Etiopisk ulv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Etiopisk ulv | |
|---|---|
 Etiopisk ulv (Canis simensis) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis simensis Rüppell, 1840 |
| Norsk(e) navn: | Etiopisk ulv, etiopisk rev, etiopisk sjakal |
| Hører til: | ulver, virkelige hunder, hundelignende canider |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1
 EN — Sterkt truet |
|
| Habitat: | Fjellstrøk over 3 200 m |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelse av etiopisk ulv |
|
| Underarter: |
|
Etiopisk ulv (Canis simensis) er et rovdyr i hundefamilien. Arten er også kjent under navn som abyssinsk ulv, simienrev, simiensjakal, etiopisk sjakal og rød sjakal. Rev- og sjakalbenevnelsene har sammenheng med tidligere klassifiseringer av dette rovdyret.
Arten er totalfredet, men vedtaket har vist seg vanskelig å følge opp i praksis. Den regnes nå som verdens mest truede medlem av hundefamilien og holder kun til i Etiopia i Afrika, der den lever i 3 000-4 000 meters høyde. Den står på IUCNs rødliste over de mest utrydningstruede dyreartene i verden.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Etiopisk ulv har slank kroppsbygning, lange slanke lemmer og et langt og smalt snuteparti, noe som i tillegg til fargen får den til å ligne en langbeint variant av vår rødrev. Hodeskallen er også langstrakt, besatt med bredt ansatte og ganske store stående ører. Hårlaget er mykt og kort med en distinkt gulbrun/rødbrun farge, og med tett hvitaktig til sandfarget underull. Ungdyr er gjerne litt lysere enn voksne individer, og tispene blir gjerne mer gulbrune i paringstiden. Halen er som en tykk sort børste, med brede hvite/sandfargede striper på sidene opp mot haleroten.
Hode og kroppslengde utgjør ca. 1 m i lengde. Hanner veier normalt 14-19,3 kg, i snitt16,2 kg. Tisper veier normalt 11,2-14,2 kg, i snitt 12,8 kg.
[rediger] Klassifisering
Lenge trodde man at dette dyret var en sjakal, men moderne DNA-analyser har vist at den er en nærmere slektning av ulv (Canis lupus) og prærieulv (Canis latrans). Det ble derfor i 1990 besluttet at arten Canis simensis skulle kalles Etiopisk ulv, framfor Simiensjakal som den het tidligere.
De Beaux argumenterte i 1922 for at ulver funnet sør for Rift Valley var å betrakte som en egen underart (Canis siemenses citernii), basert på observasjoner om at disse skulle være mer slående røde enn de nordlige ulvene (Canis siemensis simensis), men har fikk ikke støtte for sitt syn. Derimot fant Yalden i 1980 at de sydlige ulvene hadde et lengre snuteparti enn de nordlige, og dermed slått fast at det er grunnlag for å hevde at arten består av to underarter.
- Canis simensis
- Canis simensis citernii (sørlig etiopisk ulv, anerkjennes ikke av alle)
- Canis simensis simensis (nordlig etiopisk ulv)
[rediger] Populasjoner
Arten har fått navn etter Simienfjellene, et fjellmassiv i den nordlige delen av Etiopia. Den er imidlertid oftere å finne i Bale Mountains National Park på Sanettiplatået, som ligger i Rift Valley, litt lenger sørøst i landet. Den nest største populasjonen holder til i Simien Mountains National Park som ligger i Simienfjellene. Den finnes ingen andre steder enn i disse fjellområdene, og er derfor en endemisk dyreart.
Bestanden av etiopisk ulv ligger trolig et sted mellom 500 og 550 dyr totalt, hvorav mindre enn 250 er reproduksjonsdyktige. Det går også anslag opp til 1000, blant annet i BBC sin serie "Wild life at Africa". Arten er uansett utrydningstruet, selv om det jobbes med å sikre den i hjemlandet Etiopia. Både rabies og hybridisering med tamhund er faretruende for arten i øyeblikket. Det samme er problemet med at thundraen i Etiopias høyland hvor ulven holder til, er i ferd med å forsvinne på grunn av en temperaturstigning som har pågått gjennom mange år.
