MS «Jutlandia»
| MS «Jutlandia» | |||
|---|---|---|---|
 MS «Jutlandia», bilde tatt fra MS «Korea» i 1963. | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Kombinert passasjer- og lasteskip | ||
| Bygget | 1934 | ||
| Flaggstat |  København | ||
| Rederi | Det Østasiatiske Kompagni | ||
| Status | Hugget i 1965 | ||
| Kjølstrekking | 5. januar 1934 | ||
| Sjøsatt | 11. august 1934 | ||
| Jomfrutur | 24. november 1934 | ||
| Kallesignal | OXVH | ||
| Skrog | Maierbaug | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Skrog | Maierbaug | ||
| Lengde | 132,89 meter | ||
| Bredde | 18,06 meter | ||
| Dypgående | 10,66 meter | ||
| Toppfart | 17,1 knop | ||
| Hovedmaskin | 2 Burmeister & Wain 545-WF-120 dieselmotorer | ||
| Ytelse | 6 500 bhk | ||
| Tonnasje | 8 456 brt | ||
| Lasteevne | 7 950 dødvekttonn | ||
| Passasjerer | 69, 34 lugarer, alle 1. klasse | ||
| Mannskap | 70, inkl. 1 lege | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Jutlandia» (lat.: Jylland) var et skip som ble bestilt av og bygget for Det Østasiatiske Kompagni (ØK) av Nakskov Skibsværft i 1934 som et kombinert passasjer- og fraktskip. Etter en utvidet driftstid der det også fungerte som sykehusskip og kongelig yacht ble skipet hugget opp i 1965.
Historie[rediger | rediger kilde]
«Jutlandia» ble bestilt av ØK i 1934 for å avløse eldre skip i den daværende linjetrafikken mellom København og Bangkok. Skipet ble bygget mellom 5. januar og 11. august, og seilte på denne ruta fra november 1934 til januar 1940 og deretter igjen 1954 til slutten av 1964. «Jutlandia» var det eneste skip i ØK-flåten som ble designet med Meyer-stavn, og var det andre av foreløpig tre skip med samme navn. Skipets fremdrift ble besørget av to propeller, og marsjfarten var 15 knop.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939, var skipet ankommet Rotterdam en route mot København. Foreløpig betød det ingen ting, skipet gjorde reisen ferdig pluss en påfølgende tur til Bangkok, før det returnerte til København i januar 1940.
Etter ankomsten til København ble skipet stilt til rådighet for den danske regjeringen. Skipet ble sendt til Argentina for at hente en last korn og returnerte til København 31. mars 1940. 1. april ble skipet sendt til Nakskov Skibsværft for periodisk vedlikehold.
«Jutlandia» var i tørrdokk, da Tyskland angrep og Danmark 9. april 1940. På grunn av mangel på dieselolje ble «Jutlandia» ikke beslaglagt av tyskerne, men ble lagt i opplag ved Slotø, ved siden av skibsverftet sammen med to andre av ØK's motorskip, «Java» og «Falstria». Alle tre hadde bare en minimal besetning for å ivareta nødvendig vedlikehold.
Her ble skipet liggende fram til krigens slutt. Men under et alliert flyangrep 3. mai 1945 ble «Java» senket, mens «Falstria» sprang lekk og kom i brann. «Jutlandia» slapp unna med noen kulehull og en mindre brann i et lasterom.
R.A.F. gikk heller ikke helt fri. Jagerpilotene Brett og Boorer fra 144. eskadron ble rammet av flere skudd, og deres Beaufighter NE955N måtte nødlande i Nordsjøen. De fikk et kaldt og langt opphold i redningsflåtene før de ble plukket opp av en dansk fisker.
«Jutlandia» var sjødyktig igjen 11. august 1945 og vendte tilbake til rutetrafikk, denne gangen mellom Europa og østkysten av USA.
Koreakrigen[rediger | rediger kilde]
Da Koreakrigen brøt ut den 25. juni 1950 gav Danmark tilsagn om å assistere FN med humanitære bidrag til de allierte styrkene i Sør-Korea. Beslutningen var ikke ukomplisert. Stemningen mellom stormaktene var anspent, og Danmark måtte finne en måte å støtte FN på uten å virke aggressiv. Det ble raskt skaffet til veie medisinleveranser, og etter forhandlinger ble det også enighet om at Danmark skulle stille med et sykehusskip. Høsten 1950 aksepterte ØK å stille «Jutlandia» til rådighet for den danske regjeringen.
