. 1812 ble et vendepunkt i den spanske uavhengighetskrigen, året franskmennene bestemte seg for å annektere Catalonia uten å vinne catalanernes støtte og året Frankrike ble alvorlig svekket etter den fransk-allierte hæren hadde blitt ødelagt under dens avgjørende invasjon av Russland, og en kombinert alliert hær under Arthur Wellesley rykket fram fra Portugal og befridde Madrid. Den franske marskalken Jean-de-Dieu Soult ledet den utslitte og demoraliserte franske hæren i et kjempende tilbaketog over Pyreneene og inn i Sør-Frankrike vinteren 1813. Wellington fortsatte sitt felttog inn i Frankrike fram til etter Napoléon hadde abdisert etter nederlaget i krigen mot den sjette koalisjonen.

Krig og revolusjon mot Napoléons okkupasjon førte til at Cádiz-rådet vedtok den spanske 1812-grunnlova, som senere ble en del av grunnmuren i europeisk liberalisme.

Andre navn på denne konflikten er la Guerra del Francès (franskmennenes krig) i Catalonia og Invasões Francesas (de franske invasjonene) i Portugal. Krigsbyrden ødela den sosiale og økonomiske strukturen i Portugal og Spania og varslet om en periode med sosial uro, politisk ustabilitet og økonomisk stilleståendhet. Ødeleggende borgerkriger mellom liberale og absolutistiske fraksjoner ledet av offiserer med erfaring fra halvøyskrigen truer Iberia fram til omtrent 1850. En annen konsekvens av de uhåndterlige krisene og sammenbruddet etter invasjonene, revolusjonene og gjeninnsettelsene var begynnelsen på en revolusjonsbølge i Latin-Amerika som besto av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene i de spanske koloniene i Amerika og den brasilianske uavhengighetskrigen i det portugisiske Brasil som førte til at de tidligere iberiske kolonirikene på det amerikanske fastlandet nå fordelte seg på åtte uavhengige stater.

Angrepet på San Engracia-klosteret under den andre beleiringen av Zaragoza, malt av Louis-François Lejeune i 1827.
Grunnlovserklæringen av 1812-grunnloven av Salvador Viniegra.
Napoleon Bonaparte logo.png
Napoleon Bonaparte logo.png
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792-1815
Blücher (nach Gebauer).jpg
Jacques-Louis David - Napoleon Crossing the Alps - Kunsthistorisches Museum.jpg
1. koalisjon
Prince Joseph Poniatowski by Józef Grassi.jpg
HoratioNelson1.jpg
Johann Peter Krafft 003.jpg
Don Miguel Ricardo de Alava by William Salter cropped.jpg

2. koalisjon
3. koalisjon
Den pommerske krig
4. koalisjon
Den russisk-tyrkiske krig
Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, Prince de Ponte-Corvo, roi de Suède, Maréchal de France (1763-1844).jpg
Kutuzov by Volkov.jpg
Napoleon French Lancer by Bellange.jpg
Napoleon Swiss Grenadier in 1812 by Bellange.jpg

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Krigen med Sverige
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Den norsk-svenske krig
7. koalisjon
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Den spanske uavhengighetskrigen – bilder, video eller lyd