Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-12

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober, november, desember

Hvor mange leste?

Finnes det en funksjon eller en side hvor man kan se hvor mange som har lest en eksakt artikkel? Alexanderkg 27. feb 2007 kl. 14:15 (CET)

Vet ikke, men statistikk for de 1001 mest besøkte sidene er i alle fall tilgjengelig på denne siden. Du må endre Settings for å få mer enn de 100 første. --Mollerup 27. feb 2007 kl. 15:06 (CET)

Hvordan beregner du leste artikler ut fra viste eller besøkte artikler? Selv om en artikkel blir vist, trenger den ikke å være lest. —Helland 27. feb 2007 kl. 17:24 (CET)

Pirk, pirk! Så sier vi viste da. Alexanderkg 28. feb 2007 kl. 14:46 (CET)

Prøv wikicharts —Helland 28. feb 2007 kl. 16:41 (CET)

Allerede linket til over ;) Alexanderkg 28. feb 2007 kl. 19:57 (CET)

Statsvitenskap

Jeg har laga ei liste over artikler innen statsvitenskap fra registeret i to oppslagsverk, med engelske og tilsvarende norske faguttrykk. Den kan være en grei hjelp i arbeid med å skrive/oversette artikler. H@r@ld 27. feb 2007 kl. 17:39 (CET)

En veldig god og praktisk bok til Statsvitenskap Mvh Røed (d · en) 27. feb 2007 kl. 17:43 (CET)

Da burde vel du ha jobb noen dager framover... ;-) Ssu 27. feb 2007 kl. 21:23 (CET)

Hvilken bok er det du sikter til? 158.38.91.100 28. feb 2007 kl. 12:51 (CET)

Artikelliste statsvitenskaplige emner. Kilder Øyvind Østerud (red.) Statsvitenskaplig leksikon ISBN 82-00-22924-6 og Norsk Samfunnsleksikon ISBN 82-530-1635-2 Se artikkelen. --Harald Haugland 28. feb 2007 kl. 13:08 (CET)

Bra! Regner med at alt i rødt er borte om en dag eller to. lol --Harry Wad 28. feb 2007 kl. 13:21 (CET)

Dette var jo en god idé! Får se om jeg har mage til å gjøre det med noen av mine egne fagområder (blir sikkert bare deprimert av alt det røde)... Harald Hansen 3. mar 2007 kl. 15:22 (CET)

Synd en ikke ser hvilke engelske lenker som er røde (alle vises som blå). Limte inn kolonna med engelske termer på kategoridiskusjonssiden for Political Science for å se hva som var rødt også der. Dette kan gi en god indikasjon på hva som er feiloversettelse/feilstavelser. H@r@ld 9. mar 2007 kl. 14:49 (CET)

Finansiering

Jeg leste at Wikimedia foundation mangler en del penger til å holde wiki-prosjektene gående. Det hadde vært meget trist om alt ville gå tapt ved å legge ned wikipedia og de andre prosjektene på grunn av pengemangel. mitt forslag til en løsning er da å ha ørlite reklame på sidene våre. Ett så trafikert sted som Wikipedia, burde ikke ha noe problem med å hove inn noen penger på den måten. Men strider dette mot Wikimedias policy? Snoddy 5. mar 2007 kl. 12:42 (CET)

Det er nok ingen fare ennå for at Wikipedia nedlegges. Og skulle det usannsynlige likevel skje er ikke innholdet tapt, men vil fortsette i en annen form. Diskusjonen om reklame har vært diskutert. Forholdet er vel at amerikanerne er villige, men Europa er sterkt imot. Jeg både håper og tror at det ennå ikke er aktuelt. --Finn Bjørklid 5. mar 2007 kl. 12:46 (CET)

Mer spesifikt er det spanjolene som setter seg på bakbeina. For tiden bruker de en uforholdsmessig stor del av maskinressursene. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 12:48 (CET)

Tror de fleste er mot reklame her, og med god grunn. Jimmy Wales selv har ikke sagt definitivt nei, men han virker også ganske skeptisk. En grunn til å være mot reklame er at vi faktisk klarer oss ganske bra uten (vi er nå en av verdens 10 mest besøkte nettsteder) og våre ulike språkversjoner utvides raskt kvalitativt og kvantitativt. Det er en risiko for at vi mister viktige bidragsytere om vi satser på en reklamefinansiert modell.

For min del er jeg liberal og sterkt for både kapitalisme og marked; men er allikevel mot reklame her. Jeg synes det er befriende å komme til et nettsted hvor det ikke er en eneste reklamesnutt som kastes mot en - og jeg håper virkelig det kan fortsette slik! Jeg har gitt en god del penger, og kommer til å fortsette å gi til Wikimedia Foundation for at vi fremdeles skal kunne ha det uten reklame. Ulf Larsen 5. mar 2007 kl. 12:57 (CET)

Det er sikkert ingenting iveien for å slå på donasjonene i toppen igjen. Noen kommer vel til å lure når de ser kontoen meneh.. ;) — Jeblad 5. mar 2007 kl. 13:07 (CET)

Hvor lenge kan wikipedia gå før de trenger en stor donasjon og i hvilken form vil det bli i hvis det blir stopp på pengene? Snoddy 5. mar 2007 kl. 14:23 (CET)

Det er sagt fra stiftelsen at vi har penger til tre måneders drift, om jeg ikke husker feil - og det er ikke så dårlig for en ideell organisasjon. Om nødvendig kan vi raskt kjøre en ny innsamlingskampanje og det kan godt være at vi etterhvert vil få tunge pengebidrag fra ulike kilder, fordi vi er så store og med våre ulike nettsteder bidrar til massiv folkeopplysning. Når det gjelder det andre spørsmålet ditt så er det umulig å si noe om før det eventuelt blir en økonomisk krise. Ulf Larsen 5. mar 2007 kl. 14:52 (CET)

Kan vi ikke raskt kjøre en ny innsamlingskampanje da? Snoddy 5. mar 2007 kl. 15:06 (CET)

Er det noen av dere som faktisk jobber for wikipedia? Heltid eller deltid, som faktisk får penger av Wikimedia for å være administrator eller byråkrat? Snoddy 5. mar 2007 kl. 17:57 (CET)

Nei. --Jóna Þórunn 5. mar 2007 kl. 18:38 (CET)

Wikipedia har penger i kassen til å drive noen måneder fremover uten å få inn flere penger. Jeg er overbevist om at det er en bedre finansiell situasjon enn svært mange bedrifter. Dette er ingen krise, dette er en styrke. At det vil komme en ny innsamling er det imidlertid ingen grunn til å tvile på. Haros 5. mar 2007 kl. 18:43 (CET)

Et gjennomsnittlig AS med arbeidsgiveransvar har ikke lov til å fortsette driften med likvider for kun 3 måneder.Johannes Kaasa 6. mar 2007 kl. 15:24 (CET)

Så hvorfor ikke starte en ny innsamlingskampanje? Snoddy 6. mar 2007 kl. 16:03 (CET)

Det er stiftelsen i Florida som har oversikt over økonomien og som eventuelt starter en ny kampanje. Uavhengig av dette så står det til enhver tid en donasjonslenke til venstre på menyen, man kan gi der og mange gjør det. Det kommer inn over 30 tusen dollar i måneden på den lenken, uavhengig om det er kampanje. Trengs det mer penger så vil Foundation starte en kampanje. Ulf Larsen 6. mar 2007 kl. 16:16 (CET)

Kommer det inn 30 000 dollar på lenken på no: ? Snoddy 6. mar 2007 kl. 21:19 (CET)

Det kommer inn over 30 tusen dollar på samtlige donasjonslenker på Wikipedias ulike språkversjoner. Når det gjelder penger burde vi etter min mening søkt ulike stiftelser om penger, men det synes ikke som det er noen interesse for dette på nowiki... Ulf Larsen 8. mar 2007 kl. 13:32 (CET)

Det er veldig tungt å få gjennomslag for rene administrative oppgaver. Mange vil skrive, noen vil gjerne bli administratorer, stort sett ingen er interessert i de oppgavene som får skuta til å flyte. Det er nok bare slik det er. Etter min mening burde vi stable på beina et local chapter fortest mulig og se om dette kan gjøre det mulig å frigjøre noen midler. Det er flere parter som ønsker å involvere seg, men i praksis er det vanskelig å forholde seg til en internasjonal organisasjon. — Jeblad 9. mar 2007 kl. 00:16 (CET)

Hvilke administrative oppgaver? Hvorfor lokal stiftelse? Om vi har behov for det så bør vi opprette en stiftelse, men da må vi ha et dokumentert behov. Slik det er idag kan vi jobbe med artikler, drive vedlikehold, samle inn penger - alt skjer uten at vi har en stiftelse. Skal vi ha den ekstra administrasjon en stiftelse krever så må vi ha et dokumentert behov for det. Når det gjelder å søke Fritt ord om støtte så mener jeg vi kan prøve det, uten å ha en stiftelse i Norge. Fritt ord har bevilget penger til flere utenlandske organisasjoner, at vår ligger i Florida kan således neppe være noe problem. Men igjen - den dagen det er et behov for en norsk wikipediastiftelse så skal jeg støtte et slikt forslag. Ulf Larsen 9. mar 2007 kl. 08:12 (CET)

Da foreslår jeg at du tar kontakt og hører hva du kan få til. De jeg har snakket med så langt sier nokså unisont at støtte til en utenlandsk organisasjon, uten at den kan gi lovnader om hvordan pengene skal brukes, er nokså vanskelig å få til. Jeg var i kontakt med flere i forbindelse med treffet i Bergen og det viste seg svært vanskelig å få til noe. Meldingen jeg fikk var at organisasjonen skal ha sete i Norge, være regnskapspliktig og kontaktpersonene skal ha et klart definert mandat. — Jeblad 9. mar 2007 kl. 16:47 (CET)

Den er god, har foreslått opprettelse av norsk stiftelse, se under. Ulf Larsen 9. mar 2007 kl. 18:06 (CET)

Flagg vs. acronym

Bruker:Zaarin foreslo at vi skulle begynne med acronymer istedet for flaggikoner for verdensregionene i data- og videospillinfoboksen her. Noen som er enige? Deadman 7. mar 2007 kl. 16:44 (CET)

Engelsksyke, min venn. Akronym! --Finn Bjørklid 7. mar 2007 kl. 19:55 (CET)

Jeg oppdaterte artikkelen Liste_over_GameCube-spill med regionsdefinisjoner koblet til -, - og  Europa-flaggene. Det bør holde, selv om presisijonen ikke er 100 % på flaggbruken. nsaa 9. mar 2007 kl. 15:16 (CET)

Så presisjonen er ikke så viktig fordi...? Zaarin 9. mar 2007 kl. 15:55 (CET)

For meg kan kodene godt byttes med et tall, en bokstav eller en bokstavkode, men så lenge definisjonen ligger i toppen av artikkelen er det 100 % definert i denne sammenhengen. nsaa 9. mar 2007 kl. 16:04 (CET)

Mal for "Data mangler"

Finnes det en mal for «data mangler», «savner opplysninger» eller lignende? Årsaken er at hvis man holder på med en større artikkel, men mangler data om et mindre avsnitt i artikkelen som bør være med, så kan andre (ved at det ligger en tag om manglende opplysninger), oppfordres til å fremskaffe slike data. (Eksempel: [1]) --Friman 9. mar 2007 kl. 14:22 (CET)

Jeg har tenkt det samme, at en burde hatt en strukturert måte å angi hva som mangler. Tanken som har slått meg er om en kan sette opp noen form for malverk eller kategorisering slik at en får koblet brukere med spesifikke fagkunskaper med artikelr hvor det er mangler. — Jeblad 9. mar 2007 kl. 15:02 (CET)

{{seksjonstubb}} er til for dette. Marcus 9. mar 2007 kl. 15:09 (CET)

Brukerbokser for identifiserte brukere

jeg foreslår at vi setter opp en form for brukerbokser for identifiserte brukere. Hvis en bruker har satt opp en slik brukerboks så kan andre brukere som vet hvem denne er, dvs som har positivt identifisert personen og går god for vedkommende, skrive inn sitt brukernavn i denne brukerboksen. Dette kan så brukes for å sette opp en web of trust (trust matrix) eller mer korrekt i den her typen system, trust metric. Ved å klikke seg rundt på brukersider kan en få en rimelig grei oversikt over hvem som stoler på hvem. Trust matrix ligger til grunn i svært mange sertifiseringssystemer, men det er usikkert i hvilken grad trust metric vil fungere som et frivillig system. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 08:16 (CET)

Ikke dumt forslag.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 08:25 (CET)

Og dem som man ikke har ført opp stoler man ikke på - web of distrust? --Frode Inge Helland 5. mar 2007 kl. 08:28 (CET)

En bruker uten noen andre brukere i en slik boks på siden sin er i en åpen status, man vet rett og slett ikke om det finnes noen grunn til å stole på vedkommende. Hvis en slik boks var på siden til for eksempel Cnyborg så ville jeg signert den boksen fordi jeg har møtt han og vet hvem han er. Hvis du da stoler på meg så kan du gjøre en vurdering at «jeg stoler på Bruker:Jeblad så da stoler jeg også på Bruker:Cnyborg». Hvis jeg på min side ikke har noen som stoler på meg så er det liten hjelp i at jeg signerer en slik boks på siden til en annen bruker. Sagt på en annen måte så vil brukere gå god for hverandre. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 08:34 (CET)

