Vanilla Fudge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanilla Fudge
Nasjonalitet USA Long Island, New York
Sjanger Hard rock
Blues
Psychedelic rock
Heavy metal music
Aktive år 1966–1970
1982–1984
1987–1988
1991–1992,
1999–present
Plateselskap Atco, Rhino, WorldSound, Escapi
Nettsted http://www.vanillafudge.com
Band
Carmine Appice
Tim Bogert
Vince Martell
Mark Stein (musician)
Tidligere band
Lanny Cordola
Paul Hanson
Bill Pascali
Pete Bremy
Teddy Rondinelli
Derek St. Holmes
T.M. Stevens

Vanilla Fudge er et amerikansk tungrock band. Bandets opprinnelige besetning, vokalist/organist Mark Stein, bassist/vokalist Tim Bogert, gitarist/vokalist Vince Martell, og trommeslager/vokalist Carmine Appice, spilte inn fem album i løpet av årene 1966-1969, før de ble oppløst i 1970. Bandet har vært gjenforent i ulike sammenhenger og er for tiden i aksjon med de fire opprinnelige medlemmene. Bandet har blitt omtalt som; en av de få amerikanske forbindelser mellom psykedelica og det som snart ble heavy metal.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Utgangspunkt[rediger | rediger kilde]

Initiativtagerne til Vanilla Fudge var organisten Mark Stein og bassisten Tim Bogert. De spilte i et lokalt band som het Rick Martin & The Showmen men ble så imponert av sounden til The Rascals (svingende og brusende orgel) at de bestemte seg for å danne sitt eget band. Sammen med trommeslageren Joey Brennan i The Showmen og gitaristen Vince Martell, dannet de The Pigeons men endret i 1966 navnet til Vanilla Fudge etter utskifting av Brennan med Carmine Appice. Et opptak av The Pigeons ble i 1973 utgitt i Tyskland under tittelen While the World was Eating Vanilla Fudge. Gruppen ble så «oppdaget og adoptert» av det kriminelle Luchesefamilie medlemmet, Phillip Basile, som administrerte flere berømte L.I. klubber som Action House, Speaks, Channel 80, Industri (tre av dem var de samme klubbene) på Austin Boulevard, i Island Park, New York.

Vanilla Fudge hadde en rekke populære låter, deres største hit er deres cover av «You Keep Me Hangin On», en nedbremset, hardrock versjon av sangen som opprinnelige var spilt inn av The Supremes. Versjonen kjennetegnes av Appices energiske tromming. En oppfølger, «Take Me For A Little While» hadde en helt annen lyrisk melding enn tidligere.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Medlemmene av Vanilla Fudge var store beundrere av The Beatles, og ”coveret” flere av deres sanger, inkludert «Ticket to Ride», samt «Eleanor Rigby». Debutalbumet Vanilla Fudge siterer «Strawberry Fields Forever» på slutten, med linjen "there's nothing to get hung about".

Deres tolkning av "Bang Bang (My Baby Shot Me Down" ble omtalt i filmen Zodiac fra 2007.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Den 14. mars 1970 spilte Vanilla Fudge avskjedskonsert på Phil Basille's Action House. Etter det dro Bogert & Appice for å danne en ny gruppe, Cactus. I 1972, forlot de Cactus og dannet Beck, Bogert & Appice sammen med gitaristen Jeff Beck. Stein, overlatt til seg selv, prøvde å holde gruppen i gang med to nye musikere, Sal D'Nofrio (bass) og Jimmy Galuzzi (trommer) som hadde vært medlemmer av en gruppe fra Poughkeepsie, New York, kjent som Dino & The Cavemen. Da ingenting kom ut av dette, endte Stein i stedet opp med å danne gruppen Boomerang sammen med Galuzzi.

Etter at bandet ble oppløst i 1970, er det gjenforent flere ganger. I 1982, ble de gjenforent med støtte i Atco Records utgivelsen, Best of Vanilla Fudge. Dette resulterte i nok et album i 1984; Mystery med helt nytt materiale. Martell var ikke med i denne første gjenforeningen, i stedet spilte Ron Mancuso gitar sammen med Jeff Beck som gjestet bandet under navnet "J. Toad". To gjenforeningsturnéer fulgte i 1987/1988[2] med Paul Hanson på gitar. Lanny Cordola var gitarist da bandet inntok scenen 14. mai 1988 for Atlantic Records' 40 årsjubileum. Etter det, gikk de enkelte medlemmene hver sin vei igjen å videreføre andre prosjekter.

I 1991 ble navnet Vanilla Fudge gjenopplivet av Appice for en turne med tidligere Ted Nugents musiker Derek St. Holmes (gitar, vokal), Martin Gerschwitz (keyboards, vokal) og Tom Croucier (bass, vokal). Dette resulterte i albumet The Best Of Vanilla Fudge – Live.

