Hygroskopisk
Hygroskopisk er en betegnelse på stoffer som trekker til seg fuktighet (vanndamp) fra omgivelsene.[1] Det fins mange materialer som er hygroskopiske, f.eks. tre, honning, etanol, konsentrert svovelsyre og konsentrert natriumhydroksid. Noen stoffer, som f.eks. kalsiumklorid er så hygroskopiske at de tar opp så mye vann at de løses opp i det.[2]
Tekniske egenskaper[rediger | rediger kilde]
Mengden fuktighet som holdes av hygroskopiske materialer er vanligvis proporsjonal med den relative fuktigheten. Tabeller som inneholder denne informasjonen, finnes i mange tekniske håndbøker og er også tilgjengelige fra leverandører av forskjellige materialer og kjemikalier.
Hygroskopi spiller også en viktig rolle i konstruksjonen av plastmaterialer. Noen plastmaterialer er hygroskopiske, mens andre ikke er det.
Polymerer[rediger | rediger kilde]
Mange tekniske polymerer er hygroskopiske, inkludert nylon, ABS, polykarbonat, cellulose og polymetylmetakrylat.
Andre polymerer, som polyetylen og polystyren, absorberer normalt ikke mye fuktighet, men er i stand til å bære betydelig fuktighet på overflaten når de utsettes for flytende vann.[3]
Type 6 nylon kan absorbere opptil 9,5% av vekten i fuktighet.[4]
Biologi[rediger | rediger kilde]
Frøene til noen gressarter har hygroskopiske utvidelser som bøyer seg med endringer i fuktighet, slik at de kan spre seg over bakken. Et eksempel er Hesperostipa comata.[5] Hvert frø har et "hår" som vrir flere svinger når frøet slippes ut. Økt fuktighet får det til å vri seg ut, og ved tørking vrir det seg igjen, og borer derved frøet i bakken.
Torndjevelen samler fuktighet i den tørre ørkenen via nattkondensering av dugg som dannes på huden deres og kanaliseres til munnen i hygroskopiske spor mellom hudens pigger. Vann samler seg også i disse sporene når det regner. Kapillær handling gjør at øglen kan suge inn vann fra hele kroppen.
Applikasjoner i baking[rediger | rediger kilde]
Bruken av forskjellige stoffers hygroskopiske egenskaper ved baking brukes ofte for å oppnå forskjeller i fuktighetsinnhold og dermed sprøhet. Ulike varianter av sukker brukes i forskjellige mengder for å produsere en knasende, kjeks versus en myk, seig kake. Sukker som honning, brunt sukker og melasse er eksempler på søtningsmidler som brukes til å lage mer fuktige, seige kaker.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nič, Miloslav, red. (12. juni 2009). «hydrophilic». IUPAC Compendium of Chemical Terminology (engelsk). IUPAC. ISBN 978-0-9678550-9-7. doi:10.1351/goldbook.h02906. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ «Hygroscopic compounds – Hygroscopic Cycle» (engelsk). Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ Schwartz, Seymour S., 1915- (1982). Plastics materials and processes. New York: Van Nostrand Reinhold. s. 547. ISBN 0-442-22777-9. OCLC 7275189.
- ^ «NYLON PLASTIC». www.sdplastics.com. Arkivert fra originalen 6. desember 2017. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ «Species: Hesperostipa comata». www.fs.fed.us. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ O'Conor, Sloane T. (1895). Facts Worth Knowing Selected Mainly from the Scientific American for Household, Workshop, and Farm Embracing Practical and Useful Information for Every Branch of Industry. Hartford: S. S. Scranton and Co.