Protozo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Protozoer, urdyr (av proto- og gr. 'dyr'), Protozoa, er en tidligere systematisk betegnelse på en gruppe encellede organismer. Disse ble tidligere regnet som en hovedgruppe innenfor dyreriket, omfattende alle encellede dyr; disse regnes nå til protoktistene (rike Protoctista).

Protozoene består av en eneste celle som utfører alle de oppgaver som hos de flercellede dyrene er fordelt på organsystemene. Selv om mange er enkelt bygd, finnes det også mange som er meget komplisert bygd, idet celledeler er spesialisert som celleorganer (organeller). Bevegelsen skjer således ved hjelp av svingtråder og flimmerhår eller også ved pseudopodier. Noen arter er imidlertid fastsittende. De kan danne kolonier, men alle individer er da like, og det dannes ikke noen cellestat der cellene er avhengige av hverandre. Celleformen er ofte konstant, men kan variere etter alder og miljø. De fleste er nakne, men noen har skall. Ofte innkapsler de seg (cyster) for å overleve ugunstige miljøforhold (tørke), samtidig som de da lett kan spre seg. Formeringen er for det meste ukjønnet og skjer ved to- og mangedeling, samt knoppskyting. En del har også en kjønnsprosess ved gameter eller ved konjugasjon.

Protozoene er knyttet til et fuktig miljø og lever i hav, sjø, fuktig jord eller som parasitter i andre organismer. De er rovlevende eller ernærer seg av dødt organisk materiale. Generelt er de nyttige som næringsgrunnlag for mange små dyr. Praktisk nytte gjør de i kloakkrenseanlegg, og praktisk skade gjør flere arter som parasitter og sykdomsårsak hos mennesker og dyr. Det er beskrevet flere tusen arter, men store mengder er ennå ubeskrevet.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Protozoene ble i tidligere systematikk inndelt i fire grupper (som ofte ble oppfattet som klasser): dyreflagellater (Zoomastigophora), slimdyr (Rhizopoda), sporedyr (Sporozoa) og flimmerdyr eller infusjonsdyr (Ciliophora). Med unntak av flimmerdyrene, som inntar en helhetlig gruppe, er disse gruppene splittet opp og fordelt rundt om i systemet - og mange grupper, særlig de små dyreflagellatene og amøbene, har ennå ikke funnet sin rette plass. I følge Mora med flere (2011) fins det cirka 36 400 arter med protozoer.[1]

Dyreflagellatene fordeler seg på rike Archezoa (tarmflagellatene, f.eks. Giardia), rike Euglenozoa (kinetoplastidene, f.eks. sovesykeflagellater), rike Alveolata (dyreliknende fureflagellater, f.eks. morildorganismen nattlys), dyreriket Animalia (krageflagellater), samt en rekke uplasserte former.

Slimdyrene fordeler seg på rike Amoebozoa (amøber med avrundedte (lobose) pseudopodier, og dessuten slimsoppene) og rike Cercozoa (amøber med filamentøse pseudopodier, poredyr (Foraminifera), og de noe mer fjerntstående radiolarier). Soldyr ble også regnet til slimdyrene, men inntar i dag en isolert stilling og er ennå ikke skikkelig plassert (kanskje nær Cercozoa).

Sporedyrene, som alle er parasitter med sporelignende stadier, er blitt splittet i flere grupper. De to største er de egentlige sporedyrene og mikrosporidene. De egentlig sporedyrene (Apicomplexa) (f.eks. malariaparasittene Plasmodium), tilhører rike Alveolata, og må nærmest betraktes som alger siden de inneholder plastider (riktignok uten klorofyll). Mikrosporidene (Microspora) slutter seg til soppriket (Fungi).

Flimmerdyrene, med tøffeldyr, trompetdyr og klokkedyr, er de mest kompliserte encellete organismene vi kjenner. De tilhører også rike Alveolata, men har ikke plastider.

Referanser[rediger | rediger kilde]