Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Juni 2009 | Juli 2009 | August 2009

Juli 2009[rediger kilde]

Panamakanalen[rediger kilde]

En bred, veldisponert og godt dokumentert artikkel. MHaugen 17. jun 2009 kl. 02:26 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 17. jun 2009 kl. 02:26 (CEST)
  2. For For Mewasul 18. jun 2009 kl. 12:47 (CEST)
  3. For For Finn Bjørklid 18. jun 2009 kl. 17:09 (CEST)
  4. For For Ssu 20. jun 2009 kl. 12:20 (CEST)
  5. For For Haakon K 22. jun 2009 kl. 02:15 (CEST) Men jeg vil ha med noe om kanalens innflytelse på Panamas økonomi for å stemme for utmerka, som nevnt nedafor.
  6. For For Mvh Prillen 1. jul 2009 kl. 10:41 (CEST) Det må også et avsnitt inn om at jordomseilernes melkerute går gjennom kanalen for at det skal bli «Utmerket»
  7. For For Sandip90 1. jul 2009 kl. 19:53 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 17. jun 2009 kl. 02:26 (CEST)
  2. For For Mewasul 18. jun 2009 kl. 12:47 (CEST)
  3. For For Finn Bjørklid 18. jun 2009 kl. 17:09 (CEST), med forbehold om en del røde lenker
  4. For For Ranværing 18. jun 2009 kl. 18:43 (CEST)
  5. For For Ssu 20. jun 2009 kl. 12:20 (CEST)
  6. For For Haakon K 23. jun 2009 kl. 23:59 (CEST) Gode utvidelser.
  7. For For Ooo86 24. jun 2009 kl. 20:43 (CEST)
  8. Imot Imot (intill videre, se kommentar) Ezzex 29. jun 2009 kl. 20:48 (CEST)
  9. For For Sandip90 1. jul 2009 kl. 19:53 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Først må de mange skrivefeilene rettes opp, spesielt flere orddelingsfeil. «Momotombo kanalen» rettet jeg nettopp opp, men det er flere slike. Regelen erveldig enkel: Ord skal ALDRI deles. Jeg kunne selvsagt tatt skrivefeilene selv, men siden det er en del av dem så er det fint om forfatteren eller andre tar dette før nominasjon. Mvh, Bjoertvedt 17. jun 2009 kl. 17:09 (CEST)

Jeg har nå prøvd å tatt hånd om noen de skrivefeilene jeg fant. Jeg ser at flere av de andre brukerne også har rettet på mye. Lillingen 18. jun 2009 kl. 02:42 (CEST)

Da jeg leste litt gjennom denne for noen måneder siden, var det mange tall som ikke stemte. Jeg håper de har blitt oppdatert.

Jeg er litt usikker på hvilke tall det er du mener at ikke stemmer, men endre gjerne disse dersom du mener at noe annet er riktig. Lillingen 18. jun 2009 kl. 02:42 (CEST)

Jeg har forresten mange bilder av kanalen (rundt Miraflores-slusene) som jeg kan laste opp hvis de trengs. Haakon K 17. jun 2009 kl. 22:18 (CEST)

Hvis du mener at noen av disse bildene kunne passe i artikkelen, så er det bare å legge de inn. Lillingen 18. jun 2009 kl. 02:42 (CEST)
  • Begrepet panamax forklares opptil tre ganger – kanskje det holder å forklare det én gang, og så bare referere til begrepet (med lenke) når det kommer senere i artikkelteksten?
  • «En redusert avgift tas ut for ballasterte containerskip (barlastede skip uten verdilast og passasjerer).» – barlastede?
  • En av de siste overskriftene er «Tre × Sluse-Prosjektet». Hvis det ikke er spesiell grunn til at overskriften skal stå sånn, er det greiere å bare skrive «Tre sluseprosjekt» eller lignende (bruk i alle fall små bokstaver i sluseprosjekt).

Ellers virker det veldig bra! Mewasul 17. jun 2009 kl. 22:44 (CEST)

  • Jeg har nå fjernet to av forklaringene på hva panamax er.
  • Jeg har i tillegg til å døpe om avsnittet «Tre × Sluse-Prosjektet» til «Tre sluseprosjekt», da jeg er enig i at det høres bedre ut.
  • Jeg har også endret barlastede til ballastede. Lillingen 18. jun 2009 kl. 02:34 (CEST)

Artikkelen bruker faste billedstørrelser, ifølge våre retningslinjer for bilder bør det unngås, hovedbidragsyter bør se på om de faste billedstørrelsene kan fjernes. Ulf Larsen 18. jun 2009 kl. 14:55 (CEST)

  • Jeg er en av de som ikke skygger unna for å bruke faste billedstørrelser, men på min skjerm kan jeg ikke se noen bestemte fordeler for faste billedstørrelser i denne artikkelen. Alle ligger til høyre, og det synes ikke som om det er noen av bildene som i seg selv krever større flater. Finn Bjørklid 18. jun 2009 kl. 17:09 (CEST)

Holder fremdeles på å lese gjennom. Jeg synes det er for mange røde lenker til å kunne stemme for utmerket slik den står nå, har selv dekket noen lenker og skal forsøke å dekke flere, fint om andre også kan bidra til dette. Endel «røde lenker» kan også dekkes ved litt kreativ lenking, jeg dekket f.eks regnskapsår ved å lenke til regnskap. Ulf Larsen 19. jun 2009 kl. 17:59 (CEST)

  • Panamakanalen står for en betydelig del av Panamas inntekter. Den sørger også for mye handelsvirksomhet i landet, det er ikke uten grunn at Panama by har Mellom-Amerikas klart mest mest imponerende skyline. Dette syns jeg absolutt det bør stå noe om (hvis det da ikke står noe som jeg har oversett).
  • Selv om det ikke er hovedpoenget med kanalen, har den også blitt et turistmål. Det er flere besøkssentre ved slusene, og i hvert fall ett av dem har et relativt stort museum. Noen linjer om dette?

Haakon K 19. jun 2009 kl. 22:55 (CEST)

Tabellen med priser - her skjønner jeg ikke hva prisen er pr. Det står noen eksempler i teksten, men tallene i tabellen matcher ikke tallene i teksten. Hva er enheten i tabellen? Ssu 20. jun 2009 kl. 12:23 (CEST)

Jeg har fjernet endel «overlenking», dvs at det lenkes til samme interne lenke flere steder. Dette er ok hvis det er en viss avstand i teksten, typisk kan en lenke til samme interne artikkel i begynnelsen og slutten av en lang artikkel, men er dette for tett på hverandre så ser det ikke så bra ut og jeg har altså fjernet endel slike unødvendige lenker. mvh - Ulf Larsen 20. jun 2009 kl. 14:25 (CEST)

Omskrev deler av avsnittet Panamas uavhengighet og byggestart for å få en bedre kronologi, det var litt hopping frem og tilbake i tid. Ulf Larsen 20. jun 2009 kl. 14:55 (CEST)

Selv om Panamakanalen forbinder Stillehavet og Atlanterhavet så er det havområdet man umiddelbart seiler ut i på Atlanterhavssiden benevnt Det karibiske hav. Stort sett er det ryddig omtalt, men har endret det noen steder for å tydeliggjøre at Det karibiske hav er et randhav til Atlanterhavet. Ulf Larsen 20. jun 2009 kl. 17:20 (CEST)

Denne setningen:

«Den totale strekningen, inklusive begge løpene, er 77 kilometer, og reisen tar minst 7–8 timer.»

