Gary Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gary Moore
Robert William Gary Moore
Gary Moore
Gary Moore (2005)
Født 4. april 1952
Storbritannia Belfast, Nord-Irland, Storbritannia
Død 6. februar 2011 (58 år)
Estepona, Spania
Yrke Sanger, gitarist, låtskriver
Sjanger Hardrock, heavy metal, rock, bluesrock, blues
Instrument Gitar, sang
Aktive år 19702011
Nettsted gary-moore.com
Tidligere band
Thin Lizzy, Skid Row
Notable instrument(er)
Gary Moore Signature Les Paul

Robert William Gary Moore (født 4. april 1952 i Belfast, Nord-Irland, død 6. februar 2011 i Spania) var en irsk gitarist, sanger og låtskriver. Han startet karrieren i grupper som Skid Row og Thin Lizzy før han etablerte en solid solokarriere.

Røff oppvekst, røft uttrykk[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp i Belfast hvor det var et beinhardt ungdomsmiljø. Moore fikk tidlig merke dette da han i ungdomsårene selv ble kuttet opp i ansiktet av en knust flaske i et gateslagsmål. Den talentfulle, unge gitaristen vokste opp i et land preget av borgerkrig, hvor soldater patruljere gatelangs og terrorhandlinger ble utført daglig. Han kanaliserte sin frustrasjon igjennom musikken, hvorpå han etter hvert skulle bli en av hardrockens mest kraftfulle bidragsytere på gitar. Det sies at hans første gitar hadde abnormt tykke strenger.

Unggutten lyttet likevel til blues, hvor bending av strenger var en del av stilarten. Moore var uvitende om at han hadde alt for tykke strenger på sin gitar, men strevde likevel med dette til han maktet å spille blues med dette umulige redskapet. Da kameratene kom over for å prøve gitaren hans, klarte de knapt å trykke ned strengene, mens Moore på deres gitarer derimot kunne «bende» strengene dobbelt så langt som normalt! Dette skulle bli en del av hans fremtidige uttrykk og varemerke.

Med utgangspunkt i blues[rediger | rediger kilde]

Hans første inspirasjonskilder var bl.a Elvis Presley og The Beatles. Fra midten av 60-tallet fikk han oppleve konserter med Eric Clapton (John Mayall's Bluesbreakers/Cream), Jimi Hendrix og sist, men ikke minst Fleetwood Macs Peter Green, noe som sterkt ledet ham i retningen av blues. Peter Green oppdaget det unge supertalentet, og karakteriserte ham raskt som et vidunderbarn (Gary skulle senere spille inn sitt tributt-album til sin mentor: Blues for Greeny fra 1995). Etter hvert skulle han også la seg inspirere av Jeff Beck og landsmannen Rory Gallagher.

Phil Lynott, Skid Row og Thin Lizzy[rediger | rediger kilde]

Gary flyttet til Dublin i 1970 og startet det Cream-inspirerte bandet, Skid Row, hvorpå han traff en annen talentfull, ung musiker ved navn Phil Lynott. Skid Row må ikke forveksles med Heavy metal bandet Skid Row. Lynott fungerte en periode som bandets vokalist og bassist. Skid Row sikret seg platekontrakt med CBS i 1970, da var Lynott allerede godt i gang med å forme sitt eget Thin Lizzy (etablert 1969). Kameratene flyttet etter hvert til London. Gary kom på alles lepper som det nye, store gitar-vidunderet. Skid Row ga totalt ut 3 LPer og deltok bl.a som supportband for the Allman Brothers på deres USA-turné. Han forlot etter hvert gruppa for å satse på en solokarriere, men ble raskt rekruttert til Thin Lizzy i 1973 som ny gitarist etter Eric Bell. Gary ble ikke fast medlem av Lizzy lenge, men vendte stadig tilbake for å hjelpe gruppa, som hadde stort forbruk av gitarister. Moore var på denne måten sentral i Lizzy gjennom hele 70-tallet, men grunnet sterk personlighet og trang til å følge egne idéer, valgte han til slutt å fremstå som soloartisten Gary Moore. Noe av hans beste arbeid med Lizzy er fint dokumentert på plata Black Rose: A Rock Legend fra 1979, hvor Gary Moores særpreg er tydelig mht både gitarspill og som låtskriver.

