Bentos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, zoobentos, bunnplanter som fytobentos.

Bentiske organismer spiller en viktig rolle som mat for fisk. Noen spises også av mennesker. Eksempler på bentiske organismer er sjøstjerner, østers, muslinger, sjøpølser, slangestjerner, sjøanemoner og sjøgress.

Kategorisering[rediger | rediger kilde]

Kategorisering skjer etter størrelse (makro - meio - mikro) og etter fylum-tilhørighet (fyto - zoo):

  • Makrobentos er bunndyr > 1 mm, eller makrozoobentos minst på 0,5 mm. De omfatter arter av sjøstjerner, sjøpølser, ormedyr og krepsdyr som Onisimus litoralis, rur (f.eks Semibalanus balanoides) på steinbunn i tidevannssonen, videre havbørsteormer (Polychaeta), ulike bløtdyr (Mollusca), tanglopper og krepsdyr (Crustacea). Av større alge-baserte makrobentos (makrofytter) er den viktigste gruppen tang.
  • Meiobentos er < 1 mm og > 32 µm, det vil si større enn 0,32 mm. De omfatter dinoflagellater, flimmerdyr (ciliater), flimmerormer (Turbellaria), hoppekreps-ordenen av leddete Harpacticoida, havbørsteormer, rundormer (Nematoda), bjørneliknende Tardigrada, muslingkreps (Ostracoda) m.fl.
  • Mikrobentos er < 32 µm, det vil si mindre enn 0,32 mm store. De omfatter mikroskopiske alger og andre protister, autotrofiske kiselalger (diatomer med slekter som Gyrosigma)

Kategorisering kan også skje etter leveområde, hvor:

  • Endobentos lever i sedimenter
  • Epibentos lever på sedimenter
  • Hyperbentos lever like over sedimenter

Se også[rediger | rediger kilde]