August Wilhelm Schlegel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schlegel omkring 1800.

August Wilhelm von Schlegel (født 8. september 1767 i Hannover, død 12. mai 1845 i Bonn) var en tysk litteraturhistoriker, oversetter, forfatter, indolog og filosof. Sammen med broren Friedrich Schlegel regnes han som grunnlegger av den tyske romantikken.

Liv[rediger | rediger kilde]

Schlegel var sønn av pastoren Johann Adolf Schlegel og studerte teologi og filologi i Göttingen. 1791–95 var han huslærer i Amsterdam, og slo seg så ned i Jena, hvor han sammen med blant andre sin hustru Caroline Schlegel, sin bror Friedrich Schlegel og dennes hustru Dorothea Schlegel, Johann Gottlieb Fichte, Ludwig Tieck og Novalis dannet en krets som virket bestemmende på fremveksten av den romantiske skolen. Sammen med broren utga han i årene 1798–1800 tidsskriftet Athenaeum. Han skrev dessuten på en oversettelse av Shakespeares skuespill, som utkom i årene 1797–1810 og fremdeles regnes som de beste tyske oversettelsene.

Etter oppløsningen av ekteskapet med Caroline Schlegel var han i årene frem til 1817 husvenn hos Madame de Staël på slottet Coppet ved Genfersjøen, og fulgte henne på reiser i Tyskland, Østerrike, Russland og Sverige. I årene 1813-1814 var han betalt pamflettist for den svenske kronprins Carl Johan, og fulgte ham på felttoget på kontinentet. I 1818 ble han utnevnt til professor i litteratur ved universitetet i Bonn, og vendte tilbake til filologien, særlig den indiske. Sammen med Wilhelm von Humboldt og Franz Bopp er han en av grunnleggerne av den sammenlignende språkforskningen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]