Frederik IX av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Frederik 9.»)
Fredrik IX
Konge av Danmark
Født11. mars 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sorgenfri slott
Død14. jan. 1972[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Københavns Kommunehospital
BeskjeftigelseMonark, musiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleIngrid
FarChristian X
MorAlexandrine av Danmark
SøskenKnud av Danmark (yngre bror)
BarnMargrethe II (1940–)
Benedikte (1944–)
Anne-Marie (1946–)
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtRoskilde domkirke
Utmerkelser
20 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Storkors av Den islandske falkeorden
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Det kongelige Victoriakjedet (1957)
Elefantordenen (1912)
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Serafimerordenen (1917)
Hosebåndsordenen
Dannebrogordenen
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1926)[5]
Vinterkrigens minnemedalje[6]
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Regjeringstid20. april 194714. januar 1972
ValgspråkMed Gud for Danmark
Signatur
Frederik IX av Danmarks signatur
Våpenskjold
Frederik IX av Danmarks våpenskjold

Kong Fredrik IX og Dronning Ingrid

Frederik IX (Christian Frederik Franz Michael Carl Valdemar Georg) (født 11. mars 1899, død 14. januar 1972) var Danmarks konge 1947–1972. Hans valgspråk var Med Gud for Danmark.

Frederik IX var eldste sønn av Christian X og Dronning Alexandrine, han ble født 11. mars 1899 på Sorgenfri slott. Han var konge av Danmark fra 1947 til 1972.

I 1922 forlovet han seg med den greske prinsesse Olga, men forlovelsen ble hevet etter noen få måneder. 24. mai 1935 giftet han seg med prinsesse Ingrid av Sverige i Storkyrkan i Stockholm. Ingrid var datter av kronprins Gustav Adolf, den senere Gustav VI Adolf av Sverige (18821973), og kronprinsesse Margaretha (1882-1920). Dronning Ingrid lærte raskt dansk og spesielt til å elske Sønderjylland. Gråsten slott ble innrettet som kronprinsparets sommerbolig. 16. april 1940, kun syv dager etter den tyske invasjonen fikk paret sitt første barn, Margrethe. Den lille prinsessen ble straks et lyspunkt i en mørk tid. Under okkupasjonen så københavnerne ofte kronprinsparet spasere rundt i hovedstaden med barnevogn eller syklende – et symbol og samlingspunkt for den danske befolkningen. Deretter fikk de 29. april 1944 prinsesse Benedikte (gift med prins Richard til Sayn-Wittgenstin-Berleburg) og den 30. august 1946 prinsesse Anne-Marie (gift med Konstantin II av Hellas, sønn av kong Paul I og dronning Frederikke).

I motsetning til sine forgjengere valgte Fredrik IX å gjøre karriere innen sjøforsvaret i stedet for hæren, og i 1945 ble han utnevnt til kontreadmiral. Han elsket livet på sjøen, og som en riktig sjømann var han selvfølgelig rikt tatovert. Utover tilbøyeligheten for sjøen hadde han en stor forkjærlighet for musikk. Ved flere tilfeller svingte han dirigentstokken over Det Kongelige Kapel, Radiosymfoniorkestret, Tivolis Symfoniorkester og Den kongelige Livgardes Musikkorps. Profesjonelle musikere uttalte den største beundring for kongens musikalitet og hans evner som orkesterleder og musiker.

I okkupasjonsårene var kronprinsparet meget aktive for å styrke det danske. Senere ble det flere reiser rundt om i Danmark samt til Færøyene og Grønland. I sin nyttårstale hadde kongen alltid med en hilsen til sjøfolkene. Med kongeskipet Dannebrog har paret formelig besøkt hver havn i Danmark. Kongen likte også godt å dra på jakt og det ble arrangert mange jakter fra jakthytta i Trend. Utover dette var Fredensborg og Gråsten slott kongefamiliens foretrukne oppholdssteder.

Da kongeparet ikke fikk en sønn, skulle tronen etter daværende tronfølgelov gå til kongens yngre bror, arveprins Knud og deretter til hans eldste sønn, Ingolf. I en del år hadde Folketinget overveiet en grunnlovsendring, men hadde så langt veket tilbake fordi vedtaket krevde at et flertall på 45% av befolkningen måtte stemme ja. Samtidig var det et folkelig press for å få innført kvinnelig arvefølge da det ikke var noen utsikt til at kongeparet fikk en sønn. Daværende danske statsminister Erik Eriksen fikk det lyse innfallet å ta med kvinnelig arvefølge i grunnlovsendringen, så det trolig ville være enklere å få den vedtatt. På tross av anbefalinger fra stort sett hele Folketinget, og tross kongehusets store popularitet, ble grunnloven kun vedtatt med 46% av de stemmeberettigede velgerne. Samtidig ble prosenten satt ned til 40. Uten den kvinnelige arvefølgen ville det neppe lyktes å få forslaget igjennom, og med Tronfølgeloven av 1953 ble prinsesse Margrethe den første i arvefølgen.

Kong Fredrik IX døde 14. januar 1972 etter en kort tids sykeleie og ble gravlagt i Roskilde domkirke.

Fredrik IX var med sitt varme og folkelige vesen i høy grad med på å bryte ned/redusere avstanden mellom kongefamilien og den alminnelige befolkningen. Daværende statsminister Jens Otto Krag utropte hans datter Margrethe II til Danmarks Dronning. Regjeringen inngikk en avtale med Dronning Ingrid at hun kunne fungere som riksforstander.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick IX, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-IX, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Frederic IX de Dinamarca, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028156[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Frederik 9., Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_9.[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, oppført som Frederik IX zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, King of Denmark, The Peerage person ID p10126.htm#i101253, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Christian X 
Danmarks konge
Etterfølger:
 Margrethe II