Karakum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For ørkenen i Kasakhstan, se Aral Karakum.
Sentral-Asia med Silkeveien og Karakum-ørkenen.
Karakum-ørkenen

Karakum, også skrevet Kara-Kum og Gara Gum («Svart sand») (turkmensk: Garagum, usbekisk: Qoraqum, russisk: Каракумы – Karakumy) er en ørken i Sentral-Asia. Karakum har er areal på 400 000 km². Sammen med Kysylkum-ørkenen («Rød Sand») i nordøst utgjør Karakum storparten av den sentrale delen av Turansenkningen.

Karakum ligger vest for elva Amu-Darja, og nesten hele ørkenen ligger i Turkmenistan, med unntak av det nordlige randområdet som ligger i Usbekistan. Ørkenen utgjør over 70 prosent av Turkmenistans totale areal. Lengst sør i denne ekstremt tørre regionen går den 1445 km lange Karakumkanalen, som er det lengste irrigasjonsprosjektet i verden til nå. Byggingen av kanalen begynte i 1950.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den sørøstlige delen av Karakum var engang hjemland for en tidlig sivilisasjon, som foreløpig bare er kjent som Oasekulturen. Denne uavhengige kulturen oppsto på 3000-tallet f.kr., samtidig med sivilisasjonene ved Nilen, i Mesopotamia og Indusdalen. Rundt 1700 f.kr. forsvant Oasekulturen av foreløpig ukjente årsaker. Etter dette begynte sannsynligvis en migrasjon fra området mot Mesopotamia.

Senere, lenge etter at Oasekulturen hadde forsvunnet, gikk Silkeveien gjennom Karakum. Oasebyen Merv var en viktig mellomstasjon på denne handelsruten under antikken og middelalderen.

Fysisk geografi[rediger | rediger kilde]

Karakum utgjør den sørvestlige delen av lavlandet i Turansenkningen, som strekker seg mellom de lave høydedragene i Det kasakhiske høyland i nord, høyfjellene i Pamir og Hindu Kush i øst, de seismisk aktive foldefjellene i Kopet Dag i sør og Det kaspiske hav i vest.

På grunn av den kontinentale beliggenheten er Karakum ekstremt tørr. Avhengig av berggrunnens sammensetning finner man her harde kalkørkener og enkeltstående bergklipper. Den største delen av området består dog av sandørken, som til tross for navnet («Svart sand») ikke er svart. Den består av materialer fra Amu Darjas elvedal og fra erodert lokal sandstein. Sanden finnes som bølgende sanddekker i stedet for høye dyner. Erosjon fra vind er dominerende i området.

Klima[rediger | rediger kilde]

Regionen har et utpreget kontinentalt klima. Om sommeren ligger middeltemperaturen på mellom 27 °C og 32 °C. Med høye temperaturer midt på dagen og skyfri himmel kan temperaturen i sanden bli opptil 70 °C. På grunn av heten forekommer ofte stormer om ettermiddagene. Vinteren er for det meste kald, med middeltemperaturer i januar mellom -6 °C og +5 °C, avhengig av varigheten på frostperiodene og det minimale snødekket, som bare ligger på bakken noen få uker.

Mesteparten av nedbøren faller om våren og tidlig på sommeren, og den gjennomsnittlige årsnedbøren ligger mellom 100 og 150 mm.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Floraen i Karakum består hovedsakelig av steppevegetasjon med forskjellige gressarter. Varig høyere vegetasjon er ikke mulig, på grunn av det tørre klimaet, de høye sommertemperaturene, de kalde vintrene, og den uregelmessige nedbøren.

Av dyreliv finnes her karakaler, brilleslanger, gekkoer og den opptil 1,6 meter lange ørkenvaranen.

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

I Karakum finnes betydelige forekomster av olje og gass.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]