-har jeg endret til dette:

«Den totale strekningen er omlag 80 kilometer, og reisen tar minst 7–8 timer.»

«inklusive begge løpene» kan jeg ikke se noen mening i, og i følge Panamakanalens offisielle nettsider er den 80 km, har lagt til referanse på det. mvh - Ulf Larsen 20. jun 2009 kl. 17:27 (CEST)

I følge avsnittet Utformning så er Gaillard Cut (Culebra Cut) 12,6 kilometer, samme sier enwiki. Ser vi på de offisielle nettsidene til kanalselskapet, så angir de 13,7 km:

«The narrowest portion of the Canal is Culebra Cut, which extends from the north end of Pedro Miguel Locks to the south edge of Gatun Lake at Gamboa. This segment, approximately 13.7 kilometers long, is carved through the rock and shale of the Continental Divide.»

I utgangspunktet mener jeg vi bør gå ut fra at selskapet som driver kanalen vet hva de driver med og jeg er tilbøyelig til å tro at det er noe som er tatt med fra oversettelsen. Om ikke det er gode argumenter mot så bør vi endre til det kanalselskapet angir. Ulf Larsen 20. jun 2009 kl. 17:36 (CEST)

Jeg har endret 12,6 kilometer til 13,7 kilometer. Lillingen 21. jun 2009 kl. 23:28 (CEST)

Under Dimensjoner står følgende:

«Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt.»

-mens under Sluser står følgende:

«Dybden i slusene varierer, men den dypeste er 12,55 meter (41,2 fot) ved den sørlige delen av slusene i området Pedro Miguel.»

Mulig det er en sammenblanding av to forskjellige begreper, men det virker som det først står at slusekamrene er 26 meter dype, for så i angi at de er maksimalt 12,55 dype. Kan det være at det første tallet er høyde fra toppen av slusekammeret til bunn, mens det andre tallet er faktisk mulig dypgående? Ulf Larsen 21. jun 2009 kl. 09:36 (CEST)

Slik jeg forstår det, er det slik. Lillingen 21. jun 2009 kl. 23:28 (CEST)

Setningen "Som med containerskip så reduseres avgiften etter fraktskip i ballast", skal den være "...beregnes avgiften etter..."? Ssu 21. jun 2009 kl. 09:38 (CEST)

I artikkelen er lokomotivene som benyttes for å slepe skip gjennom slusene navngitt som muler, det er et uttrykk jeg aldri har hørt før. For min del virker lokomotiv mer korrekt og intuitivt. Ulf Larsen 21. jun 2009 kl. 20:50 (CEST)

Jeg har endret dette til "Lokomotivene kalles for «muldyr», etter sine foregjengere som tidigere ble anvendt til oppgaven". Lillingen 21. jun 2009 kl. 23:31 (CEST)

Har dekket flere «røde lenker», nå er det kun to igjen, skal prøve å dekke løsriving fra Bolivia, så dekker forhåpentligvis noen andre Smittebærer. Har også lagt inn en seksjon om Betydning for Panamas økonomi, men trengs mer kjøtt på det benet. Ser at hovedbidragsyter studerer økonomi, en god utfordring er å se gjennom et par av årsrapportene:

http://www.pancanal.com/eng/general/reporte-anual/index.html

-og grave ut litt tall om total omsetning, overskudd, investeringer osv. Dersom det er noe å finne som direkte sier hvor viktig kanalen er for landets økonomi, i prosent av BNP, så er det også verd å nevne. Når dette er i havn, så bør vi være i havn. mvh - Ulf Larsen 22. jun 2009 kl. 17:30 (CEST)

Jeg har nå utvidet Betydning for Panamas økonomi og skrevet et par linjer om turistme. Lillingen 23. jun 2009 kl. 01:49 (CEST)

Har sjekket og fotnote 2, 5, 13, 30, 33 og 34 virker ikke, de må enten fjernes eller erstattes. Under Konkurranse står følgende:

«Denne kan forkorte reisen mellom Asia og Europa med 9 300 km i forhold til når man bruker Panamakanalen, og kan dermed komme til å ta over for noe av denne.»

-det bør være en referanse på dette og distansen bør angis i nautiske mil, med kilometer i parantes. mvh - Ulf Larsen 23. jun 2009 kl. 10:47 (CEST)

Jeg har endret fotnote 2, 13, 33 og 34 og fjernet fotnote 5. Jeg har endret 9 300 km til 4 000., siden dette sto i referansene. Når det gjelder fotnote 30 vet jeg fant jeg ingen passende referanse. Lillingen 30. jun 2009 kl. 22:31 (CEST)

Beklageligvis blir jeg opptatt over helgen så jeg kan ikke følge opp denne artikkelen før ut i neste uke. Ulf Larsen 24. jun 2009 kl. 20:34 (CEST)

Denne setningens siste del:

«Første gang en skipskanal gjennom Panamaeidet ble nevnt, var i 1534, da Karl V av Det tysk-romerske rike og konge av Spania ville undersøke om det gikk an å bygge en kanal som ville forkorte skipsreisen mellom Spania og Peru, så vel som å gi spanjolene en taktisk militær grense til portugiserne.»

-kan jeg ikke se har dekning i underliggende tekst. Det kan uansett være tilfelle, men i såfall må det finnes kilder for det, ellers bør det fjernes, dvs denne passasjen: så vel som å gi spanjolene en taktisk militær grense til portugiserne. Ulf Larsen 25. jun 2009 kl. 18:36 (CEST)

Jeg har ikke funnet noen referanse på dette, så setningen kan sikkert fjernes. Dette var noe jeg tok med fra den engelske artikkelen. Lillingen 30. jun 2009 kl. 21:21 (CEST)
Lot det stå men la til en lenke til artikkelen om Det spanske imperiet, der er det et kart som viser spanske og portugisiske besittelser i Amerika og det underbygger vel at det både må ha vært taktisk og strategisk interessant med en kanal gjennom Panamaeidet.

Kanalutgifter
Synes oversikten over kanalavgiftene er noe forvirrende. I rubrikken står det tre- og firesifrede tall, men i hvilken valuta? Like under står det at «gjennomsnitt betaler hver båt ca. 54 000 dollar for å passere». Dette tallet rimer ikke særlig med tallene i rubrikken.Ezzex 27. jun 2009 kl. 23:38 (CEST)

Har endret/presisert punktet, mener det bør være klarere nå, har angitt valuta osv. Ulf Larsen 30. jun 2009 kl. 20:28 (CEST)
Tallene inne i rubrikken oppererer med tre- og firesifrede tall, men det kan umulig være for båtens lengde, men kanskje avgift per meter. (Menes det at f.eks. de minste båtene må betale $500 per meter, mens de største $2400 pr meter ??).Ezzex 30. jun 2009 kl. 22:22 (CEST)
Jeg skal sjekke det med kanaladministrasjonen. Ulf Larsen 30. jun 2009 kl. 22:48 (CEST)
Finnes på deres nettsider, men det ser noe komplisert ut for å gjengi i en tabell hos oss... Mvh Prillen 1. jul 2009 kl. 10:36 (CEST)
Det er vel dels den tabellen som er gjengitt her, men hvordan den skal tolkes er vel ikke helt klar, mulig vi bør droppe den, dvs at det blir litt for detaljert - det er jo et leksikon vi skriver... Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 00:50 (CEST)

