Wikipedia:Substubb

En substubb er en særdeles kort eller uforståelig ny artikkel som ikke helt oppnår kvalifiseringen som en spire. En substubb kan være en flott start på en artikkel, men ansees som for kort for å bevares i egen artikkel. For slike artikler som kan være relevante for Wikipedia, kan malen {{Substubb}} anvendes for å markere den. En artikkel markert med malen slettes innen to uker fra malinnsetting ved administratorskjønn, med mindre artikkelen utvides og malen fjernes.

Merking av substubber

Hvilke artikler som skal merkes med en substitusjon av {{Substubb}}, gjerne helt øverst på siden, er bestemt noe på eget skjønn. Merket kan brukes når brødteksten i en artikkel er for liten til å gi leseren noen forståelse av emnet. Veiledende «sperregrense» er artikler som har mindre enn to komplette setninger, 15 ord eller 75 bokstaver. I dette skal ikke eksterne lenker, referanser, kilder, litteratur, interwikilenker og kategorier regnes med. Artikler med bilde kan være kortere.

Sletting eller bevaring av substubber

En artikkel som blir merket med en substitusjon av {{Substubb}} blir automatisk plassert i kategorien Sider som må utvides og revurderes søndag følgende uke (dato angis i resulterende mal og i vedkommende kategori). Om artikkelen er utvidet til en vanlig spire eller mer innen da, kan malen fjernes av hvem som helst. Den kan gjerne erstattes med {{Spire}} eller en passende spire-mal i artikkelens nederste del. Er siden ikke betydelig utvidet innen tidsfristen, kan den slettes av en administrator.

En slettende bruker bør også være oppmerksom på diskusjonssiden til en substubb. Det er også mulig å gi utvidet tidsfrist.

Eksempel på opprydning

Det er en lav grense på hvordan en særdeles kort artikkel kan utvides. Ved veiledet «sperregrense» i avsnittet Merking av substubber ovenfor, skal det ikke mange setninger til før artikkelen heller er en spire.

For artikler som ikke nødvendigvis er for korte, men heller er uforståelige, er dette et eksempel på hvordan det kan ryddes opp i.

Gammel

Ulike datamateriale med samme middelverdi kan skille seg ganske mye fra hverandre. En interessant slik forskjell er hvor spredt eller samlet dataene er. Hvis alle dataverdiene er like, er det det ingen spredning. Alle dataverdiene er lik middelverdien. maksimal spredning får vi hvis dataene består av en liten og en stor dataverdi, for eksempel 1 og 99. Begge disse verdiene ligger svært langt fra middelverdien 50. ...

Ny

Et spredningsmål er et tall som viser hvor stor spredningen er i et datamateriale. Den enkleste formen er variasjonsbredde, som er maksimalverdi minus minimalverdi. Denne er nyttig i værmeldinger og lignende, hvor man ønsker å vite hvor varmt det kan bli og hvor kaldt det kan bli. Men variasjonsbredden sier ikke noe om spredningen i resten av materialet. Gjennomsnittlig avvik fra middelverdien regnes ut ved å finne hvert enkelt tall i materialet minus middelverdien, ta absoluttverdien av svaret, summere alle, og dele på antallet observasjoner. Et mer avansert spredningsmål er standardavvik, og her blir små avvik mindre og store avvik enda større. Standardavvik har en sentral plass i statistikk.

Se også

• Mal:Substubb
• Wikipedia:Spire
• Kategori:Sider som må utvides
• «Vis antall artikler merket med substubb-malen» i dine tilleggsfunksjonsinnstillinger, som legger til en fane med antall substubber med lenke til relatert kategori