Så, i 1999 gjenforente tre av det originale medlemmene Appice, Bogert og Martell bandet med vokalist/organist Bill Pascali som erstatning for Mark Stein for å spille inn et "greatest hits" album, Vanilla Fudge 2001/ The Return / Then And Now med nye opptak av tidligere sanger og tre helt nye.[3] I 2002 var bassistene Pete Bremy og T.M. Stevens stedfortredere på bass for en syk Bogert og i 2003 kom en utgivelse av Vanilla Fudge's live album, The Real Deal – Vanilla Fudge Live, innspilt på turné i 1987 med Paul Hanson på gitar. Martell overdubbed hans gitar og vokal senere. Samme år (2003) turnerte gruppen med Teddy Rondinelli som stand in på gitar for Martell. I 2005, gjenforentes Vanilla Fudge med alle de opprinnelige medlemmene for en turne sammen med medlemmer av The Doors (turnerer nå som Riders On The Storm) og Steppenwolf. Pascali kom tilbake i stedet for Stein for noen opptredener i 2006 før avreise for å delta i New Rascals. Sommeren 2007 valgte HBOs i siste episode av The Sopranos «You Keep Me Hangin' On» (en versjon inkludert med Pascali's vokal) som tema for sin "cliff hanger", brukt som soundtrack på tre steder i episoden.

Vanilla Fudge ble innlemmet i Long Island Music Hall of Fame den 15. oktober 2006[4], (sammen med Billy Joel og Joan Jett) av Fellow Long Islander medlem Felix Cavaliere.

Bandet gikk deretter tilbake i studio for å spille inn Out Through the in Door, et Led Zeppelin coveralbum utgitt i 2007 bare i Europa. Led Zeppelin hadde åpnet for dette i 1968/1969. I 2008 fremførte Vanilla Fudge «You Keep Me Hangin' On» for PBS pengeinnsamlingsprogram "My Music: My Generation – The '60s for the March 2008 pledge drive". I mars 2008 la den originale besetningen ut på en turné i USA (for det meste i New England) men sommeren samme år, forlot Bogert & Appice bandet å konsentrere seg om Cactus som de hadde gjenskapt i 2006. Stein og Martell fortsatte i 2008 og 2009 som Mark Stein & Vince Martell av Vanilla Fudge med en turne kalt "La oss be for fred" hvor Jimmyjack Tamburo spilte trommer, og Pete Bremy var tilbake på bass.[5] Out Through the in Door ble utgitt i USA i 2008.


Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Carmine Appice – trommer, vokal
  • Tim Bogert – bass, vokal
  • Vince Martell – gitar, vokal
  • Mark Stein – lead vokal, keyboard

Medlemmer for PBS pengeinnsamling programmet "My Music: My Generation" and the "Pray for Peace" turne[rediger | rediger kilde]

  • Mark Stein – lead vokal, keyboard
  • Vince Martell – gitar, vokal
  • Jimmyjack Tamburo – trommer, vokal
  • Steve Argy – bass gitar, vokal

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Lanny Cordola – gitar, vokal
  • Paul Hanson – gitar, vokal
  • Bill Pascali – lead vokal, keyboards
  • Pete Bremy – bass, vokal
  • Teddy Rondinelli – gitar, vokal
  • Mark Dolfen – trommer
  • Derek St. Holmes – gitar, vokal
  • T.M. Stevens – bass

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «You Keep Me Hangin' On» / «Take Me For A Little While» (Atco 1967)
  • «Where is My Mind» / «The Look of Love» (Atco 1968)
  • «You Keep Me Hangin' On» / «Come By Day, Come By Night» (Atco 1968)
  • «Take Me For A Little While» / «Thoughts» (Atco 1968)
  • «Season of the Witch (Part 1)» / «Season of the Witch (Part 2)» (Atco 1968)
  • «Shotgun» / «Good, Good Lovin'» (Atco 1969)
  • «Some Velvet Morning» / «People» (Atco 1969)
  • «Need Love» / «I Can't Make It Alone» (Atco 1969)
  • «Windmills of Your Mind» / «Lord In The Country» (Atco 1970)
  • «Mystery» / «The Stranger» (Atco 1984)

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • Vanilla Fudge (Atco 1967)
  • The Beat Goes On (Atco SD 1968)
  • Renaissance (Atco 1968)
  • Near the Beginning (Atco 1969)
  • Rock & Roll (Atco 1969)
  • Mystery (Atco 1984)
  • Vanilla Fudge 2001/ The Return / Then And Now (2002)
  • Out Through the in Door (2007)

Samle- og konsertalbum[rediger | rediger kilde]

  • Best of Vanilla Fudge (1982)
  • The Best Of Vanilla Fudge – Live (1991)
  • Psychedelic Sundae – The Best of Vanilla Fudge (1993)
  • The Return – Live In Germany Part 1 (2003)
  • The Real Deal – Vanilla Fudge Live (2003)
  • Rocks The Universe – Live In Germany Part 2 (2003)
  • Good Good Rockin' – Live At Rockpalast (2007)
  • Orchestral Fudge (Live) (2008)
  • When Two Worlds Collide (Live) (2008)
  • Box of Fudge – Rhino Handmade (2010)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]