Estimat av voksne individer pr. 2003 (for populasjoner utenfor Balefjellene gjelder minimum estimat (Marino)):
| Populasjon: | Dyr totalt: | Voksne dyr: |
| Balefjellene | 250 | 135 |
| Simenfjellene | 40 | 22 |
| Mt Guna | 7 | 4 |
| Nord-Wollo | 19 | 10 |
| Sør-Wollo | 16 | 9 |
| Menz | 17 | 9 |
| Arsifjellene | 93 | 50 |
| Totalt | 442 | 239 |
[rediger] Habitat
Under siste istid ble klimaet kjøligere også i Afrika, høylandet hadde forhold som på dagens tundra og toppene var dekket av isbreer. Ulv og andre nordlige arter vandret inn og etablerte seg. Etter hvert som istiden slapp taket og klimaet ble varmere, ble ulvene fortrengt til områder over 3 000 meters høyde i det etiopiske høylandet. I dag finner man etiopisk ulv stort sett i høyder på mellom 3 200 og 4 500 moh, selv om man av og til kan finne ulv ned mot 3 000 m.
Den etiopiske ulven trives best der det er mye gress, lyng og mose, i såkalte afro-alpine habitat der vegetasjonen gjerne er kortere enn 25 cm. I Etiopia tas stadig nye områder i bruk for landbruksformål, også i høyder på opp mot 3 800 meter. Ulv i disse områdene kommer stadig i konflikt med bøndene, som presser ulven ut. Omkring 60% av arealene over 3 200 m har blitt omgjort til landbruksarealer, slik at ulvepopulasjoner som befinner seg under 3 700 moh er svært utsatte for tap av habitat.
På 1980-tallet ble det også stadfestet at lokale tamhunder, som bøndene holder for beskyttelse mot blant annet hyener, er konkurrenter til føden. Sykdommer som rabies og valpesyke overføres fra hundene til ulven, som følge av at hundene blir dårlig ernært av bøndene og får ferdes fritt. Hybridisering er derfor også blitt et stort problem for artens sjanser til å overleve i framtiden.
[rediger] Reproduksjon
Paringstiden er normalt mellom august og november, og valpene fødes som regel mellom oktober og desember. Dette kan variere, for det kan se ut til at ulvene tilpasser dette noe i forhold til tilgangen på byttedyr. Drektighetstiden er normalt 60-62 dager. De fire første ukene får valpene kun melk. Foreldrene kan forøverig mate avkommet i opp mot 12 måneder. Begge kjønn blir kjønnsnmodne på andre året og regnes som voksne fra de er to år gamle.
Etiopisk ulv lever i atskilte bindekraftige sosiale flokker, som ledes av et alfapar og i fellesskap deler og forsvarer et eksklusivt territorium (revir). En flokk kan telle opp mot 12-13 dyr, men 3-8 er mer vanlig å se. Voksne dyr skiller lag for individuelt å jakte etter føde på morgenen og tidlig på ettermiddagen. De sover ute i det åpne, sammenkrøllet med snuten dekket av halen, gjerne flere tett sammen. Bare diende tisper med valper bruker hi. Vanligvis er denne arten dagaktiv, men om det er mennesker i nærheten er den aktiv også i tusmørket og natterstid.
[rediger] Matvaner
Etiopisk ulv jakter vanligvis småvilt alene, eller unntaksvis parvis. Flere dyr kan også samarbeide om å nedlegge et større byttedyr, men dette er mer sjelden. Ulven spiser nesten utelukkende små dagaktive pattedyr, som molorotte, grasrotte og Starck's hare. Jakten foregår gjerne ved at ulven står og venter ved gjemmestedet til byttedyret, lytter, og slår til idet byttet kommer ut. Den er også kjent for å grave seg inn til byttet.
[rediger] Andre ulvearter
- Ulv er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig ulv som finnes i Norge.
- Rødulv er en sjelden ulveart som holder til i det sydøstlige USA. Den har tre kjente underarter.
- Kanadisk ulv er en uklassifisert ny ulveart som er oppdaget i Algonquin Park reservatet i Canada.
[rediger] Referanser
- ^ Sillero-Zubiri, C. & Marino, J. 2004. Canis simensis. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Data pr. 12. november 2006.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Canis simensis – bilder, video eller lyd |