En større sak: Jeg synes historieseksjonen bør komme først, dvs før beskrivelse. Tanken er da at det eldste kommer først, så etter innledning kommer historie og deretter nåtiden. Jeg har tatt sjansen på å flytte det, om noen er misfornøyd så får det eventuelt omgjøres. Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 00:52 (CEST)

Ikke enig med deg, Ulf. Det er ikke alltid det er naturlig å begynne med begynnelsen. Når man skal beskrive et kanalanlegg er det antagelig mest relevant å først gjøre rede for dimensjoner: lengde, høydeforskjell mm. Sammenlign med stilmanualene for kommuner og land: den fysiske geografien legger premissene, også for historien. MHaugen 2. jul 2009 kl. 11:13 (CEST)
Ok, har tilbakestilt endringen. Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 12:36 (CEST)

Kanalens lengde, har tidligere nevnt at den i følge offisielle data fra kanalselskapet er 80 km, nå står det imidlertid flere forskjellige tall i artikkelen, og samme forvirring synes å være på tysk og engelsk versjon. Med mindre vi har andre gode tall på dette foreslår jeg vi benytter kanalselskapets angitte lengde. Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 13:07 (CEST)

Har summert delstrekninger under seksjonen utforming og det gir en total på 69,1 kilometer, det mangler altså ca. 11 kilometer fra kanalens offisielle lengde på 80 km. Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 14:54 (CEST)

Foreslår som mange andre over at vi bruker offisiell data fra kanalselskapet, siden det er det som er mest troverdig. De forskjellige delstrekningene som er nevnt under "Utforming" viser heller ikke til noen referanser, og det kan dermed hende at de er ikke er helt riktige (denne påstanden stemmer i hvert fall med dine beregninger). Er dog ikke sikker på hva vi skal gjøre med tallene for delstrekninger, men føler at de er til forvirring. Sandip90 2. jul 2009 kl. 20:16 (CEST)

Den kunstige innsjøen som er reservoar omtales dels som Alejuelasjøen, Maddendammen og Maddensjøen, det bør være konsekvent. Ulf Larsen 2. jul 2009 kl. 21:00 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:59 (CEST)


Rikard I av England[rediger kilde]

Nytt bidrag fra FinnBs hjemmebane i engelsk middelalder. Som med Henrik 2 er jeg usikker på om dette er UA-nivå, men mener nok egentlig at det er det. MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:35 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:35 (CEST)
  2. For For Bjoertvedt 19. jun 2009 kl. 19:07 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:35 (CEST)
  2. For For Ranværing 18. jun 2009 kl. 16:32 (CEST)
  3. For For Ooo86 18. jun 2009 kl. 16:57 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Et lite hjertesukk til dere som vurderer artiklene: Hvis det er åpenbare skrivefeil eller enkle tvetydigheter (som lett kan avklares ved f.eks. å sjekke den engelske versjonen av artikkelen), så kan dere bare utføre rettelsene right away. Det er ikke nødvendig å påpeke dem her. Typografiske kommentarer om hvorvidt fotnote-henvisninger (som [2] ) før eller etter punktum er heller ikke blant det viktigste når vi skal vurdere den faglige kvaliteten på artikkelen. MHaugen 17. jun 2009 kl. 01:35 (CEST)

  • Jeg savner noen vurderinger av hvilken rolle Rikard I har hatt for Englands og Europas utvikling, særlig hans økonomiske politikk og motiver. Hva var de lengre linjene rundt hans politikk? Artikkelen nedenfor om Henrik II av England har et slikt kapitel, kalt «Innenrikspolitikk» (selv om det også der gjerne skulle vært noen betraktninger om kongenes politikk eller betydning for landets økonomiske utvikling). Mvh, Bjoertvedt 17. jun 2009 kl. 17:12 (CEST)
Relevant innvending. Spørsmålet om det hvor mye som kan bli sagt kanskje. Rikard var konge i ti år og tilbrakte seks måneder i England. Hans betydning som Englands konge blir til dels diskutert i teksten, blant annet Englands finansielle styrke på denne tiden ved at gisselbeløpet faktisk ble (tildels) innfridd. Innenlands ble riket videreutviklet fra Henrik IIs allaerede godt etablerte statsadministrasjon, kanskje særlig ved at den beviselig lot seg styre uten kongens nærvær. Dette kunne kanskje videreutvikles i et eget avsnitt - jeg skal se på det. Jeg skev nettopp Jødisk historie i England (ikke helt ferdig) for å få slå fast om han var en antisemitt grunnet massakrene i York som skjedde under hans regime, men det synes ikke tilfelle. Det var nok heller samtiden, korstogenes religiøse opphisselse, og selv om han var en del av korstogene, var han kanskje ikke en eksponent for generell antisemitisme eller irrelevant hat mot jøder. Ellers er Rikards ikonaktige tilstedeværelse, både i hans samtid og i ettertid, blitt gitt desto større plass. I min faglig litteratur som jeg har støttet meg på, Pooles Domesday Book to Magna Carta, Oxford, avspiser han eksempelvis korstogstiden med noen få sider under begrunnelsen at dette er verdenshistorie, og ikke Englands historie! Denne delen måtte nødvendigvis få en viss tyngde i biografien. Jeg er ellers fornøyd med at jeg fått dekket 99,9 prosent av alle røde lenker, for å rose meg selv litt. Finn Bjørklid 18. jun 2009 kl. 00:35 (CEST)
  • Kort og godt om familieforhold. Ser likevel at mange rojale personligheter både på vår wp og andre språk har med en stamtavle. Hvis det finnes et standardoppsett for dette, mener jeg det hører med i en utmerket artikkel. Mye stoff dekket her og et greit oppsett ellers - stemmer for denne. Ooo86 18. jun 2009 kl. 16:57 (CEST)
Jeg synes vi skal ha som regel å ha med et avsnitt om NN's betydning i alle artikler om statsledere. For å sikre at forfatteren "tvinger" seg selv til å skrive noe om det, foreslår jeg det som en fast mal. Selv om regenten satt veldig kort slik som Rikard I, så kan man da i det minste slå fast at denne regenten fikk begrenset betydning. Men noe kan man alltid skrive, som regel en god del. F.eks dersom noen styrtet en annen monark eller selv ble styrtet - var det vanlig med slike dramatiske maktovertagelser, satte det presedens, skjedde det igjen i samme periode, osv osv. Man kan også sjekke hvordan landet utviklet seg økonomisk i regentperioden, bidro regenten til oppgang / nedgang, eller var det andre faktorer? Slikt gjør regentene til aktører i bred forstand i historien. Ellers - en veldig god artikkel igjen fra Finn! Mvh, Bjoertvedt 19. jun 2009 kl. 19:07 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:59 (CEST)


En midtsommernattsdrøm[rediger kilde]

Ny artikkel om en Shakespearekomedie. Morsomt å lese og lære, og å oppdage perspektivene bak de forholdsvis tøvete intrigene. Brukte litt mer enn et døgn denne gangen ... (jfr den forrige). MHaugen 30. jun 2009 kl. 11:53 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. jun 2009 kl. 11:53 (CEST)
  2. For For Ranværing 30. jun 2009 kl. 22:18 (CEST)
  3. For For Bjoertvedt 1. jul 2009 kl. 16:08 (CEST)
  4. For For Ssu 1. jul 2009 kl. 22:35 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

