Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812
Konflikt: Del av Napoleonskrigene
og russisk-tyrkiske kriger
Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812
Den russiske flåten etter slaget ved Athos av Alexej Bogoljubov
Dato 18061812
Sted Moldova, Valakia, Armenia, Dardanellene
Resultat
Russisk seier
București-traktaten
Parter
Russland Det russiske keiserdømmet Det osmanske rike Det osmanske rike
Kommandanter
Russland Pjotr Ivanovitsj Bagration
Russland Alexander Prozorovskij
Russland Nikolaj Kamenskij
Russland Mikhail Kutuzov
Det osmanske rike Selim III
Det osmanske rike Mahmud II
Napoleon Bonaparte logo.png
Napoleon Bonaparte logo.png
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792-1815
Blücher (nach Gebauer).jpg
Jacques-Louis David 008.jpg
1. koalisjon
Prince Joseph Poniatowski by Józef Grassi.jpg
HoratioNelson1.jpg
Johann Peter Krafft 003.jpg
Don Miguel Ricardo de Alava by William Salter cropped.jpg

2. koalisjon
3. koalisjon
Den pommerske krig
4. koalisjon
Den russisk-tyrkiske krig
Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, Prince de Ponte-Corvo, roi de Suède, Maréchal de France (1763-1844).jpg
Kutuzov by Volkov.jpg
Napoleon French Lancer by Bellange.jpg
Napoleon Swiss Grenadier in 1812 by Bellange.jpg

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Krigen med Sverige
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Den norsk-svenske krig
7. koalisjon

Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia, Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau.

Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip.

Kampene var på sitt mest intense i årene 18081810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanerne avstå fra videre krav i det vestlige Georgia.

Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før.