Kanonbåtkrigen

Kanonbåtkrigen
Konflikt: Englandskrigene
Slaget ved Alvøen mellom fregatten HMS «Tartar» og norske kanonbåter, nær Bergen 1808.
Dato	1807 – 1814
Sted	Danske og norske farvann
Resultat
Britisk seier
Parter
Danmark-Norge		Det forente kongerike

Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene 1792-1815
1. koalisjon 2. koalisjon 3. koalisjon Den pommerske krig 4. koalisjon Den russisk-tyrkiske krig Kanonbåtkrigen Finskekrigen Krigen med Sverige Halvøyskrigen 5. koalisjon Invasjonen av Russland 6. koalisjon Den norsk-svenske krig 7. koalisjon

Kanonbåtkrigen (1807 – 14) var en periode med fiendtligheter av militær art mellom unionen Danmark-Norge og kongeriket Storbritannia. Navnet antyder at mange av de danske skipene som deltok i krigshandlingene var kanonbåter. Disse var oppfunnet i 1757 av den svenske skipsbyggeren Fredrik Henrik af Chapman (9. september 1721 – 19. august 1808) hvis far, Thomas Chapman(1679), opprinnelig var engelsk sjømann.

Konstruksjon og bruk

Båtene ble konstruert som erstatning for den danske orlogsflåten som ble beslaglagt av britene etter slaget om København i 1807. De ble også brukt til kaperfart med kongelig autorisasjon i perioden som fulgte.

Kanonbåtene var rofartøyer som ble bygget i to utgaver; Kanonsjaluppen med en besetning på 76 sjømenn, bevæpnet med én kanon i baugen og én i akterstavnen; og den mindre kanonjollen med en besetning på 24 og én enkelt kanon. Båtene var avhengige av stille vær og støtte fra landsiden, og bevegelsesfriheten var begrenset av at de sjelden kunne ferdes på åpent hav, og av fremdriften med årer.

Fartøyenes foretrukne operasjonsfelt var i smult farvanne innen rekkevidde for de danske og norske kystfortene, som kunne gi en kjærkommen håndsrekning under jakten på eller flukten fra fiendtlige skip. Kanonbåtene hadde likevel flere seire i kamp med britiske orlogsskip og kunne til en viss grad beskytte sivil skipsfart til og fra landene i de syv årene konflikten varte.

Dansk-norsk kanonbåt

Det siste frie danske skip, «Prinds Christian Frederik» under kommando av kaptein C. W. Jessen, ble senket den 22. mars 1808 av to britiske krigsskip i slaget ved Sjællands Odde. Den 27. februar 1811 seilte to danske kanonbåter med ca. 1 000 mot Anholt, men måtte søke ly i Jylland under stor fare. Det siste større sjøslaget mellom Storbritannia og Danmark-Norge fant sted 6. juli 1812 ved Lyngør, der den nybygde fregatten «Najaden» ble senket av det britiske linjeskipet «Dictator» og tre kanonbrigger.

Følger

Krigen sluttet med Kielfreden 14. januar 1814. Danmark måtte avstå Helgoland til Storbritannia, og kongeriket Norge ble avstått til kongen av Sverige. Danmark fikk Svensk Pommern med Rügen, siden overlatt til Preussen i bytte med Lauenburg. En ytterligere følge var Norges selvstendighet i personalunion med Sverige etter avvisning av Kielfreden og den kortvarige krigen som førte til Mossekonvensjonen 14. august 1814.

Se også

• Slaget ved Alvøen
• Krigen med Sverige 1808-1809
• Krigen med Sverige 1814
• Kystvernet

Eksterne lenker

• Kanonbådskrigen 1807-14 – Orlogsmuseet

Denne Danmarks historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .