Horisont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Horisont.
Horisont vid havet.

Horisonten (fra gresk orizein, å begrense) linjen som skiller jorden fra himmelen. Mer presist er det linjen som deler alle retninger du kan se i inn i to kategorier, det som er på jorden og det som ikke er det. Mange steder er den sanne horisonten blokkert av trær, bygninger, fjell og lignende. Skillet mellom himmel og jord blir da kalt den synlige horisonten.

Når man er på et skip på havet er den sanne horisonten helt tydelig. Historisk sett har avstanden til den synlige horisonten vært svært viktig, da den representerte den maksimale avstanden for kommunikasjon før utviklingen av radio og telegrafen. Selv i dag, når piloter ikke bruker instrumentflyvning, er den synlige horisonten viktig. Piloten bruker da en teknikk hvor vedkommende bruker forholdet mellom flyets nese og horisonten for å styre flyet.

I astronomien er horisonten det horisontale planet (gjennom øynene) til den den som ser. Her er det altså ikke en synlig linje, snarere et punkt som ligger i 0° vinkel fra tilskueren.


Avstanden til horisonten[rediger | rediger kilde]

Tre typer horisont.

Avstanden d i kilometer til den sanne horisonten på jorden er omtrent

d = \sqrt{13h},

hvor h er øynenes høyde over bakken i meter. Eksempler:

  • Står du på bakken med øyehøyde h = 1.70 m vil horisonten være 4.7 km unna.
  • Står du i et tårn på 100 m vil horisonten være 36 km unna.

For å beregne avstanden til et tårn, en skipsmast eller et fjell som synes over horisonten, legg til avstanden til horisonten for objektets høyde. For eksempel, hvis du står på bakken med h = 1.70 m kan du se, om været tillater det, toppen av et 100 meter høyt tårn på 4.7 + 36 ≈ 41 kilometers avstand.

Horisontens krumning[rediger | rediger kilde]

Fra et punkt litt over bakken vil horisonten fremstå som litt buet. Det geometriske forholdet mellom denne synlige krumningen, \kappa, observasjonshøyden h og jordens radius R er:

\kappa=\sqrt{\left(\frac{R+h}{R}\right)^2-1}\ .

På grunn av refraksjon av lyset i atmosfæren vil allikevel krumningen se mindre ut enn den i realiteten er.

Horisont og arkitektur[rediger | rediger kilde]

Dersom større byggverk har store og lange utvendige deler som trapper og lignende, slik en finner ved pyramidene og Akropolis vil konstruksjonen følge horisontlinjen til en viss grad, slik at midten av trappen er noe høyere enn hjørnene. Legges trappen som en rett linje fra hjørne til hjørne, vil det menneskelige synet oppfatte linjen som buet. Den «henger ned» på midten.

Horisont som kunstnerisk virkemiddel[rediger | rediger kilde]

Også større naturskildringer, spesielt større sjømotiver gir horisonteffekter, der kunstnerne bevisst gjør valg både når det gjelder enten å kompensere eller legge inn elementer som fjerner virkningen. Et større skip midt i bildet vil fange oppmerksomhet og lede blikket vekk fra horisonten, som ellers kan brytes med regnbyger eller øyer, holmer og skjær.

Hvor en legger horisontlinjen i et bilde er også med på å bestemme perspektivet, og har stor betydning for bildets endelige uttrykk.