Joe Satriani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Joe Satriani
Joe Satriani
Joe Satriani
Født 15. juli 1956 (58 år)
Yrke Musiker
Nasjonalitet USA Amerikansk
Kallenavn Satch
Sjanger Instrumental rock
Jazz fusion
Hard rock
Instrument Gitar
Aktive år 1978 - idag
Plateselskap Epic Records
Nettsted http://www.satriani.com
Band
Chickenfoot
Tidligere band
Deep Purple
Notable instrument(er)
Ibanez Joe Satriani Signature model

Joe Satriani (født 15. juli 1956 i Westbury, New York) er en instrumental gitarist, og regnes av mange som en av verdens beste i sitt fag.[1][2] Han har laget mye forskjelligartet, eksperimentell musikk. Da han i 1986 gav ut sitt debutalbum Not of this Earth åpnet han veien for instrumental rock, som var ganske nytt og grensesprengene. Satriani er tydelig inspirert av Jimi Hendrix, Jimmy Page og Jeff Beck.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Satriani vokste opp i en musikalsk familie, som interesserte seg for både klassisk musikk, jazz og pop. Satriani ble inspirert til å begynne å spille gitar da han på en trening i amerikansk fotball fikk høre om Jimi Hendrixs dødsfall. Han gikk rett til treneren sin å gav han beskjed om at han sluttet fordi han skulle bli gitarist. Han var da 14 år.

I 1974 studerte Satriani musikk hos jazz-gitaristen Billy Bauer, og jazz-pianisten Lennie Tristano. Tristianis høye tekniske krav påvirket Satrianis gitarspilling. På denne tiden startet Joe selv også å undervise. Gjennom tiden har han blant annet undervist kjente gitarspillere som: Steve Vai, Kirk Hammett (Metallica), David Bryson (Counting Crows), Kevin Cadogan (Third Eye Blind), Larry LaLonde (Primus), Alex Skolnick (Testament), Phil Kettner (Laaz Rockit), Danny Gill og Charlie Hunter.

Satriani spilte i en gruppe som ble kalt The Squares i 1983 da han isteden begynte å arbeide med innspillinger på egen hånd. Han overtalte de andre i bandet til å støtte opp om hans egen karriere og utgav sin første EP. Den inneholdt seks spor som representerte en banebrytende ny form for gitarrock. I 1986 kom hans første LP ut; den ble utgitt på Relativity Records og produsert av ham selv og John Cuniberti. Den fikk navnet Not of this Earth og viste frem mer av hans repertoar, men fikk en noe lunken mottagelse av kritikere.

Innen hans andre album ble gitt ut året etter, hadde hans tidligere student Steve Vai rukket å bli berømt. Denne berømtheten brukte han blant annet til å skryte uhemmet av hans tidligere lærer i flere intervjuer. Satrianis andre album som kom ut året etter hans første, Surfing With the Alien ble adskillig mer godt omtalt og han ble på kort tid en meget anerkjent artist. Albumet inneholdt melodier som «Satch Boogie» (Satriani ble kalt «Satch» blant venner), og «Surfing with the Alien», som begge kom inn på de amerikanske hitlistene som henholdsvis nummer 22 og 37. Dette skulle vise seg å bli et godt år for Joe, han fikk senere samme året æren av å turnere sammen med Rolling Stones vokalist Mick Jagger på hans Australia turné.

I løpet av de neste årene rakk han å i ut to album; Dreaming #11 (1988) og Flying in a Blue Dream (1989). Sistnevnte er fortsatt sett på som et av hans beste album noensinne. Likevel er det kanskje The Extremist som av de fleste ansés som det aller beste. Dette ble gitt ut i 1992 til strålende kritiker fra media. Av dette albumet kom den store hiten «Summer Song», i tillegg til de noe mer regionale hitene; «Friends» og «Cryin». Albumet er nå sett på som en klassiker i rockens historie.

Deep Purple[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deep Purple

Året etter fikk Satriani bekreftelsen på sin suksess da han ble leid inn av Deep Purple som vikar for den nylig sluttede gitaristen Ritchie Blackmore, på Japan turneen til bandet. Turneen ble en så stor suksess for Satriani at han ble bedt om å bli med i bandet på permanent basis. Dette ble derimot forhindret av en langtidskontrakt «Satch» hadde med Sony på denne tiden.

G3[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: G3

I 1996 startet Satriani et turné-band sammen med Steve Vai, og gitaristen Eric Johnson. Bandet fikk navnet G3 (3 gitarister). G3 turnéene har fortsatt også i ettertid, med Satriani og Vai som basis, mens den tredje gitaristens rolle ble fylt av diverse gitarister. Foruten Johnson har noen av disse gitaristene vært: Yngwie Malmsteen, John Petrucci, Kenny Wayne Shepherd, Robert Fripp og Patrick Rondat.

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Joe har laget signaturgitarer i samarbeid med Ibanez, som han kalte JS-serien. Disse gitarene får man kjøpt i Norge i tre forskjellige modeller. Prisen strekker seg fra ca. 10 000kr for den billigste til rundt 20 000kr for den dyreste. Satriani har også signaturforsterkere i samarbeid med Peavey. Disse er kalt JSX-serien. Joe har også inngått et samarbeid med Vox produksjon av Satchurator, som er en distortion effektpedal.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Satriani har pr. 2009 over 20 utgivelser, 3 av disse fra G3-turneene. G3-turneene har blitt utgitt både som DVD og CD, i likhet med Satriani Live! og Live in San Francisco. Han ga også ut en dokumentar i 1993 om sitt liv som artist. Denne ble senere gitt ut på DVD i 2003. Dokumentaren hadde navnet The Satch Tapes. Med albumet Engines of Creation som ble utgitt i 2003, ble det laget et «begrenset opplag» album som fikk navnet Additional Creations. Dette besto av 4 forskjellige låter, som hovedsakelig var remixer av låter fra EoC. Dette ekstraalbumet finnes i svært få opplag ettersom det bare ble inkludert i enkelte av de første EoC albumene.

I tillegg til egne utgivelser har Satriani også medvirket på flere album som for eksempel The Yardbirds Birdland og flere Alice Cooper album.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Soloalbum
G3

Referanser[rediger | rediger kilde]