Jeg ser ikke det behovet for total anonymitet overfor alle. De fleste kan da røpe sin identitet til noen, dermed kan de verifisere. Jeg ser heller ikke at dette er et problem, men faktisk en løsning.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 08:46 (CET)

Er dette systemet i bruk noe sted? Jeg ser det ikke helt for meg..? Marcus 5. mar 2007 kl. 09:13 (CET)

Det er ikke i bruk på Wikipedia. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 09:15 (CET)

Men vi kan jo starte, så kommer muligens andre etter.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 09:53 (CET)

Hva er formålet med dette forslaget? --Svart 5. mar 2007 kl. 10:36 (CET)

Å lage web of trust, en metodikk for å finne ut hvem som stoler på hvilken andre brukre, og derved unngå behovet for en full identifisering. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 10:42 (CET)

Jeg har forstått så mye, men forstår ikke problemstillingen. Hvis det er Essjay-saken som er utgangspunktet, så er norsk språkområde og wikipedia mye mindre og oversiktelig enn den engelske. Jeg tror ikke en norsk Essjay ville kunne operere lenge før folk begynte å spekulere på hvem det var. --Svart 5. mar 2007 kl. 11:05 (CET)

Jeg vet ikke hvem du er, men hvis jeg kjenner en som kjenner deg så vil jeg få mer tiltro til det du gjør. Metodikken brukes av banker og en serie andre aktører som utsteder sertifikater. Metoden brukes også i PGP/GPG, og sertifikater utstedt for websites. Når du har en konto i banken din så sier de at de kjenner deg og går god for at du har så og så mye pnger i banken (eller omvendt) og de gir deg et bevis på dette. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 11:31 (CET)

Enig med Svart, kan heller ikke se hensikten. For å innføre noe slikt må det løse et problem, og det ser jeg ikke. Saken med Essjay viser vel heller at anonyme bidragsytere selv pålegger seg noen begrensninger, jeg ville f.eks stemt mot en anonym talskvinne/mann. Å sende en anonym bidragsyter for å snakke en hel dag med Aftenposten (som enwiki faktisk gjorde med The New Yorker) er blant det man ikke kan gjøre når vedkommende ikke stiller under fullt navn. Så i stedet for å lage et stort system som ingen bruker, la oss istedet bruke sunn fornuft og vanlig skikk og bruk.

For å ta eksemplet Svart så vet jeg akkurat så lite/mye om han som han vil gi ut, og det holder for meg. At han ikke står frem som Ola Nordmann begrenser hans mulighet til å ta over jobben som pressetalsmann fra Chris Nyborg, men jeg antar at det plager Svart lite. Systemet slik det er i dag fungerer i det store og hele, men det fordrer at man bruker sunn fornuft og at man ikke hiver de reglene man har i dagliglivet overbord. Svart og jeg kan f.eks gjerne ta en øl sammen og jeg låner han villig en hundrings til en runde, om han er blakk - uten å vite hans virkelige navn. Om han derimot vil låne 100K så må han frem med legitimasjon. Ulf Larsen 5. mar 2007 kl. 11:36 (CET)

Dette er såvidt jeg kjenner til den eneste fungerende metodikken for å løse problemet med tiltro til anonymiserte brukere. Hvis en ikke ønsker noen form for å knytte tiltro til brukere så kan en ikke samtidig kritisere mangel på slikt. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 11:51 (CET)

Jeg synes dette er en tvilsom idé, som egentlig bare vil være med på å skape en elite. Per i dag vurderer en, i hvert fall gjør jeg, andre brukere utfra hva de skriver, og ikke utfra hvem eller hva de er. Den enkelte brukers valuta blir definert utfra de kunnskaper vedkommende viser og hvor mye arbeid vedkommende gjør i forbindelse med vedlikehold og lignende. Slik bør det fortsette å være. --Flyvende Banan 5. mar 2007 kl. 11:58 (CET)

Flott forslag. Dette trenger forresten verken være et stort system eller et klassesystem. Man kan fortsatt beholde anonymiteten og jeg ser bare positive ringvirkninger her. Støttes! Btd 5. mar 2007 kl. 13:01 (CET)

Jeg ser egentlig bare negative ringvirkninger, og blir litt skremt av tankegangen selv om jeg går utfra at eventuelle konsekvenser ikke er tilsiktet. Hva er egentlig poenget med å vite hvem som stoler på hvem? En slik ordning vil gi brukere med mange brukernavn i brukerboksen sin større valuta enn brukere uten brukernavn i brukerboksen sin, uten at dette har noe med brukernes kunnskaper eller innsats å gjøre. Ordningen vil i beste fall ikke ha noe som helst å si, i verste fall vil den skape en urettferdig klasseinndeling av brukere på wikipedia. --Flyvende Banan 5. mar 2007 kl. 13:59 (CET)

Det er jo en klasseinndeling, slik som det er nå, men den vil bli mye tydeligere på denne måten, og det ser ihvertfall jeg på som positivt. At denne klasseinndelingen er urettferdig vil jeg ikke være med på uten videre. På denne måten får vi jo muligheten til å gi litt kudos til vanlige, flinke bidragsytere... -- Atluxity 5. mar 2007 kl. 17:14 (CET)

Og hvem skal bestemme hvem som er flinke? Klasseinndeling er nok ikke til å unngå i noen sammenheng, men man behøver ikke formalisere den på denne måten. --Flyvende Banan 5. mar 2007 kl. 17:19 (CET)

Mot. Unødvendig tiltak som ikke løser noe problem, men heller skaper nye. Vi er ikke Myspace, Linkedin, mp3-klanen; communities hvor det er om å gjøre å samle lengst mulig venneliste. ZorroIII 5. mar 2007 kl. 18:22 (CET)

Er også skeptisk til dette. Jeg har identifisert meg overfor flere administratorer som jeg har samarbeidet med gjennom flere år, men jeg tror ikke jeg ser noe poeng ved å delta i et prosjekt som det som beskrives. Miljøet hos oss er såpass oversiktlig at det blir kunstig med noe slikt, og det er heller ikke vårt primære formål å lage vennelister, som ZorroIII påpeker. Kph 5. mar 2007 kl. 18:37 (CET)

Såvidt jeg forstår er poenget at miljøet er i ferd med å bli uoversiktlig, og at dette til en viss grad kan løse problemet før det oppstår. Sett at jeg aldri hadde hatt noen kontakt med deg på wp tidligere, men så på din brukerside at f.eks. Jeblad gikk god for deg, ville det for meg være enklere å gå god for deg siden jeg går god for Jeblad. Uten at du oppgir din anonymitet overfor meg (eller noen andre). -- SLB (diskusjon) 6. mar 2007 kl. 08:37 (CET)

Jeg tror kanskje noe slikt som dette kan – om det fungerer – ta noe av fokuset bort fra administrator-status som tegn på tiltro. Og før noen påpeker at å være admin ikke gir noen høyere «status»; det er slik det burde være ja, men i praksis fungerer det ikke sånn. Kanskje dette kan hjelpe med å gjøre det slik? -- SLB (diskusjon) 5. mar 2007 kl. 18:47 (CET)

Administratorrollen er jo tildelt brukere som har fått tiltro, så det er naturlig at «vanlige» brukere ser på administratore som brukere man kan stole på. At noen brukere får denne tiltroen (og dermed admin-rollen) tyder på at vi finner ut hvem vi kan stole på uten nødvendigvis å ha karaktervitner på brukersidene deres. Jeg er skeptisk til dette forslaget, jeg ser rett og slett ikke behovet for det. --Helt 5. mar 2007 kl. 18:56 (CET)

Administratorrollen er gjennomgående gitt til personer med minimumsbidrag som ikke har vært i konflikt med andre, den er ikke gitt på bakgrunn etablerte metoder for tiltro. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 19:41 (CET)

Her tror jeg jeg ble misforstått, så la meg utdype (og kverulere) litt. Innlegget mitt var ment som et svar til SLB om fokuset på administrator-statusen og tiltroen som følger med den. Når det er sagt, så var noe av poenget at administratorene har fått denne tiltroen nettopp uten etablerte metoder for tiltro. For tiltro er vel nødvendig for å bli administrator? Ingen blir vel nominert til administrator bare ved å passere minimumskravet til antall redigeringer? --Helt 5. mar 2007 kl. 20:05 (CET)

Spørsmålet er vel også om vi mister bidragsytere eller om denne "verifiseringen" svekker tiltroen til WP. Jeg tror faktisk det motsatte. Jeg vil selv foretrekke at en del av Admin og brukere er ”verifisert”. Om jeg skulle velge mellom en verifisert eller en anonym Admin hadde jeg valt den verifiserte. Jeg mener om man MÅ være anonym overfor ALLE så er det noe som skurrer i mine ører.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 20:09 (CET)

Nemlig, dette vil ikke skille ut en elite, tvert imot: Den som vil stå utenfor et slikt prosjekt er den som opererer alene og isolert på wikipedia eller har én eneste, gjerne tvilsom, bruker som referanse. I begge tilfellene er det noe som skurrer. Btd 5. mar 2007 kl. 20:18 (CET)

Eventuelt en bidragsyter som jobber fra et fjernt sted uten 1-til-1-kontakt med andre brukere, eller en som sitter i rullestol på et eldresenter i Austertana. La ikke hvor sosial man er med resten av brukerne bli noe man måler. ZorroIII 5. mar 2007 kl. 20:28 (CET)

Dette har ikke noe med hvor sosial en er men hvorvidt en eller flere andre brukere har tiltro til deg. Hvis du aldri har møtt en person kan du fortsatt ha tiltro til personen. Jeg vil også gjøre oppmerksom på at vi har brukere som sitter i rullestol og de er ikke av de minst sosiale. Vi har også blinde, døve, folk med CP og MS, vi har yngre og eldre. Den eldste jeg vet om på Wp er også en av de mest sosiale. Det som er viktig er ikke hvor stor vennekrets du har men hvorvidt det finnes noen som kan gå god for deg. Vi kan velge og ikke bruke slike formelle løsninger, men det er også et valg. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 21:27 (CET)

Men i dag er det da mange måter man kan ha kontakt eller verifisere en person uten at man har 1-til-1-kontakt, uansett om man bor i Austertana, Horma eller Båteng.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 21:08 (CET)

Tja, det er da ikke så vanskelig å ha en form for sosial kontakt selv om man bor i grisgrendte strøk? Selv bodde jeg et år i Australia (omtrent 15 000 km fra Norge), og hadde små problemer med å opprettholde sosial kontakt med det norske wikipediamiljøet i den perioden, til tross for at jeg aldri hadde møtt noen av de jeg sosialiserte med face-to-face. -- SLB (diskusjon) 6. mar 2007 kl. 08:30 (CET)

La oss holde administratorrollen utenfor dette en stund, og la meg kverulere litt mer for å se om jeg har forstått dette. Jeg er nemlig litt usikker på hva formålet er med en slik verifisering? At andre skal vite hvem du er for å gå god for at du skriver troverdige artikler? Og for å bli verifisert må jeg altså stå fram overfor minst en av de andre bidragsyterne med fullt navn slik at denne skal kunne gå god for at jeg er den jeg er. Må dette skje ansikt til ansikt, over telefon eller er det nok å ha navnet sitt på brukersiden? For dere som bor i store byer er det nok greit å møte andre Wikipedianere, men oss landsbybeboere sliter litt mer med å møte våre medskribenter. Som ZorroIII sier er det nok av dem som sliter med å møte andre som kan gå god for dem. Jeg har ikke problemer med å avsløre navnet mitt (det er Håvard), men jeg ser ikke helt at det skal være nødvendig for om folk skal ha tiltro til bidragene mine eller ikke. Vi har da vel klart å skille gode og dårlige bidrag og bidragsytere tidligere, og jeg kan ikke se at en brukerboks skal endre på dette. Jeg slutter meg herved til dem som spør hvilket problem dette egentlig er tenkt å løse. --Helt 5. mar 2007 kl. 20:54 (CET)

Dette er en metode for å etablere formell tiltro til andre brukere. Det er ingen erstatning for å vurdere en brukers bidrag, men det forenkler arbeidet fordi det viser hvem som er reelle. Sokkedukker, grupperinger med agenda, osv, vil relativt raskt bli synlig. For å være tydelig på dette, det finnes programvareagenter som gjør det samme med varierende grad av nøyaktighet, dette ville kun være en enkel måte å gjøre det synlig for vanlige brukere. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 21:32 (CET)

Uenigheten overfor er så stor omkring dette at det neppe er gjennomførbart i denne omgang. Inntil videre foreslår jeg at vi gjør oss fortjent til heder og ære på «gamlemåten» - f.eks. artikkelproduksjon, kategorisering, korrekturlesing og vandalbekjempelse. Guaca 5. mar 2007 kl. 21:44 (CET)

Tja eller noen av oss kan starte, det er jo uansett en frivillig sak.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 22:23 (CET)

Det er anonymiteten som er tillitsproblemet. Det er en gåte hvorfor noen på liv og død må være anonyme, med de muligheter for multiidentiteter, skjulte allianser, suspekte nettverk og revestreker dette åpner muligheter for. Andre er ikke anonyme og befinner seg utmerket. Dette forslaget løser ingen tillitsproblemer. Opparbeidet tillit kan misbrukes. Selv Finn kan få en taksten i hodet og begynne å sammarbeide med - dere vet hvem. (Det sinnsykt usannsynlige eksemplet er valgt for å vise hvor absurd dette er). --Frode Inge Helland 5. mar 2007 kl. 22:53 (CET)