  • William Shakespeare sa at «hele verden er en scene, og vi er alle aktører.» Det vi idag opplever som «politikk», er i bunn og grunn et fordømt politisk spill med arkeologiske lag av løgner. «Hele verden er en såpeopera».
  • Om «tøvete intriger»: Jeg tror Shakespeare, som et lys i mørket, oppfattet maktapparatets sosiale og politiske falskheten klarere enn sin samtid. I en tidsepoke uten demokrati, ytringsfrihet og politisk liberalisme, var skuespillene den eneste mulighet til å blottlegge den fundamentale psykopati blant makthaverne for massene (uten injuriesøksmål). Fantes det ikke i Norge frem til 2009 et radioprogram ved navn «Hallo i uken»? Ranværing 30. jun 2009 kl. 22:18 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. jul 2009 kl. 14:25 (CEST)


Angkor Vat[rediger kilde]

Et solid stykke arbeid fra Bruker:Helt, og en helt åpenbar «viktig artikkel». MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:44 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:44 (CEST)
  2. For For Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 12:46 (CEST)
  3. For For Bjoertvedt 1. jul 2009 kl. 16:09 (CEST)
  4. For For Ssu 1. jul 2009 kl. 22:30 (CEST)
  5. For For Ranværing 2. jul 2009 kl. 11:21 (CEST)
  6. For For Sandip90 6. jul 2009 kl. 12:50 (CEST) - Med forbehold om å fjerne scrollefunksjonen for referanser.

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. jun 2009 kl. 19:09 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Artikkelforfatteren er også min helt. Heroisk arbeid av et spennende og viktig tema, og en kul formatering av referanser som jeg øyeblikkelig stjal. Egentlig synes jeg denne artikkelen heller mot Utmerket. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 12:46 (CEST)
Enig med Finn, viktig artikkel og den heller vel mot utmerket. Referanseseksjonen var derimot ikke bra, ved utskrift vises bare det som er i feltet, så det bør fjernes. Endel lange avsnitt bør også deles for å gjøre teksten lettere å lese. Ulf Larsen 30. jun 2009 kl. 18:42 (CEST)
Ideen om å sette inn en scrolle-funksjon for å komprimere fotnotene var min. Jeg har ofte skrevet ut artikler for lånere i biblioteket, og fotnotene oppleves ofte som overflødig i forhold til leserens behov. Men jeg skal ikke tviholde på løsningen, føl dere frie til å fjerne den. MHaugen 30. jun 2009 kl. 19:09 (CEST)
Jeg ble begeistret for scrolle-funksjon, men da for ekstremt lange referanselister. Mulig det bør stå en liten merknad med ørliten skrift at den ikke kommer med og kanskje en av de smarte programmererne kunne lage en funksjon til en lenke slik at referansene kan skrives ut hver for seg for de som ønsker dem? Generelt ved utskrift har jeg fått litt forskjellig resultat for artikler som helhet, og har siden benyttet meg av «print til PDF»-funksjonen, som virker veldig bra. Hvordan takler denne funksjonen referansen? Finn Bjørklid 1. jul 2009 kl. 22:37 (CEST)
I stedet for å fjerne fotnoter i scrollefunksjon så vil jeg argumentere mot og forhåpentligvis vinne over de som støtter dette. Jeg tror dette er et nygammelt webelement som bryter med hvordan våre brukere oppfatter/forventer våre sider. Jeg sier nygammelt, fordi jeg ser det som en variant av «frames», som var populært ca. 1997.
Grunnen til at «frames» ikke fungerte var blant annet at brukerne ikke forsto det (dvs at skjermen var oppdelt i flere ulike rammer), ref en god regel i konstruksjon av nettsteder: «brukerne er nesten alltid på en annen nettside enn din». Moralen her er at noe som bryter såpass med hva brukerne forventer, og i tillegg skaper problemer (som her med utskrift, var samme for «frames») bør vi holde oss unna med mindre det er svært gode grunner for å bruke det. mvh - Ulf Larsen 6. jul 2009 kl. 20:00 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. jul 2009 kl. 14:25 (CEST)


Christian Holtermann Knudsen[rediger kilde]

Saklig, ryddig og grundig om Arbeiderpartiets grunnlegger og første ideologi. Interessant bidrag til vår norgeshistoriedekning fra Bjoertvedt. MHaugen 30. jun 2009 kl. 01:05 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. jun 2009 kl. 01:05 (CEST)
  2. For For – ingen innvendinger fra min side. Mvh Tpb 30. jun 2009 kl. 01:27 (CEST)
  3. For For Bjoertvedt 1. jul 2009 kl. 16:09 (CEST) Kan man stemme for eget arbeid, tro?
  4. For For Ssu 1. jul 2009 kl. 22:32 (CEST)
  5. For For Ranværing 2. jul 2009 kl. 11:16 (CEST)
  6. For For Utmerket arbeid. – Erik, 2. jul 2009 kl. 20:48 (CEST)
  7. For For Ooo86 2. jul 2009 kl. 20:56 (CEST)
  8. For For Mr. Hill 6. jul 2009 kl. 00:23 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. jul 2009 kl. 14:26 (CEST)


Ole Richter[rediger kilde]

Jeg ønsker å nominere en ny politikerbiografi jeg har skrevet, denne gang en svært interessant skikkelse i norsk politikk på 1800-tallet, og som beklageligvis endte sitt liv under tragiske omstendigheter. – Erik, 30. jun 2009 kl. 00:39 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For ForErik, 30. jun 2009 kl. 00:39 (CEST)
  2. For For MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:58 (CEST)
  3. For For4ing 30. jun 2009 kl. 09:38 (CEST)
  4. For For Bjoertvedt 1. jul 2009 kl. 16:10 (CEST)
  5. For For Ssu 1. jul 2009 kl. 22:28 (CEST)
  6. For For Ranværing 2. jul 2009 kl. 11:18 (CEST)
  7. For For Spennende, og godt skrevet! Petter Bøckman 5. jul 2009 kl. 12:23 (CEST)
  8. For For Mr. Hill 6. jul 2009 kl. 00:28 (CEST)
  9. For For Kaitil 7. jul 2009 kl. 08:50 (CEST) Engasjerende og lærerikt, godt språk og fin flyt i framstillingen!

Kommentarer[rediger kilde]

Meget pent arbeid, godt illustrert, og svært interessant for oss som ferdes forbi Rostad; men hadde det vært mulig å si ørlite mer om hans offentlige liv og politiske profil, slik at balansen mot privatlivsstoffet blir noe jevnere!?