Klargjøring[rediger | rediger kilde]
Regjeringen sendte «Jutlandia» til Nakskov Skibsværft og fikk skipet rigget om til et fullt moderne sykehusskip. Skipet fikk fire operasjonssaler, fire sykehusavdelinger med 356 senger, røntgen-, øye- og tannlege samt laboratorier, apotek og flere spesialavdelinger. Der var mange som søkte på stillingene om bord. På et tidspunkt ble det søkt etter 42 sykepleiere, mens det kom inn søknader fra mellom 3 000 og 4 000, hvorav 200 ble innkalt til intervju. Leger og sykepleiere ble innkvartert i lugarene på det meste med fire i hver. En ønsket seg fortrinnsvis å ha med modne mennesker, tatt i betraktning de voldsomme krigsskadene en forberedte seg på. Dette ville en ikke utsette unge mennesker for. Gjennomsnittsalderen ble da også rundt 40 år.
Status[rediger | rediger kilde]
Der ble lagt stor vekt på å beholde «Jutlandia» sin sivile status. Som alle andre sykehusskip ble det malt hvitt med røde kors på siden, men i motsetning til det 1½ meter brede grønne båndet, som militære sykehusskip har påmalt langs rekka, hadde «Jutlandia» et rødt bånd. Dansk Røde Kors stod for drift, bemanning og organisasjon av sykehuset. ØK forsynte skipet med besetning, mens den danske stat betalte det hele.
«Jutlandia» sin kommandør ble Kai Hammerich. Han hadde avsluttet sin stilling som president i Dansk Røde Kors for å bli med til Korea. Han beholdt sin rang som sjøoffiser for bedre å kunne stå i forbindelse med FNs militære ledelse. Han var også kontaktperson til Røde Kors og den danske stat.
Nestkommanderende og sykehussjef var overlege Mogens Winge. Kaptein Christen Kondrup, «Jutlandia» sin mangeårige skipper, ble om bord som skipssjef.
Fordi sykehuspersonalet skulle omgås soldater fikk alle om bord til tross for at de var sivilister en passende militær rang.
Avgang[rediger | rediger kilde]
23. januar 1951 ble skipet sendt av sted til Korea. «Jutlandia» seilte under tre flagg; Dannebrog, Røde Kors og FN-flagget. Dagen før avgangen ble skipet besøkt av kong Frederik og dronning Ingrid. Kongen kjente Hammerich godt. Mens han var kronprins, hadde Hammerich vært hans overordnede i Marinen. Kronprinsen hadde oppført seg uansvarlig på en øvelse og innkassert en ørefik av Hammerich i belønning.
Ved avreisen ble det holdt taler og en høytidsstund, og «Jutlandia» ble fulgt til døra av blant annet utenriksminister, et hornorkester og 10 000 mennesker. Hammerich ønsket folkelig støtte til prosjektet. Han ønsket ikke at «Jutlandia» bare skulle stikke av i nattens mulm og mørke. Skipet dro av sted med en besetning på 97, samt 91 som skulle arbeide ved sykehusavdelingen.
Reisa tok 38 dager og gikk først til Japan der «Jutlandia» skulle melde seg til FNs stab. Sykehuset om bord ble benyttet to ganger, skipets skredder måtte operere bort blindtarmen, mens overlege Tage Kjær falt og sprengte akillessenen.
General Douglas MacArthur la ikke skjul på noe ved ankomsten:
"...Der er krig her, hard krig, ikke som noen danske aviser skriver: politiaksjon... Jeg venter utholdenhet, besluttsomhet, disiplin og initiativ..."
«Jutlandia» begynte sin tjeneste i Busan den 10. mars 1951 vel 200 km fra fronten. Avhengig av krigshandlingene, varierte belegget fra 100 til over 200 sårede.
Det ble ansett at «Jutlandia» hadde en høy internasjonalt anerkjent standard. Som følge av dette fikk skipet overført noen av de hardest sårede soldatene. Det viste seg at det var ti ganger så mange kirurgiske pasienter som medisinske. Forskjellen skyldtes blant annet moderne vaksiner. Under første verdenskrig ville forholdet ha vært 50/50.
Blant soldatene ble «Jutlandia» populær. Skipet hadde god plass, det var halvparten så mange sengeplasser der som de militære sykehusskipene av samme størrelse hadde.