Hvis du synes det er en gåte at folk vil være anonyme bør du 1) sette deg inn i personvernproblematikk i forbindelse med Internettet, og 2) se [http://nb.xiandos.info/John_Erling_Blad et eksempel] på hva som kan skje med de som velger å bruke fullt navn. 85.164.131.105 5. mar 2007 kl. 23:27 (CET)

Prøv å unngå å gi denne siten unødig publisitet. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 23:42 (CET)

Dette kjenner jeg godt til. Anklagene mot Jeblad, Finn og andre er så absurde at de faller på sin egen urimelighet. Jeg tviler på om disse anklagene hadde sett dagens lys hvis de måtte fremsettes under fullt navn. Botemiddelet mot dette er ikke anonymitet, men åpenhet. Synd det skal være så vanskelig å fatte dette. (Skjønner forresten ikke at jeg svarer en som ikke engang tør å ha psedudonym)--Frode Inge Helland 5. mar 2007 kl. 23:38 (CET)

85.164.131.105: Det at man tillater anonymitet er en av de viktisgste årsakene til at Wikipedia ikke blir tatt seriøst i akademia. Ville du stolt på en journalist i Aftenposten som bare gikk under navnet "Soulkeeper" (tilfeldig valgt eksempel)? Hvordan kan du forvente at man stoler noe mer på "Soulkeeper" i Wikipedia? 67.159.5.254 6. mar 2007 kl. 00:38 (CET)

Ja litt må vi regne med vi som bruker navn.--Harry Wad 5. mar 2007 kl. 23:41 (CET)

Det er velkjent at tillit kan misbrukes, problemet er at i dag har vi ingen formelt holdbare metoder for å etablere en slik tillit. Det finnes noen non-cooperative metoder for å etablere tillitsmodeller. Den ene tar utgangspunkt i samarbeidsmodeller hvor en ser på hvem som samarbeider og eventuelt hvordan resultatet blir, ofte ved å se på språkbruk aktørene imellom. Noe ala å se på hvordan brukere sankker sammen på diskusjonssidene. Den andre som fungerer er å se på det brukere bidrar med og vurdere produktets overlevelsesevne. dette tilsvarer hva som blir lagt til i artikkelhistorikken og vurdere hva som overlever. Den første går på sosiale mønstre, den andre på kvaliteten på brukerbidrag. Den første finnes det noe programvare for, hvor det meste er forenklet til å se på hvem som snakker med hvem. Den andre baserer seg på svært tunge analyser om den skal få gode resultater. — Jeblad 5. mar 2007 kl. 23:53 (CET)

Nå blir jeg rett og slett en smule provosert.

Den som vil stå utenfor et slikt prosjekt er den som opererer alene og isolert på wikipedia eller har én eneste, gjerne tvilsom, bruker som referanse. I begge tilfellene er det noe som skurrer, skriver Btd. Jeg vil gjerne at du legger fram hva som skurrer med min innsats her.

Og dere som bruker fullt navn må gjerne gjøre dette. Jeg vil ikke, uten at jeg nødvendigvis har noen grumsete motiver som her antydes. Har dere så dårlig fantasi? Vurder meg etter hva jeg gjør her, og ikke etter hvor mange venner jeg har her eller hva jeg heter og gjør utenfor denne sammenhengen. --Flyvende Banan 5. mar 2007 kl. 23:52 (CET)

Du har 510 bidrag. Av dette er 29 bidrag på diskusjonssider knyttet til artikler. 33 er diskusjoner med andre brukere. 13 er innlegg på prosjektsider, jeg antar denne diskusjonen er halvparten av disse innleggene. Innlegg på disse diskusjonene er det som er essensen av hvordan du oppfører deg i en sosial setting. Bidragene på andre sider er dine faglige kunskaper. 75 bidrag er omtrent det mange av de mer aktive brukerne skriver på en god formiddag, og mesteparten er bidrag hvor de er i vedvarende konflikt med problembrukere. Du kan være en veldig god og fin person, men hvordan kan noen vite om den personen du fremstår som på disse 75 bidragene er den reelle Flyvende Banan? Dette er ikke kritikk av deg, det er et forsøk på å visualisere problemene en står ovenfor når en skal prøve å vurdere hvilken brukere som det er trygt å bruke som ressurspersoner i gitte situasjoner. Det er ingen hemmelighet at vi har bommet grovt i en del adminnominasjoner, og at disse brukerne fikk en ubehagelig steil lærekurve. — Jeblad 6. mar 2007 kl. 00:09 (CET)

Hvor mange bidrag jeg skriver er ikke noe grunnlag for vurdering, kvaliteten og forarbeidet, noe som for meg faktisk tar mer tid enn selve skriveprosessen siden jeg legger stor vekt på å være grundig med fakta, bør være vurderingsgrunnlaget. Noen artikler tar lengre tid å skrive enn andre. Hvem jeg er som person er helt uvesentlig her, jeg skriver hovedsaklig flyrelaterte artikler og vil forhåpentligvis etter en stund kunne vurderes utfra disse og kanskje brukes som ressursperson i forhold til den kompetanse jeg eventuelt har vist med bidragene mine. Som administrator er jeg uansett uaktuell, men selv om mange skriver mer enn meg og bedre enn meg trenger dere personer som meg her også. --Flyvende Banan 6. mar 2007 kl. 00:59 (CET)

Det er slik grovsiling av adminkandidater foregår. Ingen av administratorene vet hvor lite ller mye tid det tar for deg å skrive artiklene. Det gjør at din skrivestil får svært mye å si for hvor lang tid du må ha på å opparbeide deg tilstrekkelig med bidrag før du kan nomineres om du ønsker det. — Jeblad 6. mar 2007 kl. 01:26 (CET)

Jeg har allerede administrert et internasjonalt nettforum, en oppgave jeg har gitt fra meg og ikke ønsker å ta opp igjen. Jeg er som allerede skrevet uaktuell som administrator (om noen skulle finne på å nominere meg etter dette). Men dette handler da ikke bare om å sile ut kandidater for administratorer? --Flyvende Banan 6. mar 2007 kl. 01:41 (CET)

Med en slik verifisering trenger man ikke å tå frem med fullt navn, for da er det noen som vet det og kan verifisere brukeren. Da kunne jeg hete ”kappen”, men 4-5 vet da at jeg egentlig heter Harry Wad og hva jeg er. Faktisk så tror jeg dette kan bidra til at flere kan være anonym på WP. De kan også letter se om jeg har skulte agendaer med hva jeg skriver om de ”kjenner” meg. Dere bør være klar over markedsføringsverdien av en artikkel her inne.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 00:03 (CET)

Jeg har valgt å identifisere meg personlig på brukersiden (hvis jeg da ikke er en helt annen, som har stjålet hans identitet).. Hensikten med denne identifikasjonen er 2-delt. For det første kan jeg kanskje bidra med opplysninger overfor andre brukere om mine fagområder, for det andre kan jeg arresteres for feil opplysninger jeg kommer med.

Likevel mener jeg at Jeblad's forslag har noen klare svakheter. Først og fremst kanskje i forhold til wikipedias grunntanke (at alle kan være anonyme, og at alle kan redigere en hvilkensomhelst artikkel - man vil fort få en følelse av at en bidragsyter som ikke har sine wiki-venner ikke er helt til å stole på...). En annen svakhet er faren for utvikling av klandannelser (A-gjenger og B-gjenger). --Friman 6. mar 2007 kl. 00:45 (CET)

Ja det er mange "farer", men det er det nå også. Jeg kan for eksempel egentlig hete Hans Geelmuyden og fakturere 5000 i timen for det jeg skriver her inne. Muligens hadde dere vært litt mer restriktive om jeg om jeg hadde brukt det navnet. Det er litt naivt å tro at vi ikke har ”lønnede” bidragsytere her inne. Da er det faktisk bra at noen ”kjenner” bidragsyterne.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 01:15 (CET)

Hvis det viser seg at vi står igjen med to grupperinger helt uten tillit til hverandre, har vi allerede et kjempeproblem som det er bra vi fikk satt fingeren på. Alle vil fremdeles kunne redigere, en viss forutinntatt tillitstige har vi allerede, uregistrert -> registrert -> reg. m/brukerside -> etablert bruker (-> admin), for et kjapt eksempel. De fleste krabber seg oppover denne etterhvert som de blir mer inolvert og jeg ser ikke hvorfor prosjektinteresserte ikke skal tilpasse seg dette også. Hvis uregistrerte absolutt skal behandles som reg. er det rart at det første vi gjør er å be de registrere seg. Btd 6. mar 2007 kl. 01:20 (CET)

Siden kommentaren ikke var adressert til deg og du fremdeles reagerer vil jeg bare presisere at jeg ikke mener vil som i ønsker, men kommer til etter prosjektet er innført. Hvis du mener at du kommer til å bli stående uten referanser anbefaler jeg deg å ta større del i miljøet, det være seg på nett eller i friluft eller bare gjennom arbeid med prosjektet og analyse av bidrag. Jeg har ikke vurdert deg i det hele tatt, og det hadde jeg også sluppet om en jeg stolte på hadde gjort det og satt sitt navn hos deg. Hvis for eksempel Jeblad har hatt god kommunikasjon med deg over tid, er imponert over bidraget ditt etter å ha gått gjennom det slik han til en viss grad nå har gjort, trenger for eksempel ikke de som er Jeblad-frelste gjøre det samme om de en gang blir usikre på noe du finner på.

Jeg har også en del praktiske spørsmål, skal det bare brukes navn, skal det utregnes score, genereres grafikk? Hva er tanken? Btd 6. mar 2007 kl. 01:20 (CET)

Jeg trenger ingen referanser, i hvert fall ikke gjennom kameraderi mellom wikipediabrukere. Jeg er ikke interessert i å ha noen brukerboks, rett og slett fordi den er i strid med wikipedias grunnprinsipper om et fritt encyklopedia. --Flyvende Banan 6. mar 2007 kl. 01:33 (CET)

Hvordan mener du den bryter med slike prinsipper? Btd 6. mar 2007 kl. 02:07 (CET)

Dette forstår ikke jeg heller, WP er da like fritt selv om jeg og flere bruker fult navn. Eller om jeg på en sammenkomst viser pressekort og annet ID så jeg kan verifisere meg overfor andre. Med mit er navn jeg også mindre anonymisert enn flere andre som bruker navn, siden jeg faktisk er den eneste i Norge med det navnet. Bør jeg derfor bytte til et nick så WP blir et fritt encyklopedia? --Harry Wad 6. mar 2007 kl. 03:20 (CET)

Ethvert menneske bør kunne svare for sine handlinger. Pseudonymet er et signal om at man ikke ønsker det. --Frode Inge Helland 6. mar 2007 kl. 07:27 (CET)

Wikipedia er basert på at man kan jobbe «anonymt» hvis man vil. Her er det full valgfrihet som er grunnprinsippet. Å kalle folk som opptrer anonymt for uansvarlige (ikke ønsker å svare for sine handlinger, kan man ikke fatte at man skal møte et unevnelig nettsted med åpenhet? Et nettsted som kommer med de groveste personnkarakteristikker). Frode, her går du noe over streken i omtale av diverse administratorer og brukere som har valgt å opptre anonymt slik jeg ser det. nsaa 6. mar 2007 kl. 14:07 (CET)

Egentlig er det vel ikke noe vi trenger en enighet om, vi som vil kan jo bare starte.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 08:38 (CET)

Harry Wad, wikipedia blir ikke fritt om du bytter til et nick. Wikipedia er fritt når man kan velge om man vil bruke sitt eget navn elkler et brukernavn, og når man blir vurdert utfra hva man skriver heller enn hvor mange kompiser man har her eller hvor mange innlegg man har skrevet. Ha gjerne brukerbokser dere som vil, selv om jeg mener dette vil forringe kvaliteten på wikipedia, men tving ikke noen brukerboks på meg og snakk om et fritt encyklopedia i samme åndedrag. --Flyvende Banan 6. mar 2007 kl. 09:19 (CET)

Nei det er jo ingen tvang, man trenger jo ikke registrere seg på WP heller. Vi har jo mange uregistrerte som skriver her inne. Muligens er det andre land som kommer etter også.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 09:30 (CET)

Mye av det beste arbeidet her har blitt gjort av anonyme brukere og anonymitet fungerer på langt større språkutgaver enn vår. Problemet med Essjay på enwiki var ikke grunnet anonymitet, men at noen tøyde det lenger enn det var ment å brukes. Essjay burde vært sjekket før han ble admin/byråkrat og medlem av arbcom og han burde definitivt ikke blitt sendt for å representere Wikipedia overfor en av USAs mest anerkjente magasin. I beste fall skaper dette forslaget bare mer arbeid uten noe positivt bidrag, i verste fall skaper det dårlig stemning. Ulf Larsen 6. mar 2007 kl. 09:36 (CET)

Den er jeg ikke helt med på Frode Inge Helland, og der finnes det MANGE eksempler på at du tar feil. -- Atluxity 6. mar 2007 kl. 09:40 (CET)

