Slaget ved Halidon Hill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Halidon Hill
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen
Dato19. juli 1333
StedHalidon Hill
55°47'15"N 2°3'0"V
Resultatengelsk seier
Stridende parter
SkottlandEngland
Kommandanter og ledere
Archibald DouglasEdvard III og Edvard Balliol
Styrker
Ca. 13 000Ca. 10 000
Tap
5000+15

Slaget ved Halidon Hill skjedde den 19. juli 1333 og var det siste slaget i den skotske uavhengighetskrigen som endte førti år med krigføring. Skotske styrker under kommando av Sir Archibald Douglas gikk på et katastrofalt nederlag på grunn av et ufordelaktig terreng mens de forsøkte å hjelpe den beleirete byen Berwick-upon-Tweed.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edvard Balliol ble kronet som skottenes konge i 1332, men tilhengerne av David II av Skottland tvang ham ganske snart ut av landet. Etter å ha tapt Arran ble det rapportert at han flyktet bortimot naken over grensen.

Balliol kom tilbake i løpet av våren 1333 med en engelsk hærstyrke. Han hadde appellert til kong Edvard III av England og den unge kongen aksepterte å hjelpe ham ettersom de siste grensetvistene hadde i praksis brutt vilkårene i Edinburgh-Northampton-traktaten. Hærstyrken nådde Durham den 1. april og begynte å beleire Berwick-upon-Tweed den 12. april. Etter to måneder med beleiring, hvilket ikke var uvanlig, besluttet forsvartsstyrken i Berwick til slutt å overgi seg den 20. juli om de ikke fikk hjelp innen da.

Sir Alexander Sutton (eventuelt Seton) overga sine to sønner til Edvard som garanti for avtalen om overgivelse. De to guttene ble senere hengt.

Etter et ha avbrutt forsøket på å fange dronning Philippa (kong Edvard IIIs hustru) ved å erobre Bamburgh Castle, kom Sir Archibald Douglas, Vokteren på vegne av kong David II, fra Northumberland og krysset elva Tweed for å berge byen Berwick. Han med seg en hærstyrke på 13 000 mann mot den engelske styrken på rundt 10 000 mann som utstasjonert seg på toppen av Halidon Hill.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Slaget raste gjennom hele dagen den 19. juli, men besto av en eneste lang nedslakting av de skotske soldatene. I motsetning i Bannockburn var det den gangen skottene som hadde terrenget imot seg. De måtte tråkke gjennom gjørma og deretter klatre opp bakken mot toppen hvor engelskmennene ventet. Skottene ble enkle mål for de engelske bueskytterne. Ved å angripe en masse ble over 500 skotske adelsmenn drept, inkludert Archibald Douglas selv, og mer enn 4 000 fotsoldater. Enda flere ble drept da det engelske kavaleriet endelig angrep og jaget de resterende skotske soldatene fra slagmarken. De engelske tapene sies å være på 15 mann.

Engelskmennene gjenopptok deretter beleiringen av Berwick og byen overga seg snart derpå.