Dugg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dugg på gress.
Dugg på et spindelvev.
Dugg på en rose
En edderkopp omringet av spindelvev med dugg.

Dugg er vanndråper som oppstår på legemer i naturen om morgenen eller kvelden. Når bakken blir avkjølt ved varmeutstråling fører dette til at luften like over bakken også blir avkjølt. Dermed kan luften bli mettet og vanndamp kondenserer til små vanndråper på små legemer som gresstrå og blader. Hvis temperaturen er lav nok kan dugget bli til is. Dette blir kalt rim eller rimfrost.

Siden dugg er avhengig av overflatetemperaturen for å oppstå, vil det som regel oppstå på flater som ikke får tilført mye varme fra lavere jordlag, slik som gress og løv, rekkverk, biltak og broer.

I gresk mytologi er Ersa gudinnen for dugg.

Hvordan dugg oppstår[rediger | rediger kilde]

Mengden av vanndamp som luft kan holde på er avhengig av temperaturen. Temperaturen som luften må avkjøles til for å bli mettet med vanndamp kalles duggpunkt. Når temperaturen på overflaten blir lavere, og til slutt kommer ned til duggpunktet, vil vanndamp kondensere til små vanndråper på overflaten. Denne prosessen skiller dugg fra prosessen der vanndamp kondenserer direkte i lufta (vanligvis rundt en kondensasjonskjerne) til tåke og skyer. De termodynamiske prinsippene er derimot i praksis de samme. Man kan derimot ha dugg uten tåke, men man kan ikke ha tåke uten å få dugg.

Siden kondensasjon av vanndamp fører til at latent varme blir frigjort, hindrer dette luften nær overflaten å bli avkjølt noe særlig mer. Derfor er en tommelfingelregel at på klare og rolige netter, så vil duggpunkttemperaturen som er målt ettermiddagen før ofte være nær minimumstemperaturen i løpet av natta.

Når dugg oppstår[rediger | rediger kilde]

Avkjølingen som skal til for å danne dugg oppstår vanligvis når overflaten mister mer energi ved infrarød stråling enn den får tilført ved solstråling eller infrarød tilbakestråling fra skyer. Dette skjer som regel på klare netter. I tillegg vil dårlig varmeledningsevne fra lavere jordlag, som ofte er varmere enn overflaten om natten, føre til at overflaten ikke blir varmet nedenfra.

Dugg oppstår derfor lettest på legemer som har dårlig varmeledningsevne eller som er isolert fra overflaten. I tillegg må man som regel ha skyfrie forhold og lite vanndamp i de øvre nivåene av troposfæren slik at varmestråling ikke blir strålt tilbake til overflaten, og nok fukt i lufta nær overflaten. Dugg oppstår ofte på klare netter med lite vind, siden vind ofte blander varmere luft i høyden ned mot overflaten. Hvis atmosfæren er hovedkilden til fukten trenger man derimot svak vind for å erstatte vanndampen som har kondensert med mer fuktig luft. Hvis det er våt jord under overflaten som er hovedkilden til fukten, vil vinden motvirke danning av dugg. For å få dannet tåke kreves det et tykkere luftlag med fuktig luft.

Dugg oppstår ikke bare utendørs om natten. Det er de samme prosessene som skjer når briller og speil blir tildekket av dugg på et bad eller i industrielle prosesser.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Siden dugg er avhengig av strålingsbalansen, kan det i teorien dannes 0,8 mm vann fra dugg per natt, men målinger viser at det sjelden blir mer enn 0,5 mm. De fleste plasser i verden vil regn utgjøre mye større vannmengder enn dugg, men i tørre områder kan dugg ha sin nytte. Steder som Atacamaørkenen og Namibørkenen får som regel tilført mer vann gjennom dugg enn gjennom nedbørsprosesser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Dew – bilder, video eller lyd