Koreanernes minner om «Jutlandia» er sterkt preget av at det var det eneste sykehusskipet under hele krigen som også behandlet sivile koreanere. Uoffisielt hjalp en lokalbefolkningen på land, og i enkelte tilfeller ble pasienter brakt om bord. Dette gjaldt blant annet mange foreldreløse barn, som førte til at en improviserte en barneavdeling i et hjørne.
Den amerikanske kapteinen McKeon hadde etablert et barnesykehus, Happy Mountains, i utkanten av Busan. Han fikk assistanse av skipets leger.
Etter krav fra legene presset Hammerich på overfor FN for at en skulle kunne ta seg av sivile skader, også offisielt. Tillatelsen til dette kom i juli 1951, under forutsetning av at sårede soldater ble prioritert. Dette førte til at en ved enkelte tilfeller måtte sende koreanere i land, selv om de ikke var ferdig behandlet.
Sommeren 1951 erfarte en at «Jutlandia» ikke kunne fungere uten klimaanlegg. Løsningen ble at skipet ble sendt til Europa som syketransportskip. Avgangen ble foretatt med 202 pasienter i retning Rotterdam i august 1951. Flere av pasientene hadde psykiske skader ville forlate skipet når det gikk innom en havn.
Andre reise[rediger | rediger kilde]
Etter å ha tatt om bord forsyninger i Rotterdam dro «Jutlandia» til sjøs og ankom Busan 13. november. Personalet var stort sett nytt. Mens de fleste pasientene på den første turen hadde behov for nevrokirurgi, ville det bli flest pasienter innenfor lunge- og kraniekirurgi den andre turen. 100 sengeplasser ble avsatt for koreanske militærsykehus og 100 til skulle benyttes til sivile. I begynnelsen var personalet usikre i forhold til koreanerne, men stemningen endret seg raskt. Barna ble raskt like populære hos soldatene som for besetning.
Selv om «Jutlandia» hadde plass til 350 pasienter, var belegget maksimalt på 250. Gjennomsnittlig belegg lå mellom 200 og 250.
Koreanske leger ble etter hvert benyttet og de fikk undervisning om bord på skipet. Humanitært arbeid var nå blitt legalt og dette fortsatte i land. Mange av personalet valgte å bruke fritiden sin på hjelpearbeid blant de koreanske pasientene. På skipet ble det igangsatt undervisning for barna, blant annet i samarbeid med lokale prester og lærere. Det hele endte med etableringen av en dansk-koreansk vennskapsforening, som fremdeles eksisterer.
Blant de kulturelle problemene en måtte løse med de sivile koreanske pasientene var at en i Korea var vant til at mens sykehuset stod for den medisinske behandlingen, var det pasienten selv som skulle sørge for egen forpleining. Dette førte til at når en pasient ble skrevet inn, så flyttet hele familien inn i fotenden av senga. I mange tilfeller ble familien til pasienten dypt fornærmet når en ikke fikk forpleie pasienten selv, en stolte ikke på sykehuspersonalet. Noen pasienter ønsket ikke å få redd senga; det viste seg ofte at de hadde gjemt unna mat under hodeputa. En forventet ikke å få mat hver dag, så mange sørget for egen rasjonering. Danskenes egne skikker når det gjaldt forpleining på sykehusskipet ble til slutt kjent og akseptert.
Sykehusskipet fikk ikke sårede krigsfanger om bord, noe en mente kunne være til skade for Røde Kors upartiskhet i konflikten. Noen av legene om bord løste dette ved å arbeide på land på sykehus som tok seg av krigsfanger.
29. mars 1952 dro «Jutlandia» ut på en ny syketransport retning Japan. Skipet fortsatte fra Japan til Danmark 21. april med 194 pasienter.
Tredje reise[rediger | rediger kilde]
Før neste avgang fikk «Jutlandia» et nytt vedlikeholdsopphold på Nakskov Skibsværft i august/september 1952, der det ble installert et helikopterdekk, en øyeklinikk og noen britiske ambulansemotorbåter. Det ble også forberedt installasjon av klimaanlegg, som ble ferdigstilt etter at båten hadde returnert til Japan. Avgangen fra Danmark skjedde 20. september 1952 og båten nådde Yokohama 2. november.
Den tredje ferden til Korea ble båten stasjonert i Incheon-bukta, vel 40 km fra fronten. Båten kom til stedet 20. november. Båten lå så tett på fronten at besetningen kunne se kanonilden og dermed være forberedt på at det kom sårede. Med et helikopterdekk om bord kunne det gå mindre enn 20 minutter fra en såret soldat ble skutt til han kom under behandling.