Noen detaljer: Fotnoten fra «Inderøysti» bør kanskje presenteres på en annen måte, slik at man ser hvem som er eier. De fem fotnotene til Brekke kan kanskje slås sammen til én? Omtalen av Paul Lange og Tora Parsberg som «et vakkert minnesmerke» er litt for enkel, synes jeg. Jeg foretrekker min egen formulering fra artikkelen om stykket: «Skuespillet har derfor en distinkt karakter av at Bjørnson både er part i saken, ønsker å renvaske seg selv, og samtidig tilby sin avdøde venn en oppreisning og et ettermæle.» Mvh MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:58 (CEST)

  • Bilder fra Rostad ville balansert illustreringen – det blir mange portretter. Historiske bilder kan muligens skaffes ved å kontakte Rostads Venner, et nettsted som det kanskje kan lenkes til. Rostad fortjener også en egen artikkel. – mvh 4ing 30. jun 2009 kl. 09:38 (CEST)
Jeg mener det står en hel del om både politikk og privatliv, og at forholdet mellom disse er temmelig balansert, men er det noe spesifikt du savner? Teksten hos «Inderøysti» er nøyaktig den samme som hos Rostads venner, så jeg har lenket dit. Ang. Brekke, muligens. Jeg har lagt til din beskrivelse av P. Lange & T. Parsberg. Jeg har lagt til et bilde av Rostad, og artikkelen er nå altså opprettet. – Erik, 30. jun 2009 kl. 13:14 (CEST)
Hmmm, det er mulig jeg må gå tilbake på det med balanse mellom politikk og privatliv, ved nærmere lesning er det ikke så gæli. Men se for eksempel på det du har skrevet om om strafferettsreformen; du skriver at det var hans viktigste innsats, men nevner ikke mer om hva som ble oppnådd gjennom reformen, hva som var frontlinjene i debatten, eller hva som var Richters syn i saken. MHaugen 30. jun 2009 kl. 19:15 (CEST)
Det var formuleringen brukt i Norsk biografisk leksikon. Jeg er faktisk ikke sikker på noen av detaljene i saken, og har foreløpig ikke kunnet komme frem til noe klart svar her. Jeg noterer meg problemstillingen, og kommer til å føye det til i artikkelen når jeg finner ut av det. – Erik, 2. jul 2009 kl. 20:47 (CEST)

I denne setningen:

«I 1878 ønsket Richter å trekke seg ut av politikken, og ble svensk-norsk generalkonsul i London, etter å først ha motsatt seg å bli utnevnt til norsk-svensk ambassadør til Washington, DC»

- er svensk-norsk og norsk-svensk brukt om hverandre, bør være konsekvent, kan også være andre steder, fint om hovedbidragsyter sjekker det. mvh - Ulf Larsen 6. jul 2009 kl. 00:12 (CEST)

Artikkelen er nå gått igjennom for det. I god norsk tradisjon er det nå konsekvent bruk av norsk-svensk. – Erik, 6. jul 2009 kl. 00:29 (CEST)

Så er det tilfeller av historisk presens, det bør omskrives, som dette:

«Richter ble allerede nå omtalt i svensk presse som en mulig norsk statsminister i Stockholm, fordi han ble regnet som en som kunne forsone partimotsetninger.»

Det er også endel lange avsnitt. Å lese på skjer er vesentlig tyngre enn å lese på papir og avsnittene bør derfor være kort, første avsnitt under Siste dager er f.eks alt for langt. mvh - Ulf Larsen 6. jul 2009 kl. 18:01 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. jul 2009 kl. 14:27 (CEST)


Eleanora av Aquitaine[rediger kilde]

En mektig kvinne i en infløkt middelalder. Gift med to konger, og mor til to konger. Grundig biografi av FinnB. MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:58 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 3. jul 2009 kl. 00:58 (CEST)
  2. For For Bjoertvedt 3. jul 2009 kl. 02:19 (CEST)
  3. For For Mr. Hill 3. jul 2009 kl. 09:55 (CEST)
  4. For For Sandip90 3. jul 2009 kl. 12:05 (CEST)
  5. For For Ooo86 3. jul 2009 kl. 12:10 (CEST)
  6. For For Ranværing 3. jul 2009 kl. 12:15 (CEST)
  7. For ForErik, 3. jul 2009 kl. 17:55 (CEST)
  8. For For Kaitil 7. jul 2009 kl. 20:07 (CEST)
  9. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 18:25 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Jeg stemmer for anbefalt under tvil. Artikkelen vitner om et stort og imponerende arbeid! Men igjen får vi inntrykk av middelalderens herskere at de giftet seg, festet, duellerte, intrigerte, drepte hverandre og ga opphav til romaner og filmer. Men Eleonora hersket i verdens to mektigste stater i flere tiår. Drev hun ingen handelspolitikk? Frigjorde hun bønder? Lå det politikk bak da hun insisterte på å bytte ektemann? Stiftet hun kolonier under korstogene? Fremmet hun samkvemmet mellom England og Frankrike? Hva slags politikk hadde hun overfor byene, håndverkerne, adelen? Hvordan stilte hun seg til jøder (som såvidt jeg erindrer rømte fra Spania i tusentall i denne perioden)? Hva mente hun om vitenskap? Likte hun den franske klosterbevegelsen? Hva mente hun om pavedømmet og forholdet mellom pave og keiser? Bidro hun til å stifte universitetene i Oxford og Cambridge? Dette er store spørsmål - men vi må etterhvert prøve å sette så mektige herskere inn i et større bilde. Både England og Frankrike utviklet seg sosialt og økonomisk på denne tiden. Det var sterke religiøse bevegelser, inkvisisjoner og politikk. Dette er et generelt hjertesukk som ikke rammer denne artikkelen mer enn mange andre. Bjoertvedt 3. jul 2009 kl. 02:19 (CEST)
Jeg skrev faktisk en artikkel om jøder for å dekke en rød lenke for samme periode (om York-massakren), se Jødisk historie i England. Mange av de spørsmålene du nevner er for komplekse for å bli meningsfylt dekket i en biografi, eksempelvis samkvemmet England og Frankrike som jeg har forsøk å besvare noenlunde i artikkelen om Angevin-riket. Se ellers svar lenger nede. Finn Bjørklid 3. jul 2009 kl. 12:51 (CEST)
  • Jeg skulle gjerne sett litt mindre rødt mot slutten av artikkelen, men det er en meget solid artikkel. - Mr. Hill 3. jul 2009 kl. 09:55 (CEST)
  • Ingen tvil om at dette er en verdig kandidat for AA, men som Mr. Hill påpeker over hadde det vært fint med litt færre røde lenker mot slutten av artikkelen. Løsningen er å opprette små artikler (underartikler). Men alt i alt, en meget grundig og godt skrevet artikkel! - Sandip90 3. jul 2009 kl. 12:08 (CEST)
  • Jeg har sett at denne har vært under arbeid! For den som ikke kjenner personen er dette en meget fyldig presentasjon. Som påpekt over er det spørsmål som artikkelen ikke behandler, men om en sentral person vil det jo alltid være litt mer å si. Ikke alle rødlenkene er like viktige for artikkelen, og «det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker». Som anbefalt bør dette holde godt, men utvidelser må gjerne gjøres. Hva med ref.listen? - vil den følge med en utskrift av artikkelen, eller kun den synlige delen? Ser bra ut, men litt dumt hvis det blir for vanskelig å skrive ut med ref. Ooo86 3. jul 2009 kl. 12:10 (CEST)
    • Denne artikkelen bygger i stor grad på den engelske, men jeg har endret de delene som jeg synes vare svake. Eleanora dukker opp i de fleste litteraturhistorier, og her måtte jeg skrive en egen artikkel for at denne delen skulle bli dekket på en meningsfull måte. Bjoertvedt nevner vesentlige trekk som jeg også skulle ha sett dekket, og det var faktisk et par anløp til disse, men kildene til dette var såpass svake at jeg endte opp med å utelate dem. Disse gikk på at hun blant annet bidro til innføringen av jurysystemet og sjøretten i middelalderen. Interessante påstander, men ettersom jeg ikke kunne bekrefte eller underbygge disse fant jeg det bedre å utelate dem helt. Nå er artikkelen utrolig omfattende i seg selv, noe som er rimelig for en dame som både var fransk og engelsk dronning og deltok i et korstog og opplevde et annet. I en alder av 70 år reiste hun over Pyreneene for å gifte bort et barnebarn. Jo, damen er spennende, og det er et åpent spørsmål hvor skal man sette strek.
    • Røde lenker, etter at jeg ble klar over at Morten ville komme til å anbefale denne har jeg jobbet hardt med å redusere de røde lenkene, og vil fortsette å ta disse. Problemet er selvsagt at en del av dem er ganske lange og jeg klarer ikke å etterlate en halvveis artikkel om et vesentlig emne. Faktisk var det å skrive denne artikkelen om Eleanora i sin tid et forsøk på å dekke en rød lenke. For en Utmerket artikkel bør det ikke være mange røde lenker, men vi bør ha større toleranse for det i en Anbefalt artikkel. Men som sagt, det vil bli færre av dem. Finn Bjørklid 3. jul 2009 kl. 12:51 (CEST)
Er det sikkert at Eleanora er den "norske" formen? For meg virker Eleonora mere nærliggende, men jeg er langt fra noen ekspert på området. Wikijens 3. jul 2009 kl. 14:09 (CEST)

