Slaget ved Pichincha

Avgjørende slag i Sør-Amerika under de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene; 1811-1824
	Bolivia; Guaqui; Chile; Chacabuco; Maipú ; Agüi; Colombia; Boyacá; Venezuela ; Carabobo; Ecuador; Pichincha; Perú ; Junín; Ayacucho

Batalla de Pichincha

Konflikt: Sørfelttoget, den ekvadoreanske uavhengighetskrigen, de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene

Quito og Pinchincha-vulkanen

Dato

24. mai 1822

Sted

Pichincha-vulkanen, Quito, Ecuador

Resultat

Seier til patriotene

Parter

Partioter:

Gran Colombia

Peru

Friprovinsen Guayaquil

Río de la Platas forente provinser

Chile

Britisk-irske frivillige

Rojalister:

Spania

Quito

Kommandanter

Antonio José de Sucre

José Mires

Andrés de Santa Cruz

Melchor Aymerich

Styrker

2971 soldater^[1]

1894 soldater

Tap

200 døde og
140 sårede

400 døde,
190 sårede og
1260 fanger

Slaget ved Pichincha (spansk: La Batalla del Pichincha) var et slag under Ecuadors frigjøringskrig 24. mai 1822 som en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, og fant sted på skråningene opp til Pichincha-vulkanen, 3500 meter over havet, rett ved byen Quito, nå Ecuadors hovedstad.

I slaget ved Pichincha sloss en forent patriothær ledet av general Antonio José de Sucre, bestående av kolombianere, peruanere, ecuadorianere, argentinere, chileanere, skotter, engelskmenn og irlendere inndelt i en colombiansk og en peruansk divisjon, mot en rojalisthær ledet av feltmarskalk og Quito-audenciaens president, Melchor Aymerich, som for det meste bestod av amerikanske rojalister, men også inkluderte en spansk bataljon, 1. Aragón-bataljon, som hadde erfaring fra napoleonskrigene i Spania.

General Sucres styrker endte opp med å beseire Aymerichs rojalisthær. Dette nederlaget førte til at patriotene fikk kontroll over Quito og sikret selvstendigheten til området styrt av Audiencia Real de Quito, den delen av Visekongedømmet i Peru som i dag utgkør Ecuador, som dermed utviklet seg til Republikken Ecuador.