Burn (Deep Purple-sang)
| «Burn» | |||
|---|---|---|---|
| Album | Burn | ||
| Artist, band | Deep Purple | ||
| Utgitt | 15. februar 1974 | ||
| Innspilt | November 1973 | ||
| Sjanger | hard rock | ||
| Lengde | 6:05 | ||
| Plateselskap | EMI / Purple Records | ||
| Komponist(er) | David Coverdale, Jon Lord, Ritchie Blackmore, Ian Paice | ||
| Låtskriver(e) | Ritchie Blackmore David Coverdale (Glenn Hughes) Ian Paice Jon Lord | ||
| Produsent(er) | Deep Purple | ||
«Burn» er en sang av Deep Purple, utgitt på deres album Burn i 1974. Riffet er skrevet av Ritchie Blackmore i 1972, og David Coverdale skrev teksten høsten 1973, men hele bandet er likevel kreditert. Glenn Hughes var av juridiske årsaker forhindret fra å krediteres i 1974.
Struktur[rediger | rediger kilde]
Sangen er en av bandets mest aggressive, og starter med et gitar-riff. Trommene kommer med, og spilles nesten som en kontinuerlig trommesolo i versene. Bassen er hard, pumpende og tett taktfast, mens orgelet følger gitarriffet. Coverdale nærmest freser ut teksten, som handler om en kvinne som får det til å brenne kun ved å løfte hånden.
Teksten er mytisk og mystisk, der fortellingen skal gi lytteren en følelse av at dette er en gammel legende. Denne «legende-stilen» skulle også en av Blackmores senere samarbeidspartnere, Ronnie James Dio, videreutvikle under tiden i bandet Rainbow.
Allmusic kommentar
Det fenomenale tittelsporet starter ting på full gass, faktisk utfordrer «Burn» «Highway Star» æren som beste åpneren på enhvert Deep Purple album, og er et utstillingsvindu for en alltid imponerende tromming av Ian Paice.[1]
Konsertfremføringer[rediger | rediger kilde]
Frem til Deep Purple ble oppløst i 1976, var «Burn» den sangen som åpnet samtlige av bandets konserter i perioden. Etter gjenforeningen i 1984 nektet Ian Gillan å synge sanger fra «Coverdale-perioden», og den ble ikke spilt av bandet igjen før i 1991, da med Joe Lynn Turner som bandets vokalist. Denne versjonen av Deep Purple, som varte fra 1989 til 1992, spilte bare konserter i 1991 og åpnet nærmest alltid med «Burn». Antagelig for å vise at dette ikke var den klassiske Mark II-besetningen med Ian Gillan.
Da Gillan returnerte i 1993 ble sangen igjen lagt til side, og bandet har ikke spilt den i sin helhet siden. David Coverdales band etter Deep Purple, Whitesnake, fremførte aldri sangen før på 2000-tallet. Selv ikke da Whitesnake var et «mini-Deep Purple» da Coverdale, Ian Paice og Jon Lord alle var med i bandet på begynnelsen av 1980-tallet.[2] I den senere tiden har Whitesnake spilt en medley bestående av «Burn» og «Stormbringer».
Personell[rediger | rediger kilde]
På originalinnspillingen fra 1974 medvirker:
- Ritchie Blackmore: gitar
- David Coverdale: vokal
- Glenn Hughes: bass, vokal
- Jon Lord: Hammondorgel, synthesizer
- Ian Paice: trommer
Alternativ versjon[rediger | rediger kilde]
En alternativ versjon («Burn» 2004 Remix) ble utgitt som «bonus-spor» på ny-utgivelsen av albumet Burn fra 2004. Denne versjonen er ikke vesentlig forskjellig fra originalmiksen.