Cream

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cream
Opphav		London, England
Periode		1966–1969 1993 2005
Sjanger		Blues-rock, psychedelic rock, hard rock, acid rock, acid blues
Plateselskap		Reaction, Polydor, Atco, RSO
Tidligere medlemmer
Jack Bruce Eric Clapton Ginger Baker

Cream var et Britisk bluesrock-band som opptrådde på 60-tallet. Bandet er en supergruppe bestående av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton, og trommeslager Ginger Baker. Soundet deres var karakterisert av en krysning av blues, hardrock og psykedellisk rock.^[1] Tilbakeskuende fastslått å være "den første supergruppen", kombinerte Cream Clapton's bluesgitar-spilling med den kraftfulle stemmen og de intense basslinjene til Jack Bruce og den jazz-influerte trommingen til Ginger Baker. De har solgt over 35 millioner album over hele verden^{[trenger referanse]} Wheels of Fire var verdens første platinum-selgende dobbelt-album.^[2]name="classic"> Cream er bredt annerkjent for å være den første merkbare og funksjonerende supergruppen.^[3][4][5]

Cream's musikk inkluderte sanger basert på tradisjonell blues, som for eksempel "Crossroads" og "Spoonful", og moderne blues, sånn som "Born Under a Bad Sign", såvell som mer eksentriske sanger sånn som "Strange Brew", "Tales of Brave Ulysses" og "Toad". Cream's største hits var "I Feel Free" (UK, #11),^[6] "Sunshine of Your Love" (US, #5),^[7] "White Room" (US, #6),^[7] "Crossroads" (US, #28),^[7] og "Badge".

Cream, sammen med The Jimi Hendrix Experience, hadde stor betydning for populærmusikken på den tiden, og sammen med Hendrix populæriserte de wah-wah pedalen. De sørget for et tungt og teknisk dyktig musikalsk tema som bebudet tilsynekomsten av andre Engelske band, sånn som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group sent på 60-tallet. Bandets live-opptredener influerte progressive rockeband som Rush,^[8] jam band som The Allman Brothers Band, Grateful Dead og Phish, og heavy metalband, sånn som Black Sabbath.^[9]

Cream ble rangert nummer #16 på VH1's 100 Greatest Artists of Hard Rock.^[10]

Innhold 1 Historie 2 Snart slutt 3 Gjenforening i 2005 4 Musikerne 5 Diskografi 6 Referanser 7 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Cream spilte blues og rock blandet med psykedelisk musikk, de regnes som grunnleggere av formatet powertrio og slo igjennom i 1967 med «I Feel Free».

Eric Clapton var blant de første som skaffet seg Wah-wah pedal. Han brukte den effektfullt og med presisjon på låta «Tales of Brave Ulysses», og snart var Wah-wah pedalen standard for en hver sologitarist med ambisjoner om berømmelse på instrumentet.

[rediger] Snart slutt

Trioen var aktiv i bare to år, men i denne tiden var den umåtelig populært. The Cream viste også veien for den fremtidige hardrocken med låter som «Sunshine of your Love», (med et riff som bare ventet på å bli oppdaget), og med «Strange Brew».

Bandet besto naturlig nok av tre store egoer, som utfordret hverandre og spilte briljant sammen. De var jo alle enere på sine respektive instrument. I daglig omgang hadde vanskelig for å omgås hverandre. Dermed besluttet de i 1968 å oppløse The Cream, noe som på alle kanter ble møtt med vantro og forundring, da gruppen uten avbrudd var regnet som den største i sin genre.

[rediger] Gjenforening i 2005

Den 2. mai 2005 ga de sin første av tre gjenforeningskonserter. Den fant sted i Royal Albert Hall, hvor de også 36 år tidligere hadde holdt sin avskjedskonsert.

[rediger] Musikerne

• Eric Clapton, gitar, sang
• Jack Bruce, sang, elbass, munnspill, cello og annet
• Ginger Baker, trommer

[rediger] Diskografi

• Fresh Cream (1966)
• Disraeli Gears (1967)
• Wheels of Fire (1968)
• Goodbye (1969)
• Live Cream (1970)
• Live Cream Volume 2 (1972)
• Heavy Cream (1972)
• Royal Albert Hall London May 2-3-5-6 2005 (2005)

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Cream Forever - Fanside med bøker, musikk, tekster og mer