• Kan noen sette opp et forslag til ”brukerbokser for identifiserte brukere”. Hva skal stå der, identifisering av navn, bosted, alder, yrke, fungerende e-post og informasjonen på brukersiden? Muligens kan vi på noen bekrefte noe, men ikke alt. Navn og alder kan jo enkelt bekreftes om man møtes.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 09:49 (CET)

En slik brukerboks finnes allerede; Mal:Infoboks bruker. Denne diskusjonen er ikke om slike (det er fritt fram for å publisere hva du måtte ønske av personlige data på din brukerside), men om man skal innføre "web of trust"-metodikk. -- SLB (diskusjon) 6. mar 2007 kl. 10:00 (CET)

Jo da jeg forstår jo selvfølgelig dette, det er jo det vi har diskutert, men en "web of trust" må også defineres. Hva skal verifiseres og hvordan. Dette blir et tillegg til det vi har, jeg brukte begrep fra denne artikkelen, nemlig ”brukerbokser for identifiserte brukere”. Det er jo det dette innlegget handler om der for spurte jeg.--Harry Wad 6. mar 2007 kl. 10:27 (CET)

Hva blir det neste? Må man oppgi adresse, bosted, jobb, lønn etc? Til slutt ender man med opp med å må sende en CV for å bli godtatt. Jeg er imot dette forslaget. Hvorfor forandre på noe som fungerer? Se bare på en.wiki, har ca. 1,7 mill artikkler og et av verdens største nettsteder. Fredrifj 6. mar 2007 kl. 19:09 (CET)

Ingen må noe i dag, ingen må noe i morgen. Dette vil være ytterst frivillig, ironisk at dere som er bekymret for friheten vil beholde den ved å nekte andre å ta i bruk et frivillig system. Hvorfor forandre på noe som fungerer, det er vel en amish leveregel, eller, tihi. :-) Btd 6. mar 2007 kl. 20:05 (CET)

Hvis et tiltak fører til at deltagere føler seg mindreverdige er tiltaket uheldig, uansett hvor frivillig det er. ZorroIII 6. mar 2007 kl. 20:15 (CET)

1. Dette har ikke noe med å være anonym eller ikke utad, det har med hvorvidt noen er identifisert ovenfor en annen bruker og denne går god for riktigheten til det vedkommende skriver.
2. Wikipedia er en fri encyklopedi, det har med hvorvidt informasjonen kan brukes fritt. Det har ingenting med den enkeltes personlige frihet.
3. Det er mye på Wikipedia som gjør at enkelte føler seg støtt eller mindreverdige. Personlig liker jeg ikke redigeringer av folk på ytterste blå-brune høyrefløy. La oss fjerne dem. Og ta gjerne med noen på ytterste venstrefløy også. Og ikke minst ta med brukere som opererer under kjente navn, det kan jo være at de er noen andre. For vi kjenner jo selvfølgelig alle ~40K brukere.

… kort sagt, det skrives så mye tull i denne diskusjonen at jeg finner det fåfengt å prøve å formidle hvordan og hvorfor et slikt system fungerer. — Jeblad 6. mar 2007 kl. 21:34 (CET)

Ja vel, nå bidrar du ikke akkurat til å heve nivået med ditt siste innlegg, Jeblad. Jeg har vel egentlig skrevet det jeg har å si om denne idéen allerede, men din definisjon av "en fri encyklopedi" er ikke riktig så langt jeg forstår grunnprinsippene ved wikipedia. Wikipedia er ment å være summen av bidragsyternes innsats og kunnskap, og derfor skal alle kunne bidra uten at det tas hensyn til annet enn hva man bidrar med. At noen skal ha større kredibilitet enn andre fordi de har flere referanser i brukerboksen sin er i strid med dette prinsippet. --Flyvende Banan 7. mar 2007 kl. 00:12 (CET)

Det er en fri encyklopedi, noe som betyr at innholdet produseres under en lisens som gjør at det kan gjenbrukes fritt. At det er en fri encyklopedia betyr ikke at det er fritt frem for å skrive hva en vil. — Jeblad 7. mar 2007 kl. 12:32 (CET)

Hvem har skrevet det? Ikke jeg. Svar heller på argumentene mine. --Flyvende Banan 7. mar 2007 kl. 14:40 (CET)

Innholdet i GFDL sier at alt som legges inn skal være fritt for copyright, slik at det fritt kan distribueres og kopieres. Dette er det som er det grunnleggende i denne frie encyclopedien, den skal ikke være forbeholdt dem som kan betale for å logge inn for å slå opp. Det er noe som er kjent. Det å bidra er for meg et privilegium, ikke en rett. At Wikipedia etterhvert blir et godt oppslagsverk, kommer av summen av de ulike deltagernes kunnskaper. For å få til dette er det fra tid til annen nødvendig å kunne verifisere at det som skrives er fra et nøytralt ståsted (NPOV). Det er nok av interesser og brukere som vil vri dette den ene eller den andre veien, og dermed pervertere Wikipedias ideal enten det er for politiske eller kommersielle mål. Når slikt inntreffer er det for meg ikke ulogisk at (mis)brukerne utestenges for en periode, eller på ubestemt tid. Det kan også være at noen ved en uheldig formulering får sådd tvil om sine motiver for å redigere. I slike tilfeller kan et slikt system som Jeblad nevner være et meget godt redskap.

Så nei, den definisjonen mht fri som du nevner stemmer ikke helt. C 7. mar 2007 kl. 17:51 (CET)

Ifølge nyhetsbyråene så vil wikipedia forlange at de som hevder å ha spesiell ekspertise på et felt må dokumentere denne - Wikipedia to Seek Proof of Credentials, men at grunnprinsippet om at bidragsytere skal kunne være anonyme fortsetter. --Svart 8. mar 2007 kl. 11:35 (CET)

At man har kompetanse innenfor et område gir en ikke nødvendigvis rett. En amatør kan ha mer kunnskap innefor et begrenset felt enn en profesjonell, hvem som har rett bør avgjøres ved henvisning til kilder. En som virkelig har kompetanse skulle ikke ha noe problem der. Men dere får ha lykke til med kameraderiboksene deres, kanskje får dere mer kredibilitet hos noen, mens andre, som meg og fler med meg, får mindre respekt for dere. Men, man kan vel ikke få i både pose og sekk. --Flyvende Banan 9. mar 2007 kl. 01:22 (CET)

Legg ned hagla - jeg er stort sett enig med deg. Det er forøvrig uvant, men spennende å bli inkludert i kamaraderikameratene :) - Svart 9. mar 2007 kl. 09:36 (CET)

Hagla er hengt på veggen for denne gang, men en liten hake ved denne brukerboksen som også burde interessere de av dere som er for den så jeg i går kveld når Jeblad fylte opp sin med sine egne aliaser (ta det med ro, jeg antar at du kun gjorde det for å teste boksen). Hva står i veien for at jeg kan opprette en rekke fiktive kontoer som går god for at jeg er den jeg sier jeg er, uansett om jeg lyver? --Flyvende Banan 9. mar 2007 kl. 10:08 (CET)

En bruker kan gå god for en annen selv om personen selv ikke er identifisert på noen måte, eller gitt referanser av andre. Dette vil isåfall bli en nokså meningløs referanse og de fleste vil nok fjerne en slik. Får jeg tid til det så kommer jeg til å sette opp en bot for å finne "foreldreløse" blant disse brukerboksene. Det finnes et ganske godt javabasert verktøy for å visualisere slike nett. — Jeblad 9. mar 2007 kl. 10:21 (CET)

Nå bare spør jeg. Hvis jeg oppretter flere brukerkontoer (en på jobben, en hjemme, på biblioteket o.s.v. hvis jeg vil unngå at IP-adressene avslører meg) og skriver artikler under alle brukernavnene mine, og så bruker mine egne brukerkontoer som referanser for meg selv (og mine fiktive brukerkontoer), hvordan kan du i praksis hindre misbruk? --Flyvende Banan 9. mar 2007 kl. 11:45 (CET)

Jeg er ikke tilhenger av denne brukerboksen, men jeg har ikke deltatt noe serlig aktivt i debatten fordi motstanden har vært såpass stor at jeg regnet med at forslaget ville falle. Hvis det er slik at Jeblad presser igjennom sitt prosjekt tross mangel på støtte, så bør andre være med på å si ifra. --Svart 9. mar 2007 kl. 10:45 (CET)

Hva er det dere maser med? Det er da frivillig om du henger deg på bruken av disse eller ei? Jeg synes dere går over streken her. Misbruk kan ikke hindres, det er internett eget. Om du bruker proxies eller andre nettverk kan du ikke engang avsløres av IPadresser. Hva er nytt med det? Om noen virkelig vil trolle og forårsake problemer eller kverulere, er det meget enkelt. Er det det dere er ute etter? C 9. mar 2007 kl. 12:20 (CET)

Poenget er at hvis man kan misbruke disse brukerboksene, så faller også hensikten med de vekk og man sitter kun igjen med den misnøyen de har skapt. Jeg har ikke tenkt å hverken misbruke eller bruke disse boksene, og det tror jeg heller ikke noen av de andre som har kommet med motforestillinger har, så med mindre du har noe grunnlag for å påstå noe annet kan vi kanskje holde oss på et noe mer saklig nivå? --Flyvende Banan 9. mar 2007 kl. 12:57 (CET)

Hva var usaklig her i forhold til det du har skrevet i denne tråden? C 9. mar 2007 kl. 13:59 (CET)

Om du mener jeg har skrevet noe usaklig, og jeg kan sikkert ha gjort det, så får du ta det opp med meg på min diskusjonsside. Her ber jeg bare om at vi er såpass saklige at vi holder oss til saken og kommenterer argumentene heller enn å spekulere i hva enkelte av oss er ute etter. Jeg har stilt et spørsmålstegn ved om brukerboksene har noen egentlig funksjon hvis de kan misbrukes, kanskje noen kunne kommentert dette? Det er både et saklig og ganske relevant spørsmål. --Flyvende Banan 9. mar 2007 kl. 14:36 (CET)

Og nettopp derfor er det dette ikke er en venneliste der flere venner gir høyere score. Aliasringen din vil bli stående foreldreløs og derfor ikke gi noe kredibilitet som helst. Btd 10. mar 2007 kl. 14:44 (CET)

Kall meg gjerne dum, men hva har disse "brukerboksene" med troverdighet å gjøre? Om en bruker har mange brukere i boksen sin, betyr det da det han skriver er mer riktig enn en som har ingen i sin? Kan ikke helt se sammenhengen her. Om man kjenner mange på wikipedia har jo ingenting med kunnskapsnivået til den personen. Viser vel kunnskapsnivå ved å skrive gode artikkler og vise til annerkjent litteratur, noe som igjen fører til troverdighet. Fredrifj 9. mar 2007 kl. 14:28 (CET)

Det finnes noen prosjekter for å identifisere gode bidragsytere på bakgrunn av bidragene de kommer med. — Jeblad 10. mar 2007 kl. 02:12 (CET)

Trolling fra TV2 ifm Farmen-serien?

Det kan synes som en såkalt lekasje om Farmen [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] var en bevist plantet feilinformasjon fra TV2. Trolling fra enkelte redaksjoner skaper betydelige problemer fra tid til annen, og historikken [9] til Farmen er nå en endeløs rekke av trollinger. TV2's eventuelle feilinformasjon føyer seg pent inn i rekken av tidligere tilfeller og spørsmålet som bør stilles er om en bør være proaktiv ovenfor redaksjoner som utviser manglende skjønn i slike saker. Jeg heller til at det gis en advarsel i slike saker og deretter en lang blokkering. Dette er ikke trolling av unger på en barneskole. — Jeblad 9. mar 2007 kl. 10:29 (CET)

Helt enig. Voksne, oppegående personer som misbruker Wikipedia for å nå sine egne mål er et mye verre problem enn unger som skribler navnene på hverandres kjønnsorganer i artikler. Og man bør kunne forvente et visst omløp og gangsyn, til og med fra journalister. Jeg støtter en kraftig reaksjon. - Soulkeeper 9. mar 2007 kl. 10:32 (CET)

Hvor seriøst kan en redaksjon som arbeider slik oppfattes? Dette er jo den reneste barnehagementalitet! C 9. mar 2007 kl. 10:35 (CET)

Jeg er også enig. Hvis TV2 virkelig har plantet feilinformasjon på Wikipedia (vet vi at de faktisk har gjort det?), så er det bare barnslig. Helt enig med Jeblad, Soulkeeper og C. --Blue Elf 9. mar 2007 kl. 14:41 (CET)

Med tanke på at det ikke er lenge siden pøbler i NrK hadde det «morsomt» på Wikipedia og på Wikipedias bekostning, og nå TV2, ja da kan det snart være på tide å tenke på noen aktive virkemidler mot dette. --Finn Bjørklid 9. mar 2007 kl. 14:54 (CET)

En av IP-adressene som forsøkte å legge inn Mikkel Isak Eira som vinner i artikkelen tilhører en ISP i Alta, samme sted som vedkommende deltager er fra. Tror heller dette er noen som vil briefe med at de (tror de) vet hvem som er vinneren. ZorroIII 9. mar 2007 kl. 15:07 (CET)

Journalisten fra Fædrelandsvennen ringte meg, men jeg fikk ikke tatt telefonen (og journalisten svarte ikke da jeg ringte tilbake senere). Jeg tipper at ble jeg oppringt fordi jeg tilbakestilte endringen som fjernet vinneren, slik at vinnernavnet ble synlig igjen. Fjerningen av vinnernavnet ble gjort uten noen kommentar, og jeg følger ikke med på Farmen, så jeg visste da ikke at vinneren ennå ikke var kåret. Derfor trodde jeg det var fjerningen som var feil, ikke at det ble lagt inn. Det er ikke lett, alltid … –Peter J. Acklam 9. mar 2007 kl. 22:38 (CET)

Jeg tror TV2, eventuelt produksjonsselskapet, selv må sørge for nødvendig hemmelighold. Det er ingen løsning å legge inn falsk info i Wp. Pjacklam har ikke gjort noen feil under tilbakestilling, feilen er manglende hemmelighold fra TV2 og deres medarbeidere. — Jeblad 10. mar 2007 kl. 02:06 (CET)

Journalister som kommer med artikler som "WP forandrer ikke rutinene", viser en grunnleggende mangel på innsikt i hvordan vi fungerer. Dette er en ikke-sak bortsett fra trollingen som selvfølgelig må slås hardt ned på der den er motivert av økonomi. Btd 10. mar 2007 kl. 14:18 (CET)

Jeg er enig i dette. Vi bør slå hardt ned på trolling, men det er ikke WPs oppgave å holde ting hemmelig for TV2. Det får de ordne selv. --Blue Elf 10. mar 2007 kl. 15:14 (CET)

wikistavanger?