Jeg stemmer klart for, men jeg hadde gjerne sett om alle kunne slutte å lage scrollmenyer for referansene; jeg tviler på at alle kommer frem i en utskrift. – Erik, 3. jul 2009 kl. 17:55 (CEST)

Enig med forrige taler. Ref. er viktige for en artikkel og bør kunne skrives ut i sin helhet, uten å måtte lage seg en egen utskriftsversjon. Ooo86 3. jul 2009 kl. 18:25 (CEST)
Det er jeg som er «alle» som lager scrollemeny. Den som vil fjerne den, må gjerne gjøre det. Eller diskutere det direkte med meg. Mvh MHaugen 3. jul 2009 kl. 20:42 (CEST)
Da jeg i god tro mener dette er den beste løsningen totalt sett, og ingen direkte har motsatt seg det, har jeg endret reflisten. Noen redigeringskrig er jeg ikke ute etter, så om noen vil tilbakestille og slå meg i hode med gode argumenter er det helt greit. Jeg mener det er viktigere å kunne få med hele listen enn å ha det oppsettet som ser best ut. Om ikke alle så vil nok i alle fall noen av de som skriver ut ønske å få med alt av ref.? Ooo86 3. jul 2009 kl. 22:21 (CEST)
Poenget er bare å unngå at ikke «alle» men alle begynner å gjøre det slik. – Erik, 5. jul 2009 kl. 23:48 (CEST)

Er det noen logisk rekkefølge på verka i litteraturlista? For meg ser den litt tilfeldig ut. Haakon K 8. jul 2009 kl. 00:16 (CEST)

Da sorterte jeg lista alfabetisk, tilbakestill hvis det var overilt. Haakon K 10. jul 2009 kl. 02:27 (CEST)

Denne setningen:

«Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie.»

-at en kvinne fridde på den tiden, er ikke det ganske spesielt? Selv i dag er vel det sett som mannens ansvar - var det pga aldersforskjellen, eller noe annet og er det kilder på det? Ulf Larsen 9. jul 2009 kl. 13:00 (CEST)

At hun fridde var ikke så merkelig, det som er interessant er at det skjedde så raskt. Hun ble jo forsøkt bortført og tvangsgiftet, og hadde således behov for å skaffe seg en ektemann raskt. Mora til Robert Bruces far holdt sin framtidige ektemann innsperret inntil han gikk med på å gifte seg med henne. Bruce den eldre hadde kommet til Marjorie for å fortelle om at hennes ektemann var død, og Marjorie fant ut at budbringeren kunne fungere som en erstatning - noe som kom litt raskt på Bruce. Vi skal ikke kimse av staute kvinner, heller ikke den gangen. :-) Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

I tilsvarende på enwiki er det nevnt Rôles d'Oléron, dersom det er godtgjort at disse trådte i kraft under Eleanoras styre så bør det nevnes, de har jo dannet basis for sjørett i Europa.

Jeg synes der og da at det virket likt søkt og trodde ikke helt på det, men hva vet vel jeg om sjørett? Hvis andre har lyst til å legge det inn er det greit. Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)
Jeg har lagt inn en kort setning om det. Ulf Larsen 12. jul 2009 kl. 15:26 (CEST)

Denne setningen:

«Den dagen de begynte å krysse fjellet Cadmos (Topçambaba i provinsen Aydin) besluttet Ludvig å ta ansvaret for enden av toget hvor de ubevæpnede pilegrimene og bagasjetogene marsjerte.»

-har uttrykket bagasjetogene, bør erstattes, har prøvd å finne noe bedre men ingen suksess så langt. Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 11:25 (CEST)

Jeg husker at jeg var ikke så begeistret for «enden av toget» heller, baktroppen kanskje? Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)
Har omskrevet noe. Ulf Larsen 12. jul 2009 kl. 15:26 (CEST)

I disse setningene:

«Eleanora dro da tilbake til Fontevrault hvor hun tok sløret som nonne.

Hun døde i 1204 og ble gravlagt i klosteret Fontevraud ved siden av sin ektemann Henrik og sin sønn Rikard.»

-nevnes stedet hun oppholdt seg på gamle dager og hvor hun ble begravet, men er det to ulike plasser, eller er det bare stavet ulikt? Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 18:22 (CEST)

Hm, jeg trodde først det var en trykkfeil, men det ser ut som begge deler er like riktige: «Fontevraud Abbey (or Fontevrault Abbey)» står det innledningsvis i den engelske artikkelen. Siden vi (jeg) har døpt artikkelen Fontevraud-klosteret som den er, kan vi jo gå for Fontevraud, noe som også stemmer overnens med dagens by Fontevraud-l'Abbaye. Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. jul 2009 kl. 14:06 (CEST)


Skien[rediger kilde]

Dette er den andre av artiklene som kommer fra «Bykampen», etter Kvæfjord. Det er morsomt å se at vi har klart å lokke nye bidragsytere til å skrive opp mot AA-nivå, og jeg synes Bruker:Bitjungle har gjort det bra. MHaugen 7. jul 2009 kl. 08:29 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 7. jul 2009 kl. 08:29 (CEST)
  2. For For Ooo86 7. jul 2009 kl. 17:46 (CEST)
  3. For For Bjoertvedt 8. jul 2009 kl. 00:18 (CEST) - en god artikkel!
  4. For For Mr. Hill 9. jul 2009 kl. 01:18 (CEST)
  5. For For Ahz 9. jul 2009 kl. 01:29 (CEST) – full av imponasje!
  6. For For Ranværing 9. jul 2009 kl. 15:04 (CEST)
  7. For For Tangenes 11. jul 2009 kl. 23:04 (CEST)
  8. For For Haakon K 12. jul 2009 kl. 01:05 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

