Douglas MacArthur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Douglas MacArthur
Douglas MacArthur
Douglas MacArthur i Manila med sin karakteristiske maiskolbe-pipe, ca 1945
Født 26. januar 1880
USA Little Rock, Arkansas
Død 5. april 1964 (84 år)
USA Washington, DC
Troskap USA USA
Filippinene Filippinene
Tjenestetid 1903–1964
Rang General General of the Army (U.S. Army)
Feltmarskalk (Den filippinske hæren)
Enhet USAs hær United States Army
Filippinenes hær Den filippinske hæren
Militære slag Okkupasjonen av Veracruz
Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Koreakrigen
Utmerkelser Medal of Honor
Silver Star
Bronze Star Medal
Purple Heart

Douglas MacArthur (født 26. januar 1880 i Little Rock, Arkansas, død 5. april 1964 i Washington, DC), sønn av Arthur MacArthur jr, var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annet okkupasjon av Veracruz under den meksikanske borgerkrigen, første verdenskrig, andre verdenskrig, okkupasjonen av Japan og koreakrigen. Han er mest kjent som amerikansk befalshavende i Stillehavet under andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den høyest dekorerte soldaten i den amerikanske hærens historie og en av bare fem som noen gang har blitt tildelt graden General of the Army. Han var også den eneste amerikanske feltmarskalk i den filippinske hæren.

Første og andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur en hær bestående hovedsakelig av australske tropper, men også amerikanske, britiske og nederlandske. Han er fremdeles upopulær i Australia på grunn av sine ordre om at australske seire skulle rapporteres som «allierte seiere», mens amerikanske seire skulle rapporteres som «amerikanske seire». Dessuten ble den australske hæren fra 1943 benyttet kun ved harde og usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte frontene.

Koreakrigen[rediger | rediger kilde]

MacArthur var øverstkommanderende for FN-styrkene i koreakrigen. Etter å ha vært på retrett fra 25. november 1950,[1] klarte USA's Åttende armé (ledet av Ridgway) fra januar 1951 å påføre kineserne store tap[2] og presse dem tilbake. Seoul ble gjenerobret i mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad.[3] Etter denne fremgangen øynet president Harry S. Truman en god anledning til å tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret MacArthur Kina til å erkjenne at de var slått, dermed utfordret han både Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foreslåtte utspill ble dermed lagt dødt.[4]

Den 5. april leste lederen i Representantenes hus Joseph William Martin opp ett brev på husets gulv fra MacArthur, hvor MacArthur kritiserte Trumans "Europa først-politikk" og den begrensede krigsinnsatsen.[5] Brevet konkluderte med "vi må vinne. Det er ikke noe alternativ til seier".[6] MacArthur hadde brutt Trumans direktiv av 6. desember 1950 som forbyr militært personell i å uttale seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhåndsgodkjenning fra utenriksdepartementet.

MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet som stadig mer egenrådig og vanskelig å styre, og det hadde etter hvert oppstått en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig så det ut som at MacArthur enten undervurderte faren for at koreakrigen kunne utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene av en slik krig. På ordre fra Truman ble MacArthur avløst som øverstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april 1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (første gang var 31. desember 1937), men siden en General of the Army formelt innehar sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert som in absenteearméstabssjefens kontor.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

I 1955 vurderte kongressen et lovforslag som hvis det ble vedtatt, ville gitt president Dwight D. Eisenhower mulighet til å forfremme Douglas MacArthur til General of the Armies (en "gjenopprettelse" av en ubrukt grad som tilsv. seksstjerners general). Men på grunn av pensjonsreguleringer som ville gitt tap av ytelser hvis han ble forfremmet, og det faktum at det ikke hadde blitt fremmet forslag om samme forfremmelse av general George C. Marshall, meldte MacArthur at han ville komme til å takke nei til en eventuell forfremmelse. Lovforslaget ble dermed trukket. Både MacArthur og Marshall hadde da graden General of the Army (femstjerners general), men Marshall var regnet som overordnet fordi han hadde lengre ansiennitet og hadde vært fungerende forsvarsminister en periode under koreakrigen.

Douglas MacArthur døde ved Walter Reed Army Medical Center den 5. april 1964 av Primær biliær cirros (en autoimmun leversykdom).[7] Hans siste hvilested er Douglas MacArthur Memorial i Norfolk i Virginia.[8]

Som øverste leder for de allierte styrkene undertegner MacArthur det japanske overgivelses-dokumentet ombord på USS «Missouri» i Tokyo-bukten 2. september 1945.
To svarte granittblokker med inskripsjonene "Douglas MacArthur" og "Jean Faircloth MacArthur"
Douglas og Jean MacArthurs sarkofag i MacArthur Memorial i Norfolk.



Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ James 1985, s. 537–538.
  2. ^ Schnabel 1972, s. 333–339.
  3. ^ Schnabel 1972, s. 354–355.
  4. ^ Schnabel 1972, s. 357–359.
  5. ^ James 1985, s. 584–589.
  6. ^ James 1985, s. 590.
  7. ^ Perret 1996, s. 585.
  8. ^ Mossman & Stark 1991, s. 236–253.