Stavanger Aftenblad melder at de i Stavanger skal lage en lokalhistorisk wiki, og at de har fått 300 000 kr fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum til dette formålet. Hvorfor ikke store deler av dette kunne vært gjort på wikipedia er for meg uforståelig (noe ville nok ikke vært notabelt), men det viser at det burde være muligheter for oss å hente penger. Mvh Røed (d · en) 9. mar 2007 kl. 23:34 (CET)

På den annen side kan denne informasjonen lett kopieres over på wikipedia, selvsagt forutsatt at det legges ut under en fri lisens. Jeg spår da at folk vil bruke wikipedia og ikke den lokale, rett og slett fordi den samme informasjonen finnes her, og det er wikipedia folk er vant med å bruke. -- SLB (diskusjon) 9. mar 2007 kl. 23:38 (CET)

Står ingenting om hva stavanger vil sette det under, men fredrikstad skal i følge lokalhistorie.no gjøre noe av det samme, og de vil bruke lik lisens som oss. Dermed kan vi kopiere rett fra de (og motsatt). Mvh Røed (d · en) 9. mar 2007 kl. 23:42 (CET)

Problemet er verifikasjon av hva som skrives. Noen av oss prøver å få ABM-utvikling i tale om dette, og det er ønske om å få til et møte omdette og litt til. — Jeblad 10. mar 2007 kl. 01:59 (CET)

Et godt argument for å sette opp som egen Mediawiki i stenden for å fylle på i norske Wikipedia er at det gir mulighet for å installere en masse nyttige plug-ins som gir tilleggsfunksjonalitet. Wikipedia er konservativ når deg gjelder å ta i bruk nye tillegg (men de gjør det ofte, for eksempel er tidslinje, matteformel og fotnotesystemet tidligere MW-plug-ins.)

Eksempler på dette kan være

• vise lokalhistorien på interaktive kart (Google maps)
• organisere informasjonen hierarkisk/sekvensielt, som en i en bok
• skrive med grafisk brukergrensenitt, omtrent som i Word. ("WYSIWYG")
• det hele kan reklamefinansieres med diskré tekstannonser (neppe aktuelt i dette tilfellet)
• Spydighet: Siden det er i Stavanger kan de også legge inn bibellenker i wikien sin :-D

Best av alt er at de vil slippe å bruke halve tiden på å slåss med deletister på slettesidene hver gang de oppretter en artikkel om noe som er notablet i Stavanger, men ikke notabilitet på nasjonalt plan. H@r@ld 10. mar 2007 kl. 09:23 (CET)

De vil vel få samme problemet, om enn på et annet nivå (eks: «Kategori:Sløydlærere på Kannik skole») :-) Guaca 10. mar 2007 kl. 10:35 (CET)

Kopiering fra andre språk

Er det lov til å kopiere deler av en artikkel fra Wikipedia på et annet språk, for så å oversette den til bokmål? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Oslojenta90 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Absolutt, du kan bruke fritt fra andre Wikipediaversjoner og dette blir også gjort i stor grad. Ulf Larsen 10. mar 2007 kl. 15:29 (CET)

(redigeringskonflikt) Alle wikipediaer er lisensiert med GFDL og derved er det helt greit å hente stoff på denne måten. Haros 10. mar 2007 kl. 15:31 (CET)

Skal historikken beholdes? Hvordan gjør man i så fall det? Btd 10. mar 2007 kl. 15:30 (CET)

Fra noen språk kan en administrator importere artikkelen og da få med hele redigeringshistorikken. Men stort sett er vi nødt til å klare oss med en redigeringskommentar eventuelt ett notat på diskusjonssiden som forteller at den er hentet og oversatt fra f.x. japansk. Haros 10. mar 2007 kl. 15:36 (CET)

Japansk av alle ting...:-P Mvh Snoddy (Disk/Bidrag) 10. mar 2007 kl. 19:31 (CET)

Foreslår etablering av norsk stiftelse for Wikimedia

Flytta til m:Talk:Wikimedia Norge. Jon Harald Søby 10. mar 2007 kl. 22:26 (CET)

Jeg vet ikke hvor lurt det er å flytte denne diskusjonen til meta da det gjør at kun de som er spesielt interessert vil følge den. — Jeblad 11. mar 2007 kl. 00:50 (CET)

Det Jeblad sier her er korrekt, ved å gjøre dette forsvinner debatten ut av synsfeltet og blir dermed kun for en meget smal gruppe. Noorse 11. mar 2007 kl. 00:53 (CET)

Alle er blitt informert om at dette er en pågående debatt, og de som vil kan følge den. -- Atluxity 11. mar 2007 kl. 02:45 (CET)

hva er egentlig en stiftelse?.--Ezzex 12. mar 2007 kl. 13:17 (CET)

se stiftelse ;-) FinnR 12. mar 2007 kl. 13:20 (CET)

Jeg inviterte nn brukerne hit ettersom debatten startet her, og ser det har kommet svar fra dem siden. Jeg er imidlertid redd denne flyttingen vil medføre at debatten stopper opp. Dette er stedet hvor det største antall av de som kan tenkes å delta i den vil finne den. Jeg vet ikke hvor mange flere av de som er i Norge og skriver på en man finner som vil finne på å se etter en debatt på m:Talk heller enn her. Så vi som vet om debatten herfra vil kanskje huske fra tid til annen å sjekke der, men overvåkningsfunksjonen er borte. Haros 11. mar 2007 kl. 02:56 (CET)

Det vil nok hjelpe litt med å få folk involvert nå som vi har sitenotice. Meta er på en måte «nøytralt territorium», og jeg mener det er viktig at ikke ett enkelt norsk wikiprosjekt tar mer «eierskap» i den lokale organisasjonen enn andre. Det er ikke vanskelig å lage konto på meta, og mange av de som vil delta i debatten har sannsynligvis konto der allerede. Om diskusjonen blir veldig aktiv vil man lett huske å sjekke, og om den ikke blir det kan man overvåke siden og velge å få mail om overvåkede sider blir endret. -- SLB (diskusjon) 11. mar 2007 kl. 12:45 (CET)

Enig i at sitenotice hjelper, og i at dette ikke må bli noe som kun :no får et forhold til. Min innvending gikk kun på det pragmatiske at det er her på :no at det store antallet potensielle debatanter vil oppdage at det er aktivitet. Har laget meg konto på Meta selv. Haros 11. mar 2007 kl. 12:56 (CET)

At sitenotice hjelper en stakket stund er så. Den effekten varer ikke evig, og da blir stiftelsen noe for en (bitte)liten gruppe som vet om den. Ofte er dette et styre på 5-6 mann pluss deres wikikjenninger og et par fanatikere. Bortsett fra dette har diskusjoner og andre ting en tendens til å dø stille hen grunnet mangel på oppmerksomhet (ute av øye, ute av sinn). En slik flytting bidrar til å gjøre en slik stiftelse til et obskurt begrep, bortsett fra for spesielt interesserte. Samme feil som gjøres her nå, har blitt gjort på en annen wiki tidligere. Noorse 12. mar 2007 kl. 20:06 (CET)

Takk. Dette innlegget minnet meg på at jeg skulle sjekke den debatten. Haros 12. mar 2007 kl. 20:13 (CET)

For en historieløs bruker, hvor når er «samme feil» begått. FinnR 12. mar 2007 kl. 20:27 (CET)

På et annet språk. Haros 12. mar 2007 kl. 20:32 (CET)

Såpass skjønte jeg. For å være mer konkret: Hvilken annen wiki gjorde «samme feil», og når ble det debattert der. Kunne vært interessant å lese for den historieløse (dersom jeg forstår dette andre språket da...)FinnR 12. mar 2007 kl. 20:55 (CET)

Beklager. Jeg anter det er nederlandsk. Jeg vet ikke når. Haros 12. mar 2007 kl. 21:02 (CET)

Kan noen med Cand. philol kalles historiker?

et spørsmål?--Ezzex 12. mar 2007 kl. 01:32 (CET)

Ja hvis de har hovedfag elle master i historie. --Nina 12. mar 2007 kl. 01:34 (CET)

Universitetshistorikere ser ofte omvendt på spørmsålet: Kan noen uten en Cand.philol/polit eller MA i historie i det hele tatt omtales som historiker? De gjør et poeng av om en forfatter av historisk verk ikke er utdannet som sådan. For eksempel omtales Stein Rokkan som statsviteren (/sosiologen) Stein Rokkan, selv om vedkommende har levert betydlige bidrag til forståelsen av norsk og vesteuropeisk politisk historie. Dette skyldes ikke bare akademisk jåleri, men forfatterens faglige bakgrunn setter sterkt preg fremstillingen og må tas med i betraktningen av hvordan vedkommende har tolket historien. H@r@ld 12. mar 2007 kl. 09:42 (CET)

Det betyr altså at f.eks. Antony Beevor og William Shirer ikke kan kalles historikere, hmmm.Johannes Kaasa 12. mar 2007 kl. 11:23 (CET)

Noen av verdens ypperste historieformidlere er tydeligvis ikke formelt historikere, nei. De kan dog trøste seg med at de er i godt selskap. Kan jeg anbefale Barbara Tuchman? Harald Hansen 12. mar 2007 kl. 13:34 (CET)

Eller Herman Lindqvist?Johannes Kaasa 12. mar 2007 kl. 13:45 (CET)

Historiker er ingen beskyttet tittel. --PaulVIF 12. mar 2007 kl. 13:48 (CET)

Alle kan kalle seg historiker.--Harry Wad 12. mar 2007 kl. 14:13 (CET)

En klok og god konklusjon på diskusjonen. Johannes Kaasa 12. mar 2007 kl. 14:55 (CET)

«Jeg er ikke cand.mag. en gang, men bærer likefullt merkelappen hysteriker». (Anon.) Guaca 12. mar 2007 kl. 15:02 (CET)

Redigering av egen diskusjonsside når en er blokkert

Grunnet en maskin som var full av dritt så fikk jeg gleden av å teste redigering når kontoen var blokkert. Dette fungerer ikke på flere av prosjektene. Jeg antar at noe er endret etter de siste modifikasjonene av blokkeringsreglene, det vil si det har blitt lagt på noe automatikk slik at det opprettes flere blokkeringer, blant annet av ip-adressen. Antakeligvis er det skjedd noe med dette som gjør at regler som skulle gjøre at en kan redigere egen diskusjonsside nå blir overstyrt av andre blokkeringsregler, slik som at IP'en er blokkert for redigering av alle diskusjonssidene. — Jeblad 12. mar 2007 kl. 10:15 (CET)

Dette har både jeg og meco prøvd å si ifra om, så.. velkommen etter. Nå er spørsmålet bare; hvordan retter vi dette? For det var vel greit å kunne redigere sin egen diskusjonsside når man var blokkert. -- Atluxity 12. mar 2007 kl. 11:10 (CET)

Jeg vet det, men har ikke sjekket det på andre språk, kun på bokmålspedia. Det bør vel meldes som en bug, og trenger ikke du erfaring med litt feilsøking? ;) — Jeblad 12. mar 2007 kl. 11:40 (CET)

Er det en bug? Er sikkert bare en feature... ;) Hadde vært fint om du kunne ta saken videre, jeg tror du har mer erfaring med det enn meg. -- Atluxity 12. mar 2007 kl. 12:05 (CET)

Derfor vil ikke Wikipedia lykkes med egen søkemotor

[http://www.anghus.com/blogg/?p=99/ Derfor vil ikke Wikipedia lykkes med egen søkemotor]

Flere som har sett den? Noen synspunkter? Jeg skjønner så absolutt argumentasjonen.