  • Det tar tid å skrive en fyldig artikkel (jeg rakk ikke), så honør for arbeidet til bidragsyter! Med forbehold om alt jeg ikke måtte vite om Skien, så dekkes standardavsnitt og andre sentrale forhold om kommunen greit for en anbefalt artikkel. Vil alle referanser følge med i utskriftsversjonen? Ooo86 7. jul 2009 kl. 17:46 (CEST)
    • Au, godt poeng. Denne {{reflistramme}} fungerer ikke spesielt godt for utskrift. Jeg endrer til {{reflist}}. Bitjungle 7. jul 2009 kl. 19:11 (CEST)
  • Solid artikkel! Likevel noen innspill:
  1. Under overskriften Arkitektur forventet jeg å finne mer om historisk / særpreget bebyggelse.
  2. Skiens severdigheter er spredt ut over i underavsnittene til Kultur. Burde disse vært samlet / listet en plass?
  3. Kapittelet Sport er for tynt. Man kommer selvsagt ikke utenom skiensfotballen, og litt mer om «fremmedarbeidernes» innflytelse savnes. Skiens idrettshistorie er derimot mer enn fotball og håndball (jeg savner kanskje spesielt bandy, skøyter og friidrett). Og hva med Gulset Idrettsforening, IF Borg, Skotfoss Turn & Idrettsforening, Idrettsforeningen Storm / Storms Ballklubb, Vold Idrettsforening?
Mr. Hill 8. jul 2009 kl. 02:37 (CEST)
    • Jeg synes du treffer bra når du påpeker hvilke seksjoner som trenger litt forbedringer. Jeg skal utvide Arkitektur og Sport litt i kveld (men uten at de blir for dominerende, det blir nok litt i stikkordsform). Jeg er usikker på hva du mener med «fremmedarbeidernes» innflytelse. Og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal løse dette med severdigheter på en god måte. Har ikke lyst til å dumpe smått og stort inn i en sånn seksjon, når det egentlig hører naturlig hjemme andre steder. Bitjungle 8. jul 2009 kl. 09:58 (CEST)
      • «Fremmedarbeidernes» innflytelse hentet jeg fra artikkelen Odd Grenland, der innflytelsen til engelske arbeidere ved Skotfoss omtales. Severdigheter defineres av og til av den enkelte kommune (og NAF). Jeg mener ikke at du skal skrive om avsnittene, for de er gode som de er. Jeg har laget en egen liste over severdigheter i artikkelen om Gloppen. Er en ok løsning? :) - Mr. Hill 9. jul 2009 kl. 00:12 (CEST)
        • Å ja, de fremmedarbeiderene, ja. Jeg tror jeg overlater dem til artikkelen om Odd Grenland. "Severdigheter" gir meg litt turistbrosjyrefølelse. Artikkelen er forsåvidt ment for turister også, men jeg føler meg mer bekvem med å innarbeide severdighetene i andre deler av teksten. Tror at de fleste/viktigste severdighetene allerede er nevnt ett eller annet sted (men det kan jo være at ikke alle er enige i det). Foreløpig er en severdighet-seksjon på vent. Men litt mer om sport og arkitektur er i alle fall på plass! Bitjungle 9. jul 2009 kl. 15:23 (CEST)
  • Jeg synes det er en god og velskrevet artikkel. To innspill:
  1. Det virket litt tilfeldig, hvem som er valgt ut til å nevnes under Kjente personer fra Skien.
  2. Ville vurdert å bruke 1000-årsjubiléets orginallogo av Skiensdyret.
Tangenes 11. jul 2009 kl. 23:00 (CEST)
  • Svar på innspill:
  1. Subjektiv vurdering av meg, etter at jeg først diskvalifiserte stylister og fotballspillere. Den opprinnelige lista i artikkelen var alt for lang, og hadde med alt for mange uvesentlige personer. Hvem savner du?
  2. Hadde jo vært fint, men da må først eieren av 1000-årsjubiléets logo frigi denne under en fri lisens. Logoen er ikke lenger å finne på kommunens nettsider, og jeg vet ikke om de er eier av den.
Bitjungle 12. jul 2009 kl. 00:10 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 15. jul 2009 kl. 13:04 (CEST)


Kvæfjord[rediger kilde]

Har i forbindelse med artikkelkonkurransen Bykampen arbeidet mye med artikkelen og mener at den er tilstrekkelig fyldig og nær stilmanualen til å kunne bli anbefalt. Ahz 6. jul 2009 kl. 05:18 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For, men jeg er spent på hva andre sier! Ahz 6. jul 2009 kl. 05:18 (CEST)
  2. For For, uten tvil! MHaugen 6. jul 2009 kl. 09:04 (CEST)
  3. For For Ooo86 7. jul 2009 kl. 17:50 (CEST)
  4. For For - Bjoertvedt 8. jul 2009 kl. 00:19 (CEST)
  5. For For Fin artikkel. Haakon K 8. jul 2009 kl. 05:18 (CEST)
  6. For For, men jeg lurer på hva krøllgress er? Bitjungle 9. jul 2009 kl. 06:19 (CEST)
  7. For For - Ranværing 9. jul 2009 kl. 15:06 (CEST)
  8. For For Lillingen 10. jul 2009 kl. 00:07 (CEST)
  9. For For - 3s 11. jul 2009 kl. 11:41 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Noen få skjønnhetsfeil av skryt, slik som «naturskjønne» og «Potet og jordbær fra kommunen er berømt og ettertraktet», men det kan rettes opp. Ellers er dette velbalansert, bredt og informativt! Kanskje mulig å føre historiedelen fram til nåtid? MHaugen 6. jul 2009 kl. 09:04 (CEST)

Det tar tid å skrive en fyldig artikkel (jeg rakk ikke), så honør for arbeidet til bidragsyter! En mindre kommune, men ikke mindre moro med en god artikkel. Med forbehold om alt jeg ikke måtte vite om Kvæfjord, så dekkes standardavsnitt og andre sentrale forhold om kommunen greit for en anbefalt artikkel. Vil alle referanser følge med i utskriftsversjonen? Ooo86 7. jul 2009 kl. 17:50 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 15. jul 2009 kl. 13:05 (CEST)


Færøyenes kommuner[rediger kilde]

Jeg foreslår Færøyenes kommuner som en god liste. Det er enda igjen noen rødlenker blant de gamle kommunene, men de skal jeg fikse så snart jeg kan. Jeg skal også gå gjennom samtlige av kommuneartiklene for utbedringer og oppdateringer, men mange av dem er gjennomgått, og overholder en grei standard (mht. innbyggertall ...), så jeg tar en sjanse på å nominere den. – Erik, 10. jul 2009 kl. 18:49 (CEST)

God liste[rediger kilde]

  1. For ForErik, 10. jul 2009 kl. 18:49 (CEST)
  2. For ForOoo86 14. jul 2009 kl. 22:08 (CEST)
  3. For ForRanværing 17. jul 2009 kl. 17:31 (CEST)
  4. For For MHaugen 19. jul 2009 kl. 00:34 (CEST)
  5. For For - Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 15:43 (CEST)
  6. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 17:06 (CEST)
  7. For For - Ranværing 23. jul 2009 kl. 16:36 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Du kom meg i forkjøpet på denne, jeg har denne og de islandske liggende i noen dokumenter på pcen (men, måtte kvalitetssikres bedre)

  • Sammensetning
    • trenger ikke å spesifisere at det er Færøyenes regjering, det er underforstått jf. tittel. Regjeringen holder.
  • Administrasjon
    • Er alle folkevalgte med i nasjonale partier? Eller er det også mye bygdelister o.l?

