David Coverdale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
David Coverdale
David Coverdale
David Coverdale i 1990
Født 22. september 1951 (62 år)
Saltburn-by-the-Sea, North Yorkshire i England
Sjanger Hard rock, bluesrock, heavy metal, Glam metal
Instrument Vokalist, Gitar, Munnspill
Aktive år 1973 - idag
Nettsted http://whitesnake.com/redsite/index.asp
Tidligere band
Deep Purple
Whitesnake
Сoverdale • Page

David Coverdale (født 22. september 1951) er en engelsk musiker mest kjent som vokalist i bandene Deep Purple og Whitesnake. Coverdale var ukjent for musikk-verdenen da han i 1974 fikk jobben som vokalist i Deep Purple etter at Ian Gillan sluttet.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han var vokalist i The Government og Fabulosa Brothers samtidig med at han arbeidet i en klesbutikk som het Gentry i Redcar. Som vokalist i The Government hadde han vært oppvarmer for Deep Purple ved en anledning. Da Deep Purple annonserte etter ny vokalist, sendte han en demo og imponerte Deep Purple-medlemmene med sin dype blues-stemme, og fikk jobben.

Opprinnelig var meningen at han skulle dele vokalist-oppgaven sammen med bassist Glenn Hughes, noe hans første album med Deep Purple, Burn gir uttrykk for. Men snart ble det klart at Coverdale var mer enn god nok som vokalist på egenhånd. På hans Deep Purple-album nummer to, Stormbringer fra 1975, har han helt klart full kontroll på det vokale, dog med enkelte innslag fra Hughes.

Deep Purple ga i 1976 ut Come Taste the Band sammen med den nye gitaristen i bandet, Tommy Bolin, og etter den påfølgende katastrofale turneen, valgte Coverdale å forlate bandet. Først spilte han inn to solo-album, Whitesnake i 1976 og Northwinds i 1977, før han i 1978 startet bandet Whitesnake. Det tok ikke lang tid før bandet var en suksess i Europa, men det kunne virke som om USA ikke brydde seg nevneverdig. Whitesnake var i starten et energisk blues-basert hard rock-band, og ga ut sju album i løpet av de første fire årene.

USA begynte å få smaken for Whitesnake først i 1984 med albumet Slide It In, mens det neste albumet, 1987 (utgitt i 1987), gjorde bandet til superstjerner også på den andre siden av Atlanterhavet. Nå var musikkstilen blitt blankpolert og tilpasset det amerikanske markedet, men den «gamle» fansen i Europa var ikke så begeistret for dette og kalte musikken for «puddel-rock». Den nye fansen elsket glam metal-stilen til bandet.

I tiden mellom 1991 og 1993 samarbeidet han med Jimmy Page, gitaristen fra Led Zeppelin, og resultatet ble albumet Coverdale/Page. Nå var Coverdale tilbake til den blues-baserte hardrocken igjen, og denne gangen ble musikken godt mottatt i både USA og Europa. Whitesnake ble lagt på is, og dukket ikke opp igjen før i 2002 da Coverdale samlet sammen gamle musikervenner og la ut på turné. Etter dette har han satt sammen et nytt Whitesnake, som senest i 2008 turnerte i Europa.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Solo[rediger | rediger kilde]

  • White Snake (1976)
  • Northwinds (1977)
  • Into the Light (2000)

Med Deep Purple[rediger | rediger kilde]

Med Whitesnake[rediger | rediger kilde]

  • Snakebite (1978)
  • Trouble (1978)
  • Lovehunter (1979)
  • Ready an' Willing (1980)
  • Live...In the Heart of the City (1980)
  • Come an Get It (1981)
  • Saints & Sinners (1982)
  • Slide It In (1984)
  • Whitesnake 1987 (1987)
  • Slip of the Tongue (1989)
  • Restless Heart (1997)
  • Starkers in Tokyo (1997)
  • Definitive Collection (2006)
  • 30th Anniversary Collection (2008)
  • Good to Be Bad (2008)
  • Forevermore (2011)

Diverse

  • Diverse artister – Days of Thunder Soundtrack (1990)
  • Coverdale/Page – Coverdale/Page (1993)

DVD[rediger | rediger kilde]

  • Whitesnake – Live – In the Still of Night (2006)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]