Alexanderkg 12. mar 2007 kl. 17:36 (CET)

Altså, Wikipedia/Wikimedia har ingen planer om å lansere en søkemotor. Det er helt korrekt at Wikipedia lever i en tett symbiose med Google, og vi har ingen grunn til å klage på hvordan den søkemotoren fungerer. Planene om en søkemotor stammer fra Jimbo og hans private kommersielle selskap Wikia. Jeg synes det er uheldig at Wikipedias navn blir brukt i denne sammenhengen. Pressen bør slutte å fremstille det som Wikipedia har noe som helst med disse planene å gjøre. Kph 12. mar 2007 kl. 17:41 (CET)

Kunne noen fikse en mal til denne artikkelen?

I det siste har jeg jobbet med artikler om dansk/nordisk historie. Etter at jeg hadde oversatt artikkelen Slaget ved Hemmingstedt 1500, lagde jeg en kort artikkel om byen slaget stod i. Jeg prøve å kopiere malen fra tysk wikipedia som man hadde brukt på den tilsvarende artikkelen der, uten hell (jeg kan nesten ingen ting om html-koder...) Jeg prøve også en kommunemal, uten at dette lyktes. Kunne noen fikse en mal til den siden, evt. fylle den ut? Det ligger en masse info på tysk wikipedia om Hemmingstedt (link fra denne siden). Takk. Erik 12. mar 2007 kl. 20:52 (CET)

Jeg har nå gjort et forsøk på å sette inn en infoboks. Var det noe slikt du tenkte på? Kjetil r 13. mar 2007 kl. 03:18 (CET)

Ja, takk for at du tok deg tid:) Erik 13. mar 2007 kl. 10:40 (CET)

Wikipedia invitert til å holde foredrag på konferanse i Bergen

13-14 mars er Høyskolen i Bergen vertskap for NVU-konferansen, Digitale utfordringer - Hvordan fremme læring gjennom fellesskap på nett?'

Wikipedia er spesielt invitert til å holde et 20 minutters innlegg.

• NVU-konferansen

--Nina 13. mar 2007 kl. 01:00 (CET)

40 000 registrerte brukere

Et år etter (3 mars 2006) at vi nådde 10,000. Vi blir blaserte ... Tronogrim 13. mar 2007 kl. 02:42 (CET)

Snakk for deg selv, jeg er IKKE blasert. SÅ D SÅ!--Harry Wad (HTM) 13. mar 2007 kl. 02:46 (CET)

hvordan bytter jeg om tittel og redirect?

jeg prøvde å bytte tittel på en side jeg hadde opprettet, men det gikk ikke da jeg hadde opprettet en redirect med den tittelen jeg ønsket å bytte til. Hvordan snur jeg på dette?--Ezzex 13. mar 2007 kl. 20:37 (CET)

Merk redirect-en med hurtigslett, og skriv grunnen til det, så kan du flytte på normal måte når den er slettet. Atluxity 13. mar 2007 kl. 20:47 (CET)

Hvem skriver Wikipedia?

Wikipediaforskning: Skrives Wikipedia hovedsaklig av en liten 2,5% elite av superbrukere slik Jimbo Wales hevdet i 2004, eller av en horde av anonyme brukere eller nybegynnere slik Aaron Schwartz har hevdet? Palo Alto Research Center har analysert 58 millioner redigereinger av Wikipedia mellom 2001 og 2005 for å finne svar på hvordan store samarbeidskrivingsprosjekter fungerer. Hvor mye makt har "eliten";; og hvor mye arbeid gjøres av "horden"? Har dette endret seg over tid? Hvordan endres mønstrene i brukerbidrag i forskjellige faser i prosjektet? PARC hevder at en liten gruppe superbrukere gjør en disproporsjonal mengde arbeid de første 3 år, deretter minker denne andelen etterhvert som antallet brukere vokser. For engelske Wikipedias vedkommende nådde andelen av arbeid gjort av de 2,5% mest aktive brukerne et høydepunkt i 2004 og har siden minket. De utgjør nå bare 10% (målt i antall redigeringer). Dessuten viser analysen at de minst aktive brukerne er den eneste gruppen som tar vekk mer tekst enn de legger til.

• Videoforelesning av Ed Chi fra PARC fra Googleplex

Wikipedia diskuters fra 23 minutter i videoen til 48 minutter, første 15 minutter kan skippes. Deretter diskuteres om del.icio.us fungerer på samme måte som WP.

Er det de samme endringer over tid i norske Wikipedia? Er norske WP i en fase som tilsvarer engelske WP for noen år siden eller er fungerer den norske utgaven vesensforskjellig ettersom det kun er 1% så mange potensielle brukere?

H@r@ld 22. feb 2007 kl. 18:36 (CET)

En del andre tall indikerer at vi er veldig tett på å følge de samme trender som engelsk Wikipedia, men selvfølgelig noe justert for befolkningsgrunnlag, artikkelmengde og brukermasse. Jeg tror de «viderekomne» stadig skiftes over fra å skrive artikler til å drifte prosjektet. Dermed er det veldig viktig å beholde brukere i rollen som forfattere lengst mulig og ikke for enhver pris å gjøre dem til admins. — Jeblad 22. feb 2007 kl. 23:58 (CET)

Enig, like før/rett etter folk har blitt admins går de ofte over til å gjøre administrative oppgaver og omstrukturereringer som ikke er direkte artikkelproduserende, men på en annen side ser de som ikke er admins og er aktive over lengre tid de "småtingene" som adminarbeidet er, dermed betyr ikke adminstatus nødvendigvis at dette endrer seg betydlig. (selv om man får noen nye leker i sandkassa). Mvh Røed (d · en) 23. feb 2007 kl. 00:05 (CET)

Det er postulert av flere at det finnes en slgs glidende grense der tilveksten av artikler og bidrag til eksisterende artikler ikke lengre blir dominert av faste, store bidragsytere, men blir overtatt av små brukere og tildels anonyme. Utfra trender den siste tiden så virker det for meg som om dette er iferd med å skje på bokmålspedia. Vi har imidlertid ikke noen statistisk modell som sier noe om hvordan brukermassen ser ut, og hvordan de bidrar. Dette er litt problematisk da vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere brukerne. Sagt på en annen måte, vi er iferd med å bevege oss over fra å kunne anta at alle anonyme og nybegynnere er potensielt et troll til en situasjon hvor antall gode bidrag blir stadig fler. Et nytt problem oppstår ved at trollene kan gjemme seg blant gode bidrag, spesielt fra fellesadresser. Et annet problem er hvordan vi skal gi alle nye opplæring. — Jeblad 26. feb 2007 kl. 23:42 (CET)

En av de mest interessante statistikkene i videoforelesningen var beregningen av hvordan andelen arbeid lagt ned i artikkelskriving vs wp-administrasjon endres over tid. Selvsagt går mer arbeid med i administrasjon når kompleksiteten stiger (som overalt i samfunnet). Men veksten i administrasjonstidskostnadene er moderat. Prosjektet ser forbausende nok ikke ut til å bli kvalt av koordinering. Fra et prosjektledelsessynspunkt er dette interessant, siden de fleste store kunnskaps/IT-prosjekter har en legendarisk evne til å bryte sammen på grunn av at blir for store til at noen kan holde oversikt. Tid som skulle vært brukt til å gjøre noe blir i steden for brukt til å diskutere hva som skal gjøres/hvem som har gjort hva etc. Wikipedia har funnet sosiale metoder å drive kunnskapskoordinasjon som ikke ser ut til å følge den dystre Brooks lov (fra 1975). Dette har jo implikasjoner for hvordan organisere kunnskapsbedrifter og organisasjoner. H@r@ld 8. mar 2007 kl. 12:08 (CET)

Jeg har inntrykk av at norsk Wikipedia skrives mest av en liten - ja, la meg kalle det følgende - nerdeelite som er opptatt av smale hobbyer, forskningsfelter og studier som Wikipedia-brukere, websurfere og folk flest ikke interesserer seg i i det hele tatt. Dessuten virker det også som nerdeeliten er så opptatt av avanserte, gammeldagse ord og fornorskninger av engelske ord at det er helt vilt. Det er noe som kalles å adoptere engelske uttrykk også - det er ikke ulovlig. (Markeringsspråk, WTF?!)

I ren Wikipediaånd, kan jeg tenke meg at dere ønsker kildehenvisninger og statistiske tall av meg, i henhold til boka, for å underbygge mine påstander. Saken er derimot at dette er bare en rent human følelse (ikke en «encyclopedisk»...), og det kan hende jeg tar grådig feil. Uansett foreslår jeg at dere vi prøver å rette på dette inntrykket ved å fokusere mer på artikler om ting som interesserer folk, ikke dybdeartikler om kristen ikonografi, den nikenske trosbekjennelse, andre vatikankonsil og økumenisk konsil, og at man ikke fokuserer på den religiøse betydningen av ordet dogme (selv om opprinnelsen er derifra), når ordet er langt mer brukt i samfunnet ellers. Think about it, dear friends. --Axel 11. mar 2007 kl. 13:13 (CET)

Takk for innlegg Axel. Eksemplene på uinteressante artikler fikk meg til å oppdage den gode kristen ikonografi og til å se at andre vatikankonsil trenger utvidelse... Vi interesserer oss for så forskjellige ting, både som skribenter og lesere, og alle må få lov til å skrive om det de er opptatt av. Vi har heldig vis ikke plassmangel, og lange artikler om irske konger går ikke på bekostning av kortere om svenske rockeband. En viktig måte å fange opp behovet for artikler som det du kaller «nerdeliten» i utgangspunktet ikke skriver, er at vi(!) følger opp nye (sub)stubber og uencyclopediske artikler, og prøver å høyne standarden i stedet for å slette. MVH FinnR 12. mar 2007 kl. 13:10 (CET)

Kristen ikonografi er min dårlige samvittighet. Den inneholder de viktigste overskriftene, men er aldri blitt skikkelig fullført. --Nina 12. mar 2007 kl. 13:15 (CET)

Axel, artig kraftsalve: Wikipedias hensikt er å gjøre all faktakunnskap gratis tilgjengelig for alle. Kunnskap som noen synes er interessant og relevant, blir av andre brukere oppfattet som useless knowledge, tøv eller nerdete. Siden WP er et gjørokrati vil dybden på artiklene gjenspeile de mest aktive brukernes (sær-)interesser. Undertegnede synes for eksempel at alle faktakunnskaper om f.eks. engelsk fotball, idol, melodi grand prix er useless knowledge, tøv og nerdete. Noe 1 million nordmenn sikkert er uenige med meg i. Men ingen tvinger meg til å lese artikler om disse emnene, og ingen tvinger deg til å lese om kristen ikonografi heller. H@r@ld 13. mar 2007 kl. 09:58 (CET)

Ingen tvinger noen til noe, heldigvis. Helst skal vi dekke bredest mulig, det vil si at vi skal ha en artikkel om The Beatles, selv om det allerede finnes tonn av tekst og annet materiale om Beatles-gutta allerede på nettet og i bøker,men samtidig skal vi dekke marginale emner som f.eks. Sin-leqi-unninni. Graden av et kvalitativt godt leksikon blir bedre proporsjonalt med mengden av sære, små og rare artikler som de færreste intresserer seg for, paradoksalt nok. Og hvem vet hva som er interessant før artikkelen foreligger på Wikipedia? --Finn Bjørklid 13. mar 2007 kl. 10:40 (CET)

Jeg synes faktisk at de «smale» artiklene er wikipedias virkelige styrke. Her finner man informasjon som hittil har vært utilgjengelig på internett, og ikke minst informasjon som hittil har vært utilgjengelig på norsk. --Flyvende Banan 13. mar 2007 kl. 14:58 (CET)

Jeg synes det er veldig interessant at en kan finne noe om det aller meste på Wikipedia, både veldig populære og temmelig smale ting. Det er klart jeg ser at en artikkel som f.eks. Ofredalstunnelen er smal, samtidig som noen mer populære og viktigere emner er dårligere dekket enn de burde være. Men vi jobber jo med saken, og jo flere som engasjerer seg og skriver, jo bedre blir det (forhåpentligvis). Språket på Wikipedia har jeg noen tanker om selv, men fordelingen av artikler virker ikke så skjev på meg. Men jeg har jo ikke oversikt over alt, så... Er det noen spesielle områder eller artikler du mener vi er svake på? Jeg skal ikke si at du må skrive om dem selv, men hvis du har sett noe (som mangler) som andre ikke har sett, så er det jo bra å få dem nevnt slik at noen kan fylle de hullene som eventuelt finnes. --Blue Elf 13. mar 2007 kl. 23:06 (CET)

Hvis du stiller spørsmålet om områder eller artikler wikipedia er svake på til meg, vil svare jeg med følgende. Klart mye mangler som burde vært her, men dette er et arbeid under utvikling og nye artikler blir opprettet hver dag. Hva jeg mener wikipedia er svake på er artikler på spesielt områder som politikk, men også andre områder hvor meninger er delte, hvor det gang på gang viser seg svært vanskelig å komme fram til deskriptive og objektive artikler. Problemet er med andre ord ikke at artikkelen mangler, men at kvaliteten ikke er god nok og at den ofte er farget av en agenda. Hvordan man kan løse dette problemet på wikipedia uten å bryte med samtlige prinsipper for wikipedia vet jeg ikke, men temaet burde kanskje vært tatt opp. --Flyvende Banan 14. mar 2007 kl. 13:51 (CET)

Nasjonal Digital Læringsarena

Ny satsing fra regjeringen, Nasjonal Digital Læringsarena, ifølge dagens Aftenposten skal de sørge for gratis digitale læremidler til videregående skole. De har fått to millioner til oppstart og tilsagn om 15 millioner til utvikling av læremidler i år.

