Mira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mira kommer av latin Stella mira = "den forunderlige stjerne". Den kalles også ο Ceti, altså omikron i stjernebildet Hvalfisken (Cetus). Da han studerte denne stjernen, oppdaget hollenderen David Fabricius i 1596, at stjerner kan være variable. Mira skifter over en periode på omtrent 331 dager fra å ha lysstyrke 3 til å være helt usynlig for det blotte øye.

Mira er en dobbeltstjerne. Mira A er en rød kjempe. Den var også den første ikke-supernova som ble oppdaget å ha så variabel lysintensitet. Dels på grunn av dette har det vært vanskelig å beregne avstanden nøyaktig, men man regner med et estimat på 220 – 420 lysår fra vårt solsystem.

Observasjoner viser også at Mira A taper masse i form av en 13 lysår lang hale som liger i kjølvanet av stjernen. Mira A har også en uvanlig høy fart på 130 km/sek.

Mira B ble oppdaget fra Hubble-teleskopet i 1995, da den var 70 astronomiske enheter fra Mira A. Mira A's "hale" går i retning Mira B. Disse to stjernene gåt omkring hverandre i løpet av ca. 400 år.

I 2007 ble det oppdaget en begynnende planetdannelse på ei skive av materiale som svevde rundt Mira B. Man tror også av Mira B er en hovedserie stjerne på rundt 0.7 solmasser, i stedet for en hvit dverg som tidligee antatt.

Det tidligere hurtigruteskipet DS «Mira» fra 1891 var oppkalt etter stjernen Mira.
Mira er også et kvinnenavn.