Prærieulv
- Annen betydning: Coyote (Smugler)
| Prærieulv | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis latrans Thomas Say |
| Norsk(e) navn: | prærieulv, coyote |
| Hører til: | virkelige hunder, hundelignende canider, hundefamilien |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 LC — Livskraftig |
|
| Habitat: | prærie og fjellstrøk |
| Utbredelse: | Nord-Amerika |
| Underarter: |
|
Prærieulv eller coyote er et middels stort rovpattedyr i hundefamilien med vid utbredelse over hele Nord-Amerika. I USA går den også under navn som børsteulv og bjeffehund. Sistnevnte kommer av aztecerordet coyotl, som ga opphav til betegnelsen coyote og betyr «hund som bjeffer». Det latinske navnet har samme betydning. Ifølge forskerne skilte prærieulv og ulv lag fra sin felles forfar for omkring 2,3 millioner år siden.
Innhold |
Fakta [rediger]
Prærieulven blir ca. 70-100 cm lang, ca. 45-53 cm i skulderhøyde og har en hale som er ca. 27-40 cm. Vekten er normalt ca. 7-21 kg. I nord blir de gjerne større (ca. 34 kg) enn i sør (ca. 11 kg i Mexico). Tispene er normalt ca. 20 % mindre enn hannene. Både pels og utseende minner mye om ulvens, men den er mindre, smalere og har lengre ører. Basisfargen er grå i forskjellige nyanser, varierende etter område (underart), med innslag av gulbrunt-rødbrunt og hvite eller lysere grå markeringer. I gjennomsnitt lever prærieulver ca. 10 år i vill tilstand, mot opp til 18 år i fangenskap. Den er hurtigere enn ulven og kjent for å kunne løpe i omkring 50 km/t over lange distanser. Toppfarten sies å være omkring 60-65 km/t. Den kan dessuten lett hoppe over et gjerde på opp mot 240-245 cm.
Sosial ordning [rediger]
Prærieulven er et revirhevdende flokkdyr som danner livslange parforhold. Reviret kan variere i størrelse fra 4-143 km² (Andelt 1985, Springer 1982). I noen tilfeller danner prærieulven sosiale grupper (flokker). Bare alfaparet formerer seg (januar-mars). Tispen løper 2-5 dager en gang om året og går drektig i ca. 60-63 dager. Valpekullene er normalt på ca. 5-10 valper og fødes i et hi, som de enten har gravd ut selv eller har overtatt etter en skunk eller grevling. Valpene fødes i april-mai og tispen dier normalt i ca. 5-7 uker. Valpene forlater gjerne reviret i 7-10 måneders alderen og regnes som voksne når de er ca. 12 måneder (10 måneder i sørvesten). De kan trekke så lang unna som 160 km (normalt 40-50 km).
Utbredelse [rediger]
I USA levde prærieulven opprinnelig bare på prærien og i de nærliggende fjellstøkene i de nordvestlige statene. Tilbakegangen av ulv, som følge av jakt på både den og ulvens naturlige byttedyr, gjorde imidlertid tilværelsen for prærieulven enklere, i og med at den slapp konkurranse i næringskjeden. Som følge av at balansen i endret seg spredde den seg til stadig nye områder mot slutten av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet. I dag er den å finne fra Alaska i nord via Canada og USA til Mexico og de nordlige delene av Sentral-Amerika (Panama) i sør.
Habitat og ernæring [rediger]
Prærieulven er altetende (kan spise både kjøtt og plater), men føden består gjerne av ca. 98 % kjøtt (herunder også kadavere) og ca. 2 % plantekost. De trives best i åpent lende med gressganger og kratt, men finnes også i både lauskog, blandingsskog, fjellskog, ørken og nær bymessige strøk. Klimaet kan være fra temperert til tropisk. Den er stort sett skumrings- og nattaktiv, men kan også jakte på dagtid om det er nødvendig.
Prærieulver jakter gjerne parvis på små pattedyr, f.eks. villkaniner og andre smågnagere, men også i flokk når større byttedyr skal nedlegges, som f.eks. tykkhornsau, hvithalehjort og den meget hurtige gaffelantilopen. Den spiser dessuten insekter og bær. Prærieulven jakter dessuten ofte på husdyr og kan gjøre stor skade om anledningen byr seg. Noen steder rapporteres det at prærieulven tar opp mot 67 % av alle lam og 20 % av de voksne sauene på beite. Derfor skytes det hvert år mer enn 20 000 prærieulver i USA.
Underarter [rediger]
Det er 19 anerkjent underarter av prærieulv, hvorav 16 holder til i Alaska, Canada, USA og Mexico. De resterende tre underartene holder til i Sentral-Amerika.
- C. l. latrans – Prærie
- C. l. cagottis – Mexico
- C. l. clepticus – San Pedro Martir (CA)
- C. l. dickeyi – Panama
- C. l. frustor – Sørøsten
- C. l. goldmani – Belize
- C. l. hondurensis – Honduras
- C. l. impavidus – Durango
- C. l. incolatus – Nord
- C. l. jamesi – Tiburonøyene
- C. l. lestes – Fjell
- C. l. mearnsi – Mearns
- C. l. microdon – Nedre Rio Grande
- C. l. ochropus – Californiadalen (Death Valley)
- C. l. peninsulae – Peninsula
- C. l. texensis – Texas (prærie)
- C. l. thamnos – Nordøsten
- C. l. umpquensis – Nordvestkysten
- C. l. vigilis – Colima (Mexico)
Hybridisering [rediger]
Prærieulven kan formere seg med andre medlemmer av hundefamilien og gi reproduksjonsdyktig avkom. Krysninger med hunder kalles coydogs, men disse er ofte lite reproduksjonsbare. Krysninger med ulv gir også fruktbart avkom og kalles gjerne wolfcoy eller coywolf. Det har også blitt spekulert i om rødulv er et resultat av en slik kombinasjon, men dette har man gått bort fra igjen. Hybridisering kan imidlertid føre til at avkommet forveksles med rødulv der denne eksisterer. Etterhvert som prærieulven har spredt seg har også krysninger med ulv ført til at størrelsen har økt noen steder, spesielt i nord.
Annet [rediger]
Prærieulven er fredet i 12 av 50 stater i USA, men flere stater har etablert jaktsesonger. Stadig flere stater forbyr dessuten bruk av gift i jakten på prærieulv.
Referanser [rediger]
- ^ Sillero-Zubiri, C. & Hoffmann, M. 2004. Canis latrans. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 06 August 2007