Interessesant, ikke minst fordi det er midt i det området vi driver. Om det er noe nettsted elever på videregående bruker, så er det vel Wikipedia. Betyr det at tiden er moden for å søke om støtte - vi har jo en rekke ulike områder å bruke de på som er relevant for norsk skole. Og hvis en formell organisering er nødvendig for å søke støtte, eventuelt opprette en stiftelse? Ulf Larsen 9. mar 2007 kl. 10:46 (CET)

Et statlig finansiert bidrag til Wikibooks hadde vel vært midt i blinken her? De er jo allerede i gang med læremidler i flere vgs-fag. -- SLB (diskusjon) 9. mar 2007 kl. 10:57 (CET)

Joda, men vi har jo også Skolewiki ;9 Marcus 9. mar 2007 kl. 15:06 (CET)

Forlagsbransjen ser (ikke uventet) det som viktigere å bevare dagens forretningsmodell enn å skape nye læremidler. Typografen Djupedal er ikke akkurat noen forkjemper for den digitale revolusjon, men han har tydeligvis oppdaga at valgkampflesket om gratis lærebøker plutselig er realiserbart langt billigere som følge av internett.

Når Djupedal sier at forlagene ikke har gått i front i utviklingen av digitale læremidler, har han helt rett. Forlagene er, akkurat som plateselskapene, helt opphengt i at de skal ha betalt for hvert enkelt eksemplar av en bok, og forstår ikke at de leverer en tjeneste. (...) Hvis man kan fylle dette behovet [for kvalitetskontrollert lærdom tilpasset alders- og læringsnivå] bedre på en ny måte, har ikke forlag og tradisjonelle lærebokforfattere lenger noe å gjøre. Men de finner nok på noe. Tradisjonelle lærebokforfattere kan skrive pedagogisk og er flinke til å systematisere. Det er meget verdifullt i en elektronisk sammenheng. Forlag kan organisere grupper av forfattere rundt prosjekter, drive markedsføring, og ha språkrøktere og andre spesialister tilgjengelig

Espen Andersen

H@r@ld 9. mar 2007 kl. 16:06 (CET)

Her er en politisk rådgiver for regjeringen («Jørund Leknes er politisk rådgiver i fornyingsdepartementet og ministerens høyre hånd innen IT-politikk.») som er klart positiv til Wikipedia [10], vi får bare se å få ut fingeren, få dannet en brukerforening og søke om noe midler. Hadde vært bra om noen hadde fått tatt en prat med vedkommende også, hva med herrene Chris Nyborg og John Erling Blad? Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 20:33 (CET)

Jeg skal prøve å kontakte Leknes, og tar også kontakt med en person i Utdanningsdirektoratet som tidligere hyret meg inn for å holde foredrag om Wikipedia (et foredrag jeg forøvrig startet med: «Jeg skal ikke påstå at Wikipedia er det største som noen gang har hendt for det norske skolevesenet; jeg skal nøye meg med å si at det er det største siden 1152» (hvorpå jeg slo opp Oslo katedralskole på prosjektoren). Cnyborg 14. mar 2007 kl. 21:19 (CET)

Veldig bra, tror at ting kan skje her om vi kjenner vår besøkelsestid. Vi har noe å tilby både overfor utdanning, integrering, kunnskapsoverføring I-land - U-land (det siste er Jimmy Wales svært opptatt av) for å nevne det viktigste. Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 21:44 (CET)

Standardisering av anbefalt/utmerket vedlegg

Siden alle nå har lest veiledningen om hvordan skrive bedre artikler og ingen uenighet er markert, så anser jeg at tiden er inne for å standardisere anbefalt/utmerket. Jeg vil gå gjennom anbefalt og utmerket og endre navn og rekkefølge på vedlegg så de blir som følger:

• Referanser
• Litteratur
• Se også
• Eksterne lenker

«Fotnoter» og liknende ustandardiserte betegnelser vil fjernes. Det er fint om alle kan merke seg dette så nye artikler til anbefalt og utmerket forholder seg til det. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 15:19 (CET)

En del steder kommer "se også" først av disse, men jeg er ikke sikkeer på om det overhodet er gjort noe forsøk på å standardisere det. — Jeblad 12. mar 2007 kl. 15:32 (CET)

Har registrert det, og kommer til å endre rekkefølgen som angitt over. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 15:35 (CET)

Jeg er litt skeptisk til en ting du nevner her, det å fjerne «fotnoter». I noen tilfeller er det nemlig ikke kun referanser, men også andre typer fotnoter. Se f.eks. Son#Referanser, som også inneholder en note om hetvinsforbudet. Fotnoter er praktiske til opplysninger som ikke er avgjørende for tekstens betydning og da kan være forvirrende for mange lesere fordi de går i detalj om sidetemaer, men som allikevel bør nevnes fordi teksten ellers blir noe ukorrekt. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 15:58 (CET)

Ser ikke helt problemet, betegnelsen Referanser er jo brukt i artikkelen - ikke Fotnoter som i noen anbefalt/utmerket artikler. Hensikten er altså å standardisere betegnelsene, ikke fjerne noe informasjon. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 16:11 (CET)

Poenget mitt var vel at fotnoter burde vært brukt; det var det opprinnelig, men du endret det tidligere. Jeg synes det blir upresist å omtale alt som referanser når det står andre ting der. En som hopper dit for å lese vil muligens være fullstendig uinteressert i referanser som krever at han/hun går på biblioteket og bestiller en bok, men interessert i fotnoter som kan gi mer informasjon umiddelbart, og avsnittsoverskriften bør da vise at det er begge deler der. Det er ikke noen stor sak, men når vi skal gjøre forbedringer er jeg ikke sikker på hvor mye bedre denne er. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 16:13 (CET)

Hva med Referanser og fotnoter? Synes det er bra om vi kan få en standard på dette, gir et mer helhetlig inntrykk av våre beste artikler.

Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 16:39 (CET)

Betegnelsen referanser er brukt fordi vi har denne malen og det blir en ren oversettelse fra engelsk. Jeg har fulgt opp denne praksisen da jeg syns det gav mening. Om noen vil gå over wp å endre alle overskrifter til Fotnoter har jeg ingen motforestillinger, men referanser slik de er brukt er som fotnoter som dels viser til andre kilder og dels kommenterer innholdet. Det er ikke vanlig å operere med begge begrepene og jeg tror det vil gjøre det enda vanskeligere for brukerne som ikke er vant til det å bruke referanser/fotnoter. En annen sak er plassering av se også som enten bør være først eller sist da en del kilder til artikkelen vil være de eksterne lenkene og disse bør komme rett under litteratur. --Nina 12. mar 2007 kl. 16:46 (CET)

Jeg synes «Referanser og fotnoter» høres bra ut der det er begge deler. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 17:15 (CET)

Jeg mener "se også" hører til artikkelen og er ikke en del av referanseverket slik referanser, litteratur og eksterne lenker er. Forøvrig kan seksjonen med referanser med fordel endres til fotnoter da jeg tror dette dekker referansebegrepet men ikke motsatt. — Jeblad 12. mar 2007 kl. 16:51 (CET)

Selv om Se også strengt tatt ikke hører med til referanseverket så mener jeg det kan listes under det løsere begrepet vedlegg. At det står nevnt der og med angitt rekkefølge er ikke minst en fordel for nye brukere. Om man ser på anbefalt/utmerket artikler så er det idag ulik plassering av Se også, også... En annen sak, mens jeg har klart å engasjere flere til å se på veiledninger, kan noen fjerne, eventuelt fylle ut de to «røde lenkene» som fremdeles eksisterer på meny for brukerveiledninger? Jeg kan ikke se at de har noen hensikt, men om noen mener de bør dekkes, så bør vedkommende skrive et utkast. Veiledning for bruk av maler er også meget knapp, kan noen se på/utvide den? Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 17:04 (CET)

Se også kan listes under vedlgg, men det bør stå først, tror jeg, og ikke mellom de andre --Nina 12. mar 2007 kl. 17:18 (CET)

Jeg synes at vedlegg slutter å være et brukelig uttrykk når vi er på internett og vil vise til andre artikler. Se også er riktigere. Ctande 12. mar 2007 kl. 18:06 (CET)

Enig med Nina i dette. Se også er for de brukere som først og fremst bruker Wikipedia til å orientere seg, og som har interesse av en "de som har lest dette har også interesse av" avdeling. De tre andre er for en annen type brukere, de som vil gå grundigere til verks i stoffet. Ved å legge fordypningen innimellom risikerer vi å miste orienteringsbrukeren. Men Se også er den beste tittelen. Haros 12. mar 2007 kl. 18:19 (CET)

Jeg mener fotnoter i tradisjonell forstand ikke bør brukes på Wikipedia. Å måtte helt nederst på siden for å lese innskutt informasjon som ikke er en referanse til en kilde er bare tungvindt når mediet ikke er trykket så man ser en hel side av gangen. Informasjonen som man ville puttet i en fotnote bør heller flettes inn i teksten. -- SLB (diskusjon) 12. mar 2007 kl. 17:53 (CET)

Jeg synes ikke det er riktig å gjøre det når det å putte det inn gjør teksten vanskeligere tilgjengelig uten å gi informasjon som er viktig for de aller fleste lesere. Det kan f.eks. gjelde språklige kommentarer som en forklaring på en oversettelse, hvor man ved å skrive det inn i teksten blir en digresjon, mens man ved å bruke fotnote får en ubrutt og sammenhengende tekst. De er heller ikke spesielt tungvinne når man bruker referansesystemet, fordi det da bare er å trykke på haken før fotnoten for å hoppe opp igjen, ikke særlig vanskeligere enn å finne igjen stedet man var på en bokside. Cnyborg 12. mar 2007 kl. 18:30 (CET)

Hadde vi hatt et eget system for fotnoter med egne tags og som bruker andre tegn (†, ‡, ⁕, etc) hadde jeg vært enig med deg, men jeg synes det blir rotete og forvirrende å blande kildereferanser og fotnoter på den måten. -- SLB (diskusjon) 13. mar 2007 kl. 09:20 (CET)

For ordens skyld, jeg har IKKE foreslått at Se også skal omdøpes til vedlegg, det synes å komme fra en misforstått tolkning av mitt forrige innlegg. I og for seg er det likegyldig for meg hvilken rekkefølge disse "vedleggene" kommer i, bare vi bestemmer oss for en. Så når vi har blitt enige skal jeg gjerne ta runden og standardisere det på anbefalt/utmerket. Ulf Larsen 12. mar 2007 kl. 23:27 (CET)

Basert på innspill over foreslår jeg følgende standard benevning og rekkefølge på «vedlegg» (med vedlegg menes kun det som kommer mot slutten av artikkelen):

• Se også
• Bibliografi
• Referanser og fotnoter
• Litteratur
• Eksterne lenker

Det virker som det er flertall for at Se også bør komme først, og siden noen går for Referanser mens andre går for Fotnoter foreslår jeg Referanser og fotnoter som et kompromiss. Har lagt til Bibliografi i listen, ser at det noen steder er brukt Verker for dette, så det synes som det er behov for en standardisering der og. Ulf Larsen 13. mar 2007 kl. 07:33 (CET)

Bibliografi har ikke noe med disse seksjonene å gjøre. Den seksjonen hører til artikkelen og er en opplisting av hva en forfatter har skrevet. jeg har også sett at noen bruker uttrykket Verker istedenfor Bibliografi, men uten at jeg har gjort noe forsøk på å endre denne metodisk. Har vi forøvrig blitt enige om hvordan denne lista skal skrives? Jeg tror det vanlige er årstall–verk, og så sortere på årstall. En tilsvarende diskografi finnes for musikere, og såvidt jeg husker er en filmografi også i bruk. — Jeblad 13. mar 2007 kl. 08:05 (CET)

(redigeringskonflikt) Enig. Jeg tror dessuten fotnotene hører til helt sist. Jeg ser at referanser hos en del av artiklene kommer tidligere, men når vi nå skal kalle det fotnoter må vi plassere det ved føttene. Jeg tror vi vet hvor føttene befinner seg på noe som er oppegående. Jeg er usikker på dette med at boksene skal komme til slutt. I en forstand hører de med til selve artikkelen, og burde komme foran vedleggene, men i en annen forstand er de jo en slags navigasjonsboks og slike hører til under artikkelen og alle vedleggene fordi de ikke er en del av den. Haros 13. mar 2007 kl. 08:31 (CET)

Det er sansynligvis ikke mulig å ha en 100% standardisering på alle ting da situasjonene de opptrer i er forskjellige. Vi må ikke tvinge alt inn i en tvangstrøye som må følges i alle situasjoner. Det må være rom for litt variasjoner. --Nina 13. mar 2007 kl. 09:10 (CET)

Enig. Haros 13. mar 2007 kl. 09:38 (CET)

Vi er nødt å bruke betegnelsen Verker om det dreier seg om kunst. Jeg tror også at det må være valgfritt om en bruker Referanser og fotnoter eller bare referanser om det bare er denne typen som er i artikkelen. Biblografi eller for en kunstner verk bør komme før se også da dette er en del av artikkelen mens se også er peker videre på wikipedia. Da får vi:

