Etiopisk ulv
| Etiopisk ulv | |
|---|---|
 Etiopisk ulv (Canis simensis) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis simensis Rüppell, 1840 |
| Norsk(e) navn: | Etiopisk ulv, etiopisk rev, etiopisk sjakal |
| Hører til: | ulver, virkelige hunder, hundelignende canider |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 EN — Sterkt truet |
|
| Habitat: | Fjellstrøk over 3 200 m |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelse av etiopisk ulv |
|
| Underarter: |
|
Etiopisk ulv (Canis simensis) er et rovpattedyr i hundefamilien. Arten er også kjent under navn som abyssinsk ulv, simienrev, simiensjakal, etiopisk sjakal og rød sjakal. Etiopisk ulv er en endemisk art for Etiopia ( Afrika).
Arten er totalfredet, men å overholde fredningen har vist seg vanskelig i praksis. Den lever i høyder på 3 000-4 000 meter. Arten står oppført på IUCNs rødliste og regnes som den mest truede av alle artene i hundefamilien.
Innhold |
Beskrivelse [rediger]
Etiopisk ulv har slank kroppsbygning, lange slanke lemmer og et langt og smalt snuteparti, noe som i tillegg til fargen får den til å ligne en langbeint variant av vår rødrev. Hodeskallen er også langstrakt, besatt med bredt ansatte og ganske store stående ører. Hårlaget er mykt og kort med en distinkt gulbrun/rødbrun farge, og med tett hvitaktig til sandfarget underull. Ungdyr er gjerne litt lysere enn voksne individer, og tispene blir gjerne mer gulbrune i paringstiden. Halen er som en tykk sort børste, med brede hvite/sandfargede striper på sidene opp mot haleroten.
Hode og kroppslengde utgjør ca. 1 m i lengde. Hanner veier normalt 14-19,3 kg, i snitt16,2 kg. Tisper veier normalt 11,2-14,2 kg, i snitt 12,8 kg.
Klassifisering [rediger]
Man trodde lenge at dette rovpattedyret var en sjakal, men moderne DNA-forskning har vist at den er en nærmere slektning av ulv (Canis lupus) og prærieulv (Canis latrans) enn sjakaler. Det ble derfor i 1990 besluttet at arten Canis simensis skulle kalles Etiopisk ulv, framfor Simiensjakal som den het tidligere. Før den ble klassifisert som en sjakal ble arten av noen også kalt Simienrev.
De Beaux argumenterte i 1922 for at ulver funnet sør for Rift Valley var å betrakte som en egen underart (Canis siemenses citernii), basert på observasjoner om at disse skulle være mer slående røde enn de nordlige ulvene (Canis siemensis simensis), men har fikk ikke støtte for sitt syn. Derimot fant Yalden i 1980 at de sydlige ulvene hadde et lengre snuteparti enn de nordlige, og dermed slått fast at det er grunnlag for å hevde at arten består av to underarter.
- Canis simensis
- Canis simensis citernii (sørlig etiopisk ulv, anerkjennes ikke av alle)
- Canis simensis simensis (nordlig etiopisk ulv)
Utbredelse [rediger]
Arten har fått navn etter Simienfjellene, et fjellmassiv i den nordlige delen av Etiopia. Den er imidlertid oftere å finne i Bale Mountains National Park på Sanettiplatået, som ligger i Rift Valley, litt lenger sørøst i landet. Den nest største populasjonen holder til i Simien Mountains National Park som ligger i Simienfjellene. Den finnes ingen andre steder enn i disse fjellområdene, og er derfor en endemisk dyreart.[1]
Etiopisk ulv fines i begrenset omfang i sju isolerte fjellområder i Etiopia. Disse afroalpine områdene krymper og blir stadig mer fragmenterte for arten. Man antar at arten kan finnes over et område på cirka 4 000 km², hvorav 2 779 km² benyttes. Den totale populasjonen anslås å være på omkring 360 til 440 voksne (>1 år) individer, hvorav færre enn 250 dyr i produktiv alder.[1]
Den største populasjonen lever i Bale fjellene i det sørlige Etiopia. Siden 2008 har denne blitt redusert med cirka 30 prosent, fra cirka 300 til 210 voksne dyr. Årsaken er i hovedsal rabies og valpesyke. Totalbestanden har de siste tre årene blitt redusert med cirka 20 prosent, og nærmer seg med det grensen til å bli klassifisert som kritisk utrydningstruet (CR).[1]
Tall gitt av IUCN/SSC Canid Specialist Group (2011):[1]
- Bale fjellene: 210; herav voksne avlsdyr = 113
- Arsi fjellene: 54; herav voksne avlsdyr = 29
- Simien fjellene: 52; herav voksne avlsdyr = 28
- North Wollo:19; herav voksne avlsdyr = 10
- South Wollo: 16; herav voksne avlsdyr = 9
- Menz: 15; herav voksne avlsdyr = 8
- Mt Guna: 0; herav voksne avlsdyr = 0
- Totalt: 366; herav voksne avlsdyr = 197
Habitat [rediger]
Under siste istid ble klimaet kjøligere også i Afrika, høylandet hadde forhold som på dagens tundra og toppene var dekket av isbreer. Ulv og andre nordlige arter vandret inn og etablerte seg. Etter hvert som istiden slapp taket og klimaet ble varmere, ble ulvene fortrengt til områder over 3 000 meters høyde i det etiopiske høylandet. I dag finner man etiopisk ulv stort sett i høyder på mellom 3 200 og 4 500 moh, selv om man av og til kan finne ulv ned mot 3 000 m.
