Deir-el-Medineh
Deir-el-Medineh, eller Deir-al-Madinah, er det arabiske navnet på en liten egyptisk by fra oldtiden som var hjem for de håndverkere som bygget tempel og graver til faraoene under det nye rike ´s tidsperiode (18-20 dynastiene).
På den tiden hette bosetningen Set Maat her imenty Waset – Maats plass, (altså Sannhetens plass) vest for Theben. Byen ligger på Nilens vestre bredd, midt imot det moderne Luxor.
Det arabiske navnet Deir-el-Medineh betyr byens kloster, og i tiden før den arabiske erobringen av Egypt, hadde byens ptolemeertempel blitt en kristen kirke.
Folket i Deir-el-Medineh stod for byggingen av hoveddelen av gravene i Kongenes og Dronningenes daler og templene i Thebes nekropolis, deriblant de berømte gravene til Tutankhamon og Nefertari og minnetemplene over Ramses II, Amenhotep II og Hatshepsut, som alle fortsatt kan ses i dag.
Byens beskytterinne var kobragudinnen Meretseger, som det ble sagt bodde på det pyramideformede fjellet al-Qurn som er mellom Deir al-Madinah og Kongenes dal. I byen ble også Maat, rettferdighetens og balansens gudinne, Thoth, dikternes og malernes beskyttere samt Khnum, krukkemakernes og skulptørenes gud dyrket. I følge en legende skal byens innbyggere også ha dyrket Amenhotep I som grunnleggeren og beskytteren av håndverkerlauget.
På det største skal stedet ha vært 5600 m² og rommet omkring 70 håndverkeres hjem og omkring 40 utenfor murene. Stedet var oppbygd langs en hovedgate og de fleste husene er bygget i en etasje av leire, selv om også stein ble brukt mot slutten av byens eksistens. Byen ble forlatt og ble seinere plundret under perioden etter Ramses XIs død på slutten av det tjuende dynastiet.
Stedet ble gravd ut av Ernesto Schiaparelli (1905-1909) og Bernard Bruyère (1917-1947).
Kilder [rediger]
- Baines, John och Málek, Jaromir: Atlas of Ancient Egypt, Oxford: Equinox (1984).
- Uphill, Eric P.: Egyptian Towns and Cities. Shire Egyptology Series 8 (1988).
Eksterne lenker [rediger]
- Marie Parsons – Deir al-Madinah (engelsk)
