Spalteåpning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mikroskopbilde av to lukkeceller som danner en spalteåpning hos vårskrinneblom. De røde områdene viser cellenes kloroplaster.

Spalteåpninger (latin: stomata) er spalteformede åpninger i huden (epidermis) som finnes hos høyere planter. Hver åpning omkranses av to lukkeceller som regulerer åpningen ved hjelp av safttrykket i lukkecellene. Safttrykket reguleres av konsentrasjonen av glukose og kaliumioner i lukkecellene. Gjennom spalteåpningen tar plantene opp karbondioksid til bruk ved fotosyntesen, mens de skiller ut oksygen og vanndamp. Spalteåpningene er hos de fleste planter vanligvis åpne om dagen og lukket om natten. Antall spalteåpninger kan gå opp til 30 000 pr. cm² på undersiden av bladene. Planter med flyteblader, som f.eks. vannliljer, har åpningene på oversiden av bladene, ellers ville de ikke kunne ta opp CO2 til fotosyntesen, eller kvitte seg med overskudd av O2.