En av de største[rediger | rediger kilde]

Gary Moore blir regnet som en av rockens mest innflytelsesrike gitarister gjennom tidene. Han var en av de første gitarister innen rock som innførte både klassiske – og jazzrelaterte elementer til stilarten. Med sin teknisk-aggressive og emosjonelt-ekspressive gitarstil, har han vært inspirator for flere generasjoner av gitarister som har kommet etter ham, bl.a Vivian Campbell (Dio,Def Leppard), John Sykes (Blue Murder,Thin Lizzy), Doug Aldrich (Whitesnake) og John Norum (Europe). En av Moores nærmeste samarbeidspartnere har vært hans irske bror, bestekamerat og Thin Lizzy-frontmann, Phil Lynott (1949–1986). Disse to skrev bl.a «Parisienne Walkways» og «Out in the Fields» sammen, og Lynott bidro med både sang og bass på begge originalinnspillingene. Moore dedikerte albumet Wild Frontier (1987) til minnet om sin gode venn som brått ble revet bort i en alder av 36 år.

Bredt spekter[rediger | rediger kilde]

Moores musikk på 80-tallet, kan betegnes som hardrock, med hits som balladen «Empty Rooms» og den keltisk inspirerte «Over the hills and far away». Fra 1990 gikk han tilbake til sine bluesrøtter og hadde stor suksess med bl.a «Still got the Blues». Utover 2000-tallet hører vi Moore også blande sammen alle uttrykkene fra sin karriere.

Død[rediger | rediger kilde]

Gary Moore døde av hjerteinfarkt på hotel Costa Del Sol i Spania den 6. februar 2011. Han ble 58 år gammel.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

  • Grinding Stone, (1973)
  • Back on the Streets, (1979)
  • Live at the Marquee, (1981)
  • Corridors of Power, (1982)
  • Victims of the Future, (1983)
  • Dirty Fingers, (1984)
  • We Want Moore, (1984)
  • Run for Cover, (1985)
  • Rockin' Every Night – Live in Japan, (1986)
  • Wild Frontier, (1987)
  • After the War, (1989)
  • Still Got the Blues, (1990)
  • After Hours, (1992)
  • Blues Alive, (1993)
  • Ballads & Blues 1982-1994, (1994)
  • Blues for Greeny, (1995)
  • Dark Days in Paradise, (1997)
  • Out in the Fields – The Very Best of Part 1, (1998)
  • Blood of Emeralds – The Very Best of Part 2, (1999)
  • A Different Beat, (1999)
  • Back to the Blues, (2001)
  • Best of the Blues, (2002)
  • Have Some Moore: The Best Of, (2002)
  • Live at Monsters of Rock, (2003)
  • Power of the Blues, (2004)
  • Old New Ballads Blues, (2006)
  • The Platinum Collection, (2006)
  • Close as you get, (2007)
  • Bad For You Baby, (2008)

Thin Lizzy[rediger | rediger kilde]

  • Night Life, (1974)
  • Remembering – Part 1, (1976)
  • Black Rose: A Rock Legend, (1979)
  • The Continuing Saga of the Ageing Orphans, (1979)
  • The Adventures of Thin Lizzy, (1981)
  • Life, (1983)
  • Dedication: The Very Best of Thin Lizzy, (1991)

Colosseum II[rediger | rediger kilde]

  • Strange New Flesh, (1976)
  • Electric Savage, (1977)
  • War Dance, (1977)

BBM[rediger | rediger kilde]

  • Around The Next Dream, (1994)

Scars[rediger | rediger kilde]

  • Scars, (2002)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]