Beiarelva
| Beiarelva | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Lengde | 56 km | ||||
| Fall – Samlet: |
1637 m |
||||
| Middelvannføring | 45 m3/s | ||||
| Nedbørsfelt | 863,7 km2 | ||||
| Kilde | Øverst i Beiardalen ved Svartisen | ||||
| Utløp | Beiarfjorden ved Tvervik | ||||
| Sideelver | Store Gjeddåga, Tverråga, Tollåga, Arstadåga, m.fl. | ||||
Beiarelva (eller Storåga) er et ca. 56 kilometer langt vassdrag i Beiarn kommune i Nordland fylke. Elva følger hoveddalføret i Beiarn og renner ut i Beiarfjorden ved Tvervik. Den har sitt utspring øverst i Beiardalen, innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalparks grenser.
Beiarelva er ei populær elv for lakse- og sjøørretfiske. I tillegg har elva en stamme av sjørøye, men det ble innført en totalfredning av denne i 2008. Elva har en lakseførende strekning på 27,5 kilometer, fra utløpet til Høgforsen ved Tollå. I tillegg er også 3 kilometer av sideelva Tollåga, og 0,6 kilometer av sideelva Store Gjeddåga lakseførende.
I 1981 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i elva. Dette førte til at laksebestanden i elva ble sterkt redusert i løpet av 80-årene. I 1989 ble alt laksefiske i Beiarelva forbudt. Elva ble rotenonbehandlet i 1994. Etter 7 år, i 2001, ble elva friskmeldt for gyro og den ble igjen åpnet for laksefiske.
[rediger] Eksterne lenker
- Hjemmesiden til Sammarbeidsorninga for Beiarelva.
- NVE-dok nr. 12 2002, Høringsdokument: Utvidet beskrivelse av Beiarelva
