Smoke on the Water
| Smoke on the Water | |||
|---|---|---|---|
| Album | Machine Head | ||
| Artist, band | Deep Purple | ||
| Utgitt | Mars 1972 | ||
| Innspilt | Desember 1971 | ||
| Sjanger | hard rock | ||
| Lengde | 5.40 | ||
| Plateselskap | EMI / Purple Records | ||
| Låtskriver(e) | Ritchie Blackmore Ian Gillan Roger Glover Ian Paice Jon Lord |
||
| Produsent(er) | Deep Purple | ||
«Smoke on the Water» er en sang av den engelske hard rock-gruppen Deep Purple, skrevet av bandet i desember 1971 og utgitt på albumet Machine Head i 1972. Sangen er en av bandets mest kjente sanger, og gitarriffet, som spilles av Ritchie Blackmore, er et av rockens mest kjente.
Innhold |
Historien bak [rediger]
Bandet dro i desember 1971 til Montreux for å spille inn albumet. Kvelden før opptakene skulle starte holdt Frank Zappa konsert i Montreux Kasino, hvor de skulle spille inn Machine Head. I løpet av konserten tok bygningen fyr og brant ned til grunnen. Bandet ble derfor nødt til å finne seg et annet innspillingssted og endte med å leie Grand Hotel som var stengt for vinteren. Her satte de opp et mobilt studio og gjorde opptakene. Musikken til «Smoke on the Water» var allerede spilt inn på et lokalt teater i Montreux sentrum, der politiet jagde dem vekk pga lydnivået. Brannen skapte som mye problemer at de brukte historien i teksten til sangen. Gitarsolo og vokalspor ble spilt inn på hotellet.
Funky Claude er hedret i sangen. Da kasinoet begynte å brenne, var det mange som trodde de kunne gjemme seg i kjelleren, men Claude visste bedre og fikk hentet dem ut... Claude Nobs er mannen som startet Montreux Jazz Festival i 1967, og driver den ennå.
Singel [rediger]
«Smoke on the Water» ble først bare sett på som et vanlig albumspor da Machine Head kom ut i mars 1972, og først i mai 1973 ble sangen utgitt på singel i USA, i en forkortet utgave. Den ble en stor slager , og førte til at både Machine Head og Made in Japan kom høyt på listene både i USA og Canada, sommeren 1973.[1] Samtidig med at Ian Gillan og Roger Glover slutter i Deep Purple
Konsertfremføringer [rediger]
Siden utgivelsen i 1972 har sangen blitt spilt på samtlige av bandets konserter. Den meste kjente er fra konsertalbumet Made in Japan, utgitt i desember 1972.
Da David Coverdale tok over som Deep Purples vokalist, mente han at teksten var så personlig at han endret litt på den. Han sang «They all came out to Montreux» istedet for «We all came out to Montreux». Dessuten ble det siste verset erstattet med en reprise av det første verset.
Alternative versjoner [rediger]
På 25 års-jubileumsutgivelsen fra 1997 finnes det en Roger Glover Remix-versjon som er 6 minutter og 18 sekunder lang. Denne versjonen inneholder en annen gitarsolo enn originalmiksen, og har en 38 sekunder lengre avslutning, der Ian Gillan roper «Break a leg, Frank» (lykke til, Frank). Zappa ble dyttet ned av scenen under en konsert i London en uke senere, og måtte bruke rullestol i flere måneder.[2]
Besetning [rediger]
- Deep Purple
- Ritchie Blackmore: elektrisk gitar
- Ian Gillan: vokal
- Roger Glover: bass
- Jon Lord: hammondorgel
- Ian Paice: trommer
Referanser [rediger]
|
|||||||||||||||||||
