Lopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lopper
Loppe
Loppe
Vitenskapelig(e)
navn
:
Siphonaptera
Norsk(e) navn: lopper
Hører til: holometabole insekter,
vingede (!) insekter,
insekter
Antall arter: 2500 i verden
55 i Norge
Habitat: ektoparasittisk på andre dyr
Utbredelse:
Delgrupper:

Lopper (Siphonaptera) er vingeløse parasitter som suger blod av pattedyr og fugler. Lopper kan være bærere av (overføre) bendelormer og rundormer. Svartedauden kom til Europa med en loppe (Xenopsylla cheopis) og overførte byllepest fra gnagere til mennesker. Det er bare 55 arter i Norge. Antallet i verden er ca. 2500.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Lopper er vingeløse, har kraftige hoppebein, kroppen er flattrykt fra sidene.

Larvene lever i vertsdyrets bol, i reir, i gulvsprekker og lignende. Dermed finnes lopper bare på vertsdyr som har bol eller reir de kommer tilbake til daglig. Av pattedyr er gnagere og rovdyr verter for mange loppearter, mens ingen lopper lever på hovdyr, og mennesket er den eneste primat-arten som har lopper. Lopper har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir voksne og kjønnsmodne (imago).

Lopper som lever på hunder og katter kan trives på mennesker. Fuglereir (gamle) har ofte lopper og bør håndteres med forsiktighet.

Menneskeloppe Pulex irritans, er ikke funnet i Norge i nyere tid.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Systematisk Inndeling[rediger | rediger kilde]

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen innen ordenen Siphonaptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer).

Norske arter[rediger | rediger kilde]

I Norge er det funnet 55 arter.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]