Skogflaggermus

Skogflaggermus
	Foto: Hummy
	Nomenklatur
	Myotis brandtii; Eversmann, 1845
	Populærnavn
	skogflaggermus; (brandtflaggermus)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Flaggermus
Familie	Glattnesefamilien
	Økologi
Habitat:	skog, i nærheten av vann
Utbredelse:	Europa

Skogflaggermus (Myotis brandtii) er en art i gruppen glattnesefamilien.

Vingespennet er 19-20 cm. Et voksent individ veier fra 4,3 til 9,5 gram. Skogflaggermusen er skumringsaktiv. De flyr gjerne lavt over åpent landskap og vann, og jakter på insekter. Den ligner på skjeggflaggermus og ble først i 1970 skilt ut som egen art. De eneste sikre kjennetegnene er at hannen har klubbeformet penis og at de to bakre premolarene i underkjeven er like store.^[2]

Generelt lever store dyr lenger enn små, men flaggermus er svært langlivede i forhold til størrelsen. Skogflaggermus holder rekorden for langt liv for ville flaggermus. En hann av skogflaggermus ble merket i 1962 i Sibir og gjenfanget i 2003 – 41 år senere. Han var i fin form, hadde friske tenner, god hørsel og kondisjon. 1544 dyr av ukjent alder ble fanget i 1962, og minst 67 dyr – alle hanner – levde i ytterligere 20 år. Hunner føder unger som er 25% av deres egen vekt og ammer dem til de er omtrent fullvoksne, så de har større fysisk belastning. Mange flaggermusarter viser mye mindre skader på DNA på grunn av oksidativt stress enn for eksempel mus på samme størrelse.^[3]

Den finnes i følgende land: Albania, Belgia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Mongolia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Denne arten orienterer seg ved hjelp av ekkolokalisering. Lydbølgene ligger mellom 32 og 103 kHz i frekvens, har mest energi ved 51 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 4,2 ms.

I Norge er den utbredt nordover til Trøndelag, men er på Vestlandet kun påvist i Møre og Romsdal (pr 2013). Arten må fanges inn for sikker artsbestemmelse, og det er derfor mulig at skogflaggermus kan finnes i områder på Vestlandet som ikke er godt undersøkt.

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. august 2020. Besøkt 5. august 2020.
^ A. Bjärvall (1997). «Brandtflaggermus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 46–47. ISBN 82-02-16287-4.
^ Andrej J. Podlutsky, Alexander M. Khritankov, Nikolai D. Ovodov, og Steven N. Austad (2005). «A New Field Record for Bat Longevity». Journal of Gerontology: BIOLOGICAL SCIENCES (på engelsk). 60A (11): 1366–1368.

Eksterne lenker

(en) Skogflaggermus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Skogflaggermus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Skogflaggermus hos Artsdatabanken
(sv) Skogflaggermus hos Dyntaxa
(en) Skogflaggermus hos Fauna Europaea
(en) Skogflaggermus hos ITIS
(en) Skogflaggermus hos NCBI
(en) Kategori:Myotis brandtii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Myotis brandtii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Myotis brandtii – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_48007-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. august 2020. Besøkt 5. august 2020.

[2] A. Bjärvall (1997). «Brandtflaggermus». Pattedyr: Alle Europas arter i tekst og bilde. Illustrert av S. Ullström. Cappelen. s. 46–47. ISBN 82-02-16287-4.

[3] Andrej J. Podlutsky, Alexander M. Khritankov, Nikolai D. Ovodov, og Steven N. Austad (2005). «A New Field Record for Bat Longevity». Journal of Gerontology: BIOLOGICAL SCIENCES (på engelsk). 60A (11): 1366–1368.

[1]

[2]

[3]