Den antarktiske konvergens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den antarktiske konvergens markert med grønn linje.

Den antarktiske konvergens er den antarktiske polare frontalsonen, det vil si polarfronten på den sørlige halvkule. Ved den antarktiske konvergensen møter kalde antarktiske vannmasser de varmere subantarktiske vannmassene. Fenomenet forekommer langs en linje rundt Antarktika på ca. 58° sørlig bredde, men posisjonen til frontsonen varierer både gjennom året og fra år til år.

Kaldt overflatevann fra Sørishavet synker under det varmere og dermed lettere vannet fra de sørlige delene av Stillehavet, Atlanterhavet og det Indiske hav. Denne sonen er 32 til 48 km bred, og blandingen av vannmasser fører til stor marin produktivitet, spesielt for antarktisk krill.

Polarfronten på den nordlige halvkule skaper ikke dette fenomenet på grunn av landmassene som omkranser den polare regionen.

Den antarktiske konvergens er ikke bare et skille mellom to hydrologiske regioner, men den separerer også områder med særegent marint liv og forskjellige klima.

Sør-Shetlandsøyene, Sør-Orknøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Bouvetøya, Heard- og McDonaldøyene ligger sør for den antarktiske konvergens.

Kerguelen ligger omtrent på konvergensen, mens Falklandsøyene, Prince Edwardøyene, Crozetøyene, Île Amsterdam, Île Saint-Paul, Tierra del Fuego og Macquarieøya ligger nord for konvergensen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]