Annet

  • Teksten sier lite om historikk før 1998, når ble det kommunale selvstyret innført? Hvordan var utviklingen i antall kommuner før dette? Står bare litt om at det (i likhet med Norge) var basert på kirkelige inndelinger.
  • Jeg tolker det dithen at det ikke er noe nivå mellom regjeringen og kommunene, men det bør komme tydligere fram.
  • Hvordan er det regionale samarbeidet?
  • Den gamle artikkelen inneholt markatal, vurdert dette inn?

Kan se om jeg får tid til å se mer på den senere. Mvh Røed (d) 11. jul 2009 kl. 01:18 (CEST)

Det kommunale selvstyret ble opprettet da Tórshavnar kommuna ble opprettet ved lov, men først for alle litt senere, da prestegjeldskommunene som f. eks. Norðoya prestagjalds kommuna ble opprettet. Videre ble disse delt inn i sognekommunene, som ble til dagens kommuner. Jeg er ikke sikker på når sóknar kommuna ble til kommuna, men dette kom nok da enkelte kommuner begynte å dekke flere kirkesogn.
Alle valglister i kommunevalg på Færøyene er i utgangspunkt lokale lister, men de nasjonale partiene stiller ofte egne lister under samme bokstav, spesielt i de større kommunene. I noen kommuner er det faktisk ingen valglister, bare en liste over fullstendige uavhengige kandidater. Svært mange lokale folkevalgte er ikke partimedlemmer, men stiller på en lokal liste.
Det er ikke noe nivå mellom regjeringen og kommunene, tidligere var det sysler, men disse ble opphevet for en god del år siden, jeg er usikker på når. Jeg valgte å presisere Færøyenes regjering ettersom øygruppen er en del av Danmark og at noen dermed kunne mistolke det som at administrasjonen lå under kommunaldepartementet der. Markatal har jeg ikke sett i bruk av noen kommunale nettsider, det færøyske innenriksdepartementet e.l. Markatal er forøvrig mest brukt i sammenheng med de enkelte bygdene og tettstedene. – Erik, 11. jul 2009 kl. 18:46 (CEST)

I setningen «I 1998 så man for seg at det ikke skulle være noen kommune med mindre enn 2 000 innbyggere, men om dette noen gang vil skje er det politisk spørsmål.» kan noen leke «finn en feil». Anbefaler dessuten å skrive om for å unngå parentesen rundt Tórshavn-området i innledninga. Ahz 11. jul 2009 kl. 20:44 (CEST)

Artiklene om kommuner i enkelte land har vi på formen «X kommune» (slik som Eiðis kommuna), mens kommuner i andre land er på formen «X» (slik som Nøtterøy). Burde vi ikke hatt en standard på dette?

I dette tilfellet er det vel valgt å ta med «kommune» i artikkelnavna fordi det er separate artikler om stedene. Noen av kommunene omfatter bare ett sted, med samme navn som kommunen. Hadde det ikke vært bedre å flette disse stedsartiklene inn i kommuneartiklene? For eksempel er det både en artikkel om Fámjins kommuna og en om Fámjin. I artiklene våre om de norske kommunene inneholder kommuneartiklene infoen om byer/tettsteder med samme navn som kommunen, og det er ikke separate artikler. Det er for eksempel ikke én artikkel om Oslo kommune og en annen om byen Oslo. Fámjin er en bygd som utgjør en egen kommune, på akkurat samme måte. Sånn tror jeg vi har gjort det med kommunene i de aller fleste land, at vi bare har én artikkel om by/kommune (se Stockholm, Xalapa, San José, osv.). Og vi har ingen separat artikkel om øya Nøtterøy selv om Nøtterøy kommune omfatter mange flere øyer enn Nøtterøy (faktisk har mange av de mindre øyene egne artikler, mens info om hovedøya kun fins i kommuneartikkelen). Haakon K 12. jul 2009 kl. 01:30 (CEST)

Den separeringen var status tidligere, og skapte et voldsomt rot som jeg måtte rydde opp i (slik som at info om kommunesammenslåinger osv. var i artiklene om stedet som kommunen hadde navn fra. Dette ser ut til å fungere noenlunde om norske steder, men jeg fant ut at det ble mest oversiktlig med å lage skillet. Dermed er det samme artikkel for både bygdene og øyene Nólsoy, Hestur, Svínoy, Stóra Dímun og Skúvoy (her er det jo ingen annen bebyggelse, og historien overlapper), men kommunene er egne artikler: Nólsoyar kommuna, Hests kommuna, Svínoyar kommuna og Skúvoyar kommuna. Det gjør det også lettere å plassere f. eks. resultater fra siste kommunevalg hos Tvøroyrar kommuna, som ikke bare omfatter Tvøroyri, men også Trongisvágur, Froðba, Øravík osv. Det er også ryddigere i den forstand at man kan legge inn at Páll Vang var [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]s borgermester, ikke bare [[Tvøroyri]]s borgermester – hvem er borgermester i Øravík? Om du navigerer mellom kommunene og stedene som jeg har fikset og ryddet opp i artikler for så oppdager du raskt hvor mye mer oversiktlig det er. – Erik, 12. jul 2009 kl. 01:51 (CEST)

Når en liste bare omfatter 60-70 enheter, som denne, bør nok alle røde lenker være på plass før den kan bli en god liste.

Jeg har ikke sjekket alle artiklene ennå, men har tatt stikkprøver, og funnet en formulering jeg stusser på, og hvis den finnes flere steder bør det rettes opp over det hele. Det står i artikkelen om Sumbiar kommuna «En sammenslåing med Tvøroyrar kommuna er foreslått.» Det er en passiv-setning som verken avspeiler hvem som har foreslått det, når det ble foreslått, eller hvilke prosedyrer som gjenstår før forslaget blir realitetsbehandlet og vedtatt eller avvist. OK? Stå på videre, Erik. Mvh MHaugen 14. jul 2009 kl. 13:21 (CEST)

  • Listen i seg selv er ikke dårlig. I kriteriene står det at «Alle objekt på listene skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på listen bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være.» Kommuneartiklene har forbedringspotensiale, men det er såpass på hver enkelt i forhold til lengden på listen at jeg vil stemme for at kriteriene er oppfylt om rødlenkene fjernes. Ooo86 14. jul 2009 kl. 21:38 (CEST)
Etter utfylling, mener jeg listen er over kravene. Ser dog gjerne enda større artikler på de enkelte kommunene! Ooo86 14. jul 2009 kl. 22:08 (CEST)

Alle lenker er nå blå, og Sumbiar kommuna er rustet opp (det utsagnet var dessuten foreldet/mistolket). Skal se til at artiklene blir noe bedre, men det er begrenset med tilgjenglig stoff. Fant ingen lignende utsagn i andre artikler, men det er særlig på Suðuroy og Sandoy at dette er et aktuelt tema; kommunestrukturen her er ikke forandret siden starten av forrige århundre! – Erik, 15. jul 2009 kl. 01:06 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 23. jul 2009 kl. 19:35 (CEST)