Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812)

«Russisk-tyrkiske krig» har flere betydninger.

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812
Konflikt: Del av Napoleonskrigene og russisk-tyrkiske kriger
Den russiske flåten etter slaget ved Athos av Alexej Bogoljubov
Dato	1806 – 1812
Sted	Moldova, Valakia, Armenia, Dardanellene
Resultat
Russisk seier București-traktaten
Parter
Det russiske keiserdømmet		Det osmanske rike
Kommandanter
Pjotr Ivanovitsj Bagration Alexander Prozorovskij Nikolaj Kamenskij Mikhail Kutuzov		Selim III Mahmud II

Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene 1792-1815
1. koalisjon 2. koalisjon 3. koalisjon Den pommerske krig 4. koalisjon Den russisk-tyrkiske krig Kanonbåtkrigen Finskekrigen Krigen med Sverige Halvøyskrigen 5. koalisjon Invasjonen av Russland 6. koalisjon Den norsk-svenske krig 7. koalisjon

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia, Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau.

Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip.

Kampene var på sitt mest intense i årene 1808–1810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanerne avstå fra videre krav i det vestlige Georgia.

Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før.