Tungetale
Tungetale eller å tale i tunger, på latin kalt glossolalia eller glossolali, er å snakke et språk av uforståelige lyder under religiøs henførelse. Tungetalen blir så oversatt for menigheten av den som har fått tydningen fra Den Hellige Ånd. Tungetale beskrives i kristendommen, særlig i pinsebevegelsen, som et bønnespråk for dem som vil be med ånden i tillegg til tanker og ord. Tungetale regnes da som en nådegave gitt av Gud, ved Den hellige ånd, til den enkelte kristne. Agnes Ozman regnes som den første som talte i tunger da pinsebevegelsen fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1900-tallet.
Innhold |
Religiøs forklaring[rediger]
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.
Tungetale beskrives av utøverne og tilhengerne av den karismatiske vekkelsesbevegelsen som et «nytt språk» gitt av Den Hellige Ånd. På samme måte som man taler et hvilket som helst annet språk uttales de ord som kommer i ens tanke, med den forskjell at en ikke vet betydningen av dem. Den som taler kan til enhver tid selv bestemme om en skal tale eller tie, og kan slik ikke sammenlignes med religiøs transe eller ekstase. Tungetale kjennetegnes ved at en person i forbindelse med bønn taler en fremmed tunge – det vil si et fremmedspråk – som vedkommende ellers ikke behersker. Det nye språket er ikke noe som blir borte igjen, men kan tas i bruk når en måtte ønske. Den som tolker tungetale kjenner på samme måte tilskyndelse til å tyde tungetalen med de ord som vedkommende får i sin tanke på sitt eget språk. Språket er ikke kjent på grunnlag av studier eller annen kunnskapstilegnelse, men tolken er avhengig av tydningens gave fra den Hellige Ånd.
Det er tre typer tungetale[rediger]
- Tungetale til egen oppbyggelse er menneskets gjenfødte ånd som ber i Den Hellige Ånd. (Judas brev 1,20). Alle Jesustroende kan bruke denne typen tungetale i sitt eget bønneliv. (1.Korinter brev 14,2-4). Det er et tegn som skal følge alle Jesustroende Markus evangelium 16,17
- Tungetale til menigheten skal tydes for at menigheten kan bli oppbygget. (1.Korinter brev 14,26-28)
- Den siste type av tungetale er til tegn for den vantro (det vil si den som ikke er troende). Når en ikke troende får høre tungetale på sitt eget språk, vil personen erkjenne at Gud er tilstede. (1.Korinter brev 14,21-25, Apostlenes gjerninger 2,4-12)
Kritikk[rediger]
Mange, også tradisjonstro kristne, er imidlertid skeptiske til at tungetale er styrt av Den hellige ånd. De tror isteden tungetale kan forklares som et ubevisst, psykologisk fenomen på linje med for eksempel automatskrift.
Historikk[rediger]
Ifølge Bibelen oppstod tungetale på den første pinsedag etter Jesu død, da hans disipler forkynte det glade budskap til jødene i Jerusalem:
- «Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale.» (Apg. 2:2-4.)
De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileerne kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Denne forkynnelsen på første pinsedag regnes som kristendommens tilblivelse, og Peter regnes som den første pave. Etter dette fikk Jesu disipler en større frimodighet og glede, og de mottok også åndelige gaver som ble en manifestasjon på at Gud var med dem. Pinsevennene legger stor vekt på å forkynne det budskapet som er knyttet til pinse og det som forandret noen redde disipler til å bli frimodige apostler.
Se også[rediger]
Eksterne lenker[rediger]
- www.pinsebevegelsen.no Tungetale - Et bønnespråk med Gud (besøkt 30. mars 2010)