Men nærheten til fronten betydde også at det kom frontskader til sykehuset, noe som under de hardeste krigshandlingene kunne bety døgnkontinuerlig drift på skipet.
I mars 1953 kom det i løpet av 3½ døgn 169 sårede, hvorav 81 var hardt skadde. I hele mars kom det 301 pasienter, hvorav en tredel med helikopter. I noen uker opererte sykehuset på randen av kapasiteten, og det var bare en reduksjon av antall skadde som hindret at det ble kalt ut forsterkninger til skipet fra Danmark.
Plasseringen førte til at hjelpen til de sivile på land ble redusert. Men besetningen assisterte i oppbyggingen av en klinikk på land. De siste månedene før våpenhvilen trådte i kraft ble det roligere for «Jutlandia». Det var snakk om at våpenhvileforhandlingene skulle foregå på skipet, men nordkoreanerne avslo forslaget. Våpenhvileavtalen ble framforhandlet i grensebyen Panmunjom, og trådte i kraft 27. juli 1953.
Det var ikke lenger behov for «Jutlandia» og skipet ble sendt tilbake til Danmark med en syketransport. Avgangen mot Yokosuka skjedde den den 16. august og skipet ble klargjort for returen til Danmark på et verft i byen. 29. august kastet en loss med 229 pasienter og frigitte krigsfanger.
Bare 30 pasienter trengte legebehandling under overfarten. «Jutlandia» gled inn på leden i København 16. oktober 1953 etter 999 dages FN-tjeneste.
I skipets tjenestetid hadde besetning og sykehuspersonale sørget for behandlingen av 4981 sårede allierte soldater fra 24 nasjoner og trolig minst 6000 sivile koreanere. Ingen talte så nøye så antallet kan ha vært betydelig høyere. I tillegg kom et ukjent antall barn. 29 pasienter døde på sykehusskipet. Blant de som fikk behandling på skipet var Sør-Koreas første president, Syngman Rhee. Han gikk til tannlegen.
Etter et nytt opphold på Nakskov Skibsværft ble «Jutlandia» for tredje gang satt inn i sin normale tjeneste, linjefart mellom København og Bangkok, for første gang siden 1939.
Kongelig yacht[rediger | rediger kilde]
I september 1960 ble «Jutlandia» kongelig yacht. ØK stilte skipet til rådighet for kongen av Thailand og hans følge under det offisielle besøket i Skandinavia av kong Bhumibol og dronning Sirikit. Kongeparet reiste fra København til Oslo, deretter til Stockholm.
Deretter bar det på nytt ut i linjefart. Etter tre år ble «Jutlandia» valgt til å seile prinsesse Margrethe på hennes offisielle besøk til Det fjerne østen via Genova, Heraklion, Suezkanalen, Aden, Karachi, Sri Lanka, Singapore, Bangkok og Hongkong. Etter retur til København ble linjefarten til Bangkok gjenopptatt.
Avmønstring[rediger | rediger kilde]
«Jutlandia» gjorde ferdig sin siste reise fra Bangkok til København den 19. desember 1964, losset lasten og ble pensjonert hos ØK. Skipet ble solgt til en spansk skipshugger. 4. januar 1965 forlot «Jutlandia» København på sin siste reise til Bilbao.
Trivia[rediger | rediger kilde]
- Kim Larsen har skrevet en sang om «Jutlandia». Den priser skipets innsats under Koreakrigen og ble en stor hit i Danmark i 1986.
- På Langelinie, ved siden av «Isbjørn med unger» laget av Holger Wederkinch, er det en minnestein for sykehusskibet «Jutlandia».
Innskriften lyder:
«23. januar 1951 – 16. oktober 1953.
Danmarks bidrag til De Forenede Nationers Enhedskommando under Korea-Krigen.
Denne sten fra Korea er givet i taknemmelighed af koreanske veteraner.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) IMO 5177858 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «Jutlandia» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
- Dansk Marinehistorie
- Fergejournalen
- Sjømannsliv – sjøfolk og skip i ØK
- Nakskov Skibs- og Søfartsmuseum
- Kristine K.N. Midtgaard: '«Jutlandia-ekspeditionen: tilblivelse og virke 1950-53» (Dansk Udenrigspolitisk Institut, København 2001)
- Peter Frederiksen: Jutlandia – Danmark i Korea-krigen (Høst & Søn, København 2006)
- Teksten til Kim Larsen's «Jutlandia»
- Kim Larsen snakker om «Jutlandia» hos YouTube