Den etiopiske ulven trives best der det er mye gress, lyng og mose, i såkalte afro-alpine habitat der vegetasjonen gjerne er kortere enn 25 cm. I Etiopia tas stadig nye områder i bruk for landbruksformål, også i høyder på opp mot 3 800 meter. Ulv i disse områdene kommer stadig i konflikt med bøndene, som presser ulven ut. Omkring 60% av arealene over 3 200 m har blitt omgjort til landbruksarealer, slik at ulvepopulasjoner som befinner seg under 3 700 moh er svært utsatte for tap av habitat.
På 1980-tallet ble det også stadfestet at lokale tamhunder, som bøndene holder for beskyttelse mot blant annet hyener, er konkurrenter til føden. Sykdommer som rabies og valpesyke overføres fra hundene til ulven, som følge av at hundene blir dårlig ernært av bøndene og får ferdes fritt. Hybridisering er derfor også blitt et stort problem for artens sjanser til å overleve i framtiden.
Atferd [rediger]
Etiopisk ulv er en sosial og territorial art som danner hierarkiske flokker (familiegrupper) på 3-13 dyr (typisk 6 dyr). Territoriet markeres med duftmarkeringer og vokalisering. Flokken består gjerne av et avlspar og deres avkom gjennom 1-3 år. Arten er dagaktiv og sover gjerne i åpent lende om natten, alene eller i grupper.
Reproduksjon [rediger]
Paringstiden er normalt mellom august og november, og valpene fødes som regel mellom oktober og desember. Dette kan variere, for det kan se ut til at ulvene tilpasser dette noe i forhold til tilgangen på byttedyr. Drektighetstiden er normalt 60-62 dager. De fire første ukene får valpene kun melk. Foreldrene kan forøvrig mate avkommet i opp mot 12 måneder. Begge kjønn blir kjønnsmodne på andre året og regnes som voksne fra de er to år gamle.
Etiopisk ulv lever i atskilte bindekraftige sosiale flokker, som ledes av et alfapar og i fellesskap deler og forsvarer et eksklusivt territorium (revir). En flokk kan telle opp mot 12-13 dyr, men 3-8 er mer vanlig å se. Voksne dyr skiller lag for individuelt å jakte etter føde på morgenen og tidlig på ettermiddagen. De sover ute i det åpne, sammenkrøllet med snuten dekket av halen, gjerne flere tett sammen. Bare diende tisper med valper bruker hi. Vanligvis er denne arten dagaktiv, men om det er mennesker i nærheten er den aktiv også i tussmørket og nattestid.
Jaktvaner [rediger]
Etiopisk ulv jakter vanligvis småvilt alene, eller unntaksvis parvis. Flere dyr kan også samarbeide om å nedlegge et større byttedyr, men dette er mer sjelden. Ulven spiser nesten utelukkende små dagaktive pattedyr, som molorotte (Tachyoryctes macrocephalus), grasrotter (Arvicanthis blicki og Lophuromys melanonyx) og Starck's hare (Lepus starki).[2] Jakten foregår gjerne ved at ulven står og venter ved gjemmestedet til byttedyret, lytter, og slår til idet byttet kommer ut. Den er også kjent for å grave seg inn til byttet, som gjerne gjemmer seg i små huler i bakken.
Andre ulvearter [rediger]
- Ulv er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig ulv som finnes i Norge.
- Rødulv er en sjelden ulveart som holder til i det sydøstlige USA. Den har tre kjente underarter.
- Kanadisk ulv er en uklassifisert ny ulveart som er oppdaget i Algonquin Park reservatet i Canada.
Referanser [rediger]
- ^ a b c d e Marino, J. & Sillero-Zubiri, C. 2011. Canis simensis. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.1.. Besøkt 8. september 2011.
- ^ Ginsberg, J. R. and D. W. Macdonald. 1990. Foxes, Wolves, Jackals, and Dogs: An action plan for the conservation of canids. Canid Specialist Group and Wolf Specialist Group, the World Conservation Union, Gland, Switzerland.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Canis simensis – bilder, video eller lyd |
