Rødulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rødulv

Vitenskapelig(e) navn:	Canis rufus (tidl. Canis niger) Audubon & Bachman, 1851
Norsk(e) navn:	Rødulv, sumpulv
Hører til:	ulver, virkelige hunder, hundelignende canider
IUCNs rødliste: ^[1]
ver 3.1 CR — Kritisk truet
Habitat:	sump-/bergområder
Utbredelse:	Sydøstlige USA
Underarter:	floridianus † gregoryi rufus

Rødulv er også kjent som texas-rødulv, sumpulv og florida-rødulv. Denne arten har tre kjente underarter og holder tradisjonelt til i det sydlige USA.

Innhold

1 Beskrivelse
2 Habitat og utbredelse
3 Atferd
4 Underarter
- 4.1 Ny underart eller egen art?
5 Rødlistestatus
6 Andre ulvearter
7 Referanser
8 Kilder
9 Eksterne lenker

[rediger] Beskrivelse

Rødulv med valp

Rødulven er den minste av ulvene i Nordamerika. Den skiller seg fra sine nærmeste slektninger i ulvarten gjennom å ha en smalere kropp og et mer langbeint forhold mellom kropp og ekstremiteter. Den har også lengre og spissere ører og kortere pels enn sine nærmeste slektninger.

Totallengden er normal mellom 100 og 130 cm, hvorav halen utgjør cirka 30-42 cm. Den veier cirka 16-38 kg og blir 66-79 cm i skulderhøyde. Tispene er gjerne ca. 10 % mindre enn hannene. Gjennomsnittsvekten på et hanndyr er ca 27 kg (tisper ca. 23,5 kg). Gjennomsnittlig levetid i naturen er ca. fire år, men i fangenskap kan den overleve opp mot 14 år.

Pelsen varierer i farge. Framparten er gjerne en blanding av kanelfarget, gulbrun, grå og sortaktig, mens pelsen bakover er mørkere (inneholder mer sort). Snutepartiet og leggene er gjerne gulbrune, og haletippen er sort. Om vinteren blir fargen gjerne mer rødlig.

[rediger] Habitat og utbredelse

Rødulv ernærer seg tradisjonelt på små hjortedyr, hare, vaskebjørn, sumpbever og smågnagere, og trives best i kystnære strøk, sump- og skogkantsområder som gir god dekning og tilgang til jordbruksområdene. I dag finner man den imidlertid mest i sump- og fjell-lignende områder.

Opprinnelig var rødulven å finne var over store deler av sørøsten, fra Gulfen i sør til dalføret for Ohioelven og de sentrale delene av Pennsylvania og vestover til Texas og det sørøstre Missouri. Noen biologer mener den var utbredt helt opp til Canada i nord. Nå er den bare å finne i den nordøstlige delen av Nord-Carolina (nær Alligator National Wildlife Refuge) og på tre øyer i Sør-Carolina og Florida.

[rediger] Atferd

Rødulven er normalt nattdyr som danner sosiale grupper og hevder revir. Flokken består av et alfapar, som er de eneste som formerer seg, og deres avkom. Det har imidlertid blitt rapportert større grupper. Alfatispens hi ligger gjerne i en hul trestamme plassert blant andre trær, ofte på en sandholdig kolle i nær tilknytning til en elvebank.

Rødulven jakter systematisk, i skiftende små områder av revieret, gjerne i 7-10 dager i strekk. Den spiser gnagere, små hovdyr og andre pattedyr. Vanligvis tar den vaskebjørn, hvithalehjort, kanin, gris og bisamrotte. Av og til vil de også spise kadaver. Selv er den utsatt for angrep fra ulv og prærieulv der territoriene krysses. Også alligator, rødgaupe og store rovfugler kan ta avkom.

[rediger] Underarter

Rødulv i flukt

Sumpulv (C. r. gregoryi) kan være den eneste underarten som overlever i vill tilstand. Florida-rødulv (C. r. floridianus) døde ut tidlig på 1900-tallet, mens Texas-rødulven (C. r. rufus), også kalt «vanlig rødulv», forsvant fra naturen på 1970-tallet. Noen få eksemplarer av denne underarten (mindre enn 75 ulver) overlevde i fangenskap og ble benyttet i avl. Etterkommere av disse er siden satt ut i naturen, men grunnstammen i denne avlen besto av sumpulv, slik at avkommet ikke var rent.

I 1973 besluttet man å fjerne alle ville rødulver i USA, og la arten overleve i fangenskap. I 1980 var målet nådd, men alt i 1987 startet arbeidet med å gjenintrodusere den i sitt naturlige habitat. I 1993 startet man så med å sette ut etterkommere av ulver som hadde overlevd dette fangenskapet, men flere av dyrene er nå blandinger.

Dagens bestand teller ca. 100 dyr, men målet er å komme opp i 220 frittlevende individer, fordelt på minst tre populasjoner. Fortsatt lever også ca. 330 dyr i fangenskap, hvorav rundt halvparten i USA. En av de største utfordringene i forvaltningen av rødulven vil være å forhindre hybridisering med prærieulv og tamhunder.

[rediger] Ny underart eller egen art?

Under en studie av ulv i Algonquin Park i Canada oppdaget forskerne at det man til nå hadde trodd var en genetisk variant av østlig tømmerulv var langt nærmere beslektet med rødulv (Canis rufus) enn ulv (Canis lupus). Denne ulven fikk den vitenskaplige betegnelsen Canis lycaon (kanadisk ulv) i 1999, noe som indikerer at den er en egen art, men mange eksperter mener den har et felles opphav med C. rufus (altså rødulv). Om den klassifiseres som en underart til rødulv eller blir en egen art vet man ikke ennå. Slikt tar ofte lang tid å avklare, siden en rekke studier først må avklares. Ofte vil det også være uenighet om grensene blant ekspertene.

[rediger] Rødlistestatus

Rødulv står på IUCNs rødliste som en kritisk utrydningstruet (CR) art der populasjon består av mindre enn 50 voksne individer (D).

[rediger] Andre ulvearter

Ulv er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig ulv som finnes i Norge.
Etiopisk ulv er den mest sjeldne ulvearten og den eneste som holder til i Afrika. Det finnes to kjente underarter.
Kanadisk ulv er en uklassifisert ny ulveart som er oppdaget i Algonquin Park-reservatet i Canada. Den er en nær slektning av rødulv og kan vise seg egentlig å være en underart av denne.