• Bibliografi (Tekst) eller Verk (Kunst) (Eventuelt Malerier og Skulpturer etc. om der finnes flere typer)
• Se også
• Referanser og fotnoter (Eventuelt bare Referanser om det bare dreier seg om dette)
• Litteratur
• Eksterne lenker

--Nina 13. mar 2007 kl. 08:18 (CET)

Ninas liste, spesielt siden det den jeg allerede praktiserer, og jeg støtter derfor bare Referanser ettersom det kan være så mangt, litteratur, henvisning, kommentar, digresjon, ekstern lenke etc. --Finn Bjørklid 13. mar 2007 kl. 09:55 (CET)

Enig med Finn ang bare Referanser, og med Nina såfremt «stryk det som ikke passer» gjelder. For eksempel er det ikke alle som har både Referanser og Litteratur (jeg bruker kun referanser i den typen artikler jeg skriver, men skriver som regel referanser med fullstendig litteraturhenvisning). -- SLB (diskusjon) 13. mar 2007 kl. 10:01 (CET)

Jeg synes listen Nina har satt opp ser bra ut. Det er selvfølgelig «stryk det som ikke passer», de fleste artikler har Eksterne lenker (men ikke alle), noen færre har en eller flere av de andre punktene på vedleggslisten. Hensikten med listen (om vi kan enes om den) er da å ha ens navn på samme fenomen, og at det kommer i samme rekkefølge i alle artikler, dersom det er med. Ulf Larsen 13. mar 2007 kl. 15:55 (CET)

Ser ut som det er enighet om Ninas forslag, om det ikke kommer innsigelser så starter jeg da med gjennomgang av anbefalt og utmerket ihht hennes oppsett over. Ulf Larsen 14. mar 2007 kl. 08:21 (CET)

Første bilde fra Stortinget

Et første bilde av en stortingspolitiker som vi har fått fra Stortinget er lastet opp. Lisensen kan bli endret, utvidet eller konkretisert på bakgrunn av diskusjoner med dem. Er det spørsmål om dette så ta kontakt med undertegnede eller Haros. — Jeblad 13. mar 2007 kl. 11:26 (CET)

Jeg har nå nevnt saken på Commons_talk:Licensing#Photos_from_the_Norwegian_Parliament. Kjetil r 14. mar 2007 kl. 21:40 (CET)

Artikler som har vært på ønskelisten lenge

Da er det vårrengjøring igjen. Jeg laget en liste over artikler som har vært på ønskelisten i minst et år (kan beskues på Wikipedia-diskusjon:Ønskelisten), og den ble skremmende lang i forhold til tilsvarende liste i fjor. Her er det mye å ta tak i! Et godt startpunkt er å begynne med artikler som har vært på ønskelisten i snart to år:

Lamagari - Ingjerdstrandbad=Ingierstrand bad Digitale mapper - Kvinneopprøret - Easter Rising 1916 - Tartarene i Europa - Kapivar/Flodsvin Jenny Jensen - Johnny Sareussen - Synthesizere - Anny Langer - Theravada - Den norske kirkeprovins - St. Olav kirke - Elenergiindustri - Møbelindustri - Næringsmiddelindustri - Fiskeforedlingsindustri - Tjenesteyting (Service) - White Noise Diskursanalyse - Forskjeller/prinsipper i høyre- og venstrepolitikk - Karenstid - Katedralskole - Lapskaus - Nettstøttet læring - Privatkopiering - Revisjonalisme - Sjalupp - Søkemotorkonkurranser - Totalrentabilitet

Harald Hansen 13. mar 2007 kl. 12:32 (CET)

Det er noen her som du godt kan fjerne fra lista: Revisjonalisme - feilskriving, Google har treff bare på norsk wikipedia, Søkemotorkonkurranser - samme, Forskjeller/prinsipper i høyre- og venstrepolitikk - blir lett en ny synse/krangle artikkel som vi ikke trenger flere av, White Noise - tror det finnes et norsk ord her, St. Olav kirke = St. Olav domkirke, Oslo?. Det er sikkert flere. --Svart 13. mar 2007 kl. 12:55 (CET)

Påskeopprøret (Easter rising) har allerede blitt skrevet, men hvor fant du den? Jeg sjekket listen over ønskede artikler, kunne ikke finne den der. Privatkopiering må vel være en feilstaving av piratkopiering, eller? Ulf Larsen 13. mar 2007 kl. 13:03 (CET)

Privatkopiering er vel kopiering til privat bruk, noe som er lovlig i en del tilfeller. ZorroIII 13. mar 2007 kl. 14:25 (CET)

White Noise = hvit støy Pyramide 13. mar 2007 kl. 14:45 (CET)

Det er et band som heter dette en:White Noise (band) og det skal vel ikkeoversettes. Om det finnes et norsk ord for dette fysiske fenomenetvet ikke jeg en:White_Noise. nsaa 13. mar 2007 kl. 15:20 (CET)

Hvit støy finnes. Zaarin 13. mar 2007 kl. 15:24 (CET)

White Noise sto under overskriften "Skuespill, film, radio, TV", så det er kanskje bandet det er snakk om. Ellers lager jeg et par omdirigeringer. Harald Hansen 13. mar 2007 kl. 15:27 (CET)

Ønskeliste er vel ikke beste indikasjon på behov for artikkelen? En bedre idé: Sortere hvilke engelske artikler som finnes i flest språkversjoner unntatt bokmål. Det vil avsløre en del manglende interwiki fra engelsk wikipedia, men vil fange opp de værste mankoene. Om en artikkel finnes på både fransk, baskisk, gresk og portugisisk men ikke norsk, skal jeg vedde på at det er om et viktig emne vi har glemt. H@r@ld 13. mar 2007 kl. 15:28 (CET)

Kanskje ikke den beste løsningen, men en som var rimelig enkel å få til. I alle fall var det en gang i tiden én person som ønsket artikkelen nok til å legge den inn på ønskelisten. Idéen din er god, men noen som kan "boter" må implementere den. Harald Hansen 13. mar 2007 kl. 15:31 (CET)

Teknisk: Interwikilenker lagres i egen databasetabell, så da kan en forespørre at en sysop gjør et søk etter alle wp-sider som ikke har no-versjon, og så rangere funnsettet i henhold til antallet interwiki på hver respektive side i omvendt stigende rekkefølge. H@r@ld 13. mar 2007 kl. 15:54 (CET)

Tøft! Gjør det! Vi kunne jo laget en overskrift på ønskelisten og limt inn i de 100 øverste eller noe slikt. Harald Hansen 13. mar 2007 kl. 15:55 (CET)

Har tilpasset litt kode og har postet en forespørsel. Spendt på hvor lang tid det tar :-) H@r@ld 13. mar 2007 kl. 17:11 (CET)

En til allerede oppfylt:Ingierstrand bad. Jeg går ut fra at der ikke er altfor mange flere av den. Tyrkleif er stadig på farten -- ;-) --Bjørn som tegner 13. mar 2007 kl. 21:37 (CET)

Jeg har foretatt en del rydding, særlig fjerning av blå lenker, på ønskelista den siste tida, og det er med stor glede jeg registrerer at aktiviteten med skriving av ønskede artikler har tatt seg nokså kraftig opp i det siste! --Martinkn 14. mar 2007 kl. 00:37 (CET)

Lister over gårder

Det har vært en del diskusjon om lister over gårder, noen har vært foreslått slettet, og hvordan vi skulle få litt struktur på disse. Det er et et forslag på Liste over gårder i Sør-Aurdal hvor tabellen er sorterbar og hvor gårder blir lenket opp automatisk. Disse følger strukturen gårdsnavn (sogn), hvor gårdsnavnet er det som står i matrikkelen og sognet er det lokale kirkesognet. Gårdsnavn bør forenkles slik at «m/tillegg» fjernes og navnet dermed følger oppslagsformen. Den aktuelle gården kan gjerne legges på sitt eget navn om dette er eneste oppføring, men da må det settes opp en omdirigering. Malen Gård bør ikke endres til å bruke gårdsnavnet direkte da det blir for mange feil, for eksempel på navnet «Berg». I den aktuelle lista er det satt opp lenke på gården Braker (Leirskogen). Her dukket det opp et problem med sognetilhørighet og jeg har endret sognet for denne gården fra Bagn til Leirskogen. Hvorvidt vi skal bruke sognene fra matrikkelen eller om disse bør oppdateres er jeg litt usikker på, jeg tror vi kan bruke de slik de er og så la brukere oppdatere. — Jeblad 14. mar 2007 kl. 20:31 (CET)

Bruk av kommunenavn i gårdsnavnen gir navnekollisjoner, i tillegg til at kommunenavnene ikke er en naturlig del av tabelloppføringene. Hvis en velger formen gårdsnavn (kommune) så vil tabelloppføringene inneholde vesentlig mer tekst og blir mye mer upraktiske. — Jeblad 14. mar 2007 kl. 20:40 (CET)

Tabelloppføringer med bruksnummer vil indenteres og settes i litt mindre font. Derved skiller de seg ut og kan grupperes nokså naturlig under samme gårdsnummer. Dette er gjort slik at brukene sorterer på navn uavhengig av overordnet gård. — Jeblad 14. mar 2007 kl. 20:45 (CET)

Se Wikipedia:Stilmanual/Gård Her er det en del andre ting som spiller inn, vi har samme gårdsnavn i flere kommuner og i samme kommune. Om det blir mye mer upraktisk er vel irrelevant, det som er viktig er vel at det blir presist. --Harry Wad (HTM) 14. mar 2007 kl. 23:25 (CET)

Liste over slettingskandidater

Flytta til Wikipedia-diskusjon:Sletting. Jon Harald Søby 14. mar 2007 kl. 23:16 (CET)

Reprise: Stygg logo!

Jeg husker det her ble diskutert for lenge siden, men det ble ikke gjort noe. Saken er at logoen fremdeles er erke-STYGG! Den ekle, hvite kanten synes påfallende godt rundt nedre del av globusen, og det er en god del veldig synlige prikker rundt teksten hvor det står Wikipedia også. Ja, Wikipedia er et fint konsept, men det hjelper dårlig når logoen ser ut som den er satt sammen i 97 når WWW begynte å springe ut i Norge, og man var mer opptatt av å teste ut de fantastiske nye animasjonsmulighetene i GIF-formatet enn designmessige aspekter.

Hvorfor er det viktig å rette opp dette? Fordi den store mengden mennesker som liker å bruke øynene til å se på ting, som meg, blir mektig irritert, og surfer isteden bort fra siden og de 102 000 vel gjennomarbeidede artiklene som finnes her.

Kan noen være så snille og finne en løsning på dette? --Axel 11. mar 2007 kl. 12:52 (CET)

Den innlysende løsningen er å erstatte gif-bildet med en png. Nå har jo så vidt jeg vet også etterstreberne (les: IE) fått fikset png-støtten sin? -- SLB (diskusjon) 11. mar 2007 kl. 13:02 (CET)

Jeg ser nå at logoen er en png (Bilde:Wiki.png), men bruker sannsynligvis colourmapping og ikke en egen transparency-kanal? -- SLB (diskusjon) 11. mar 2007 kl. 13:13 (CET)

Fransk Wikipedia har pen logo. Hva har de gjort for å få det til? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Axel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

De har sannsynligvis gått tilbake til originalfilen for logoen og laget den på nytt. Jeg har laget en norsk variant av dette, og laget en test som viser hvordan den vil se ut med monobook-bakgrunnen. Jeg har også filen i xcf (GIMP)-format med lagdeling så det skal være enkelt å lage andre logovarianter senere om vi tar i bruk denne. -- SLB (diskusjon) 11. mar 2007 kl. 15:12 (CET)

Kult! Det må vi få tatt i bruk. Trengs det demokratisk avstemning for å få det til? --Axel 11. mar 2007 kl. 16:38 (CET)

Næh. Dessverre er det veldig mange som fremdeles sitter på gamle, dårlige nettlesere (IE <= 6) som ikke støtter alfa-gjennomsiktighet i png-filer. Jeg har laget en ny versjon av logoen som lager jukse-antialiasing mot monobook-bakgrunnen. Denne kan fungere som en midlertidig løsning fram til folk flest har byttet til nettlesere som støtter png-alfa. -- SLB (diskusjon) 11. mar 2007 kl. 17:08 (CET)

Neat! Kan godt bruke det her permanent for min del. Merci, Mademoiselle. --Axel 11. mar 2007 kl. 20:50 (CET)

Seriøst, ble skikkelig glad nå. Se så mykt den sklir over i bakgrunnen i forhold til tidligere. <3 --Axel 15. mar 2007 kl. 08:42 (CET)

Mal for ikke-oppdatert / utdaterte opplysninger

Jeg savner en vedlikeholdsmal/artikkelmerke (på linje med {{opprydning}}, {{språkvask}} o.l) som kan legges på artikler der det er tydelig at opplysningene er utdatert eller nye opplysninger ikke er tatt med (f.eks aktive sportsutøvere, prisutdelinger osv.). Det blir litt for voldsomt å bruke Mal:Utdatert. Er det naturlig å lage/ha en slik enkel mal? Pirker 15. mar 2007 kl. 19:20 (CET)

Kan man vel forsåvidt ha, om vi ikke allerede har det... Problemet med maler er at det blir mange av de etterhvert, lett å miste oversikten. Ulf Larsen 15. mar 2007 kl. 19:24 (CET)