Wikipedia:Kandidatsider/Henrik II av England

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Henrik II av England[rediger kilde]

Lenge siden vi har hatt noe her fra FinnB. Han holder på med engelsk middelalder, både denne artikkelen her, artikkelen om Rikard I av England, om Eleanora, hertuginne av Aquitaine og selvsagt alle spinoffartikler. Disse vil nok bli presentert som kandidater etterhvert. Men nå altså Henrik. Jeg er trygg på at det er AA med god margin, men tar sjansen på å foreslå den som UA også. MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)
  2. For For -Bjoertvedt 7. jun 2009 kl. 04:17 (CEST)
  3. For For Generalstaben 20. jun 2009 kl. 14:34 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 5. jun 2009 kl. 00:08 (CEST)
  2. For For Ranværing 5. jun 2009 kl. 13:10 (CEST)
  3. For For - Bjoertvedt 7. jun 2009 kl. 04:17 (CEST) På meg virker dette veldig solid!
  4. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:21 (CEST)
  5. For For Ooo86 18. jun 2009 kl. 17:08 (CEST)
  6. Mot. Artikkelen trenger fremdeles en del arbeid. Spesielt min første kommentar nedenfor er viktig å få ryddet opp i. Rettetast 18. jun 2009 kl. 22:02 (CEST)
  7. Nøytral Generalstaben 20. jun 2009 kl. 14:48 (CEST) Anbefalt ja, utmerket nei. Den originale artikkelen på en.wikipedia er gradert til B, noe som er en grei vurdering ut i fra artikkelens faglige kvalitet. (Må ellers si meg enig i Eriks påpekning angående referansene.)
En ærlig sak å mene at denne holder kun som anbefalt, men det er feil å gi inntrykk av denne artikkelen er en blåkopi av den engelske. Ved å benytte den engelske artikkelen som rammeverk er denne artikkelen omskrevet og utvidet betydelig, særlig kapitlet om Thomas Becket, som må betraktes som en vesentlig konflikt, er bare så vidt berørt og gir ingen bakgrunn til hvorfor det ble en kontrovers i den engelske artikkelen. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:29 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Kommentarer fra Rettetast

  1. <tekst><mellomrom><fotnote><tegnsetting> bør endres til <tekst><tegnsetting><fotnote>. I alle tilfelle må mellomrommene bort.
  2. Det er tendenser til overlenking i artikkelen. Lenker til almennt kjente begreper som sjakk er unødvendige. Dette har liten verdi for leseren og blir derfor forstyrrende. Samme med lenker til årstall som 1611. Årstallartikkelen kan enkelt nås for de som vil der, men gir liten merverdi ift denne artikklen.
  3. Noen fotnoter er identiske. Dette bør gås gjennom på nytt. (f.eks. Fotnote 11 og 40)
  4. Alle webrefereanser bør ha dato for når de er besøkt. Dette hjelper når de dør. Har du vurdert å bruke WebCite?
  5. En god del påstander er uten referanser. Avsnittet "Henrik i bøker og filmer" har ingen.
  6. Bra med mange bilder, men eg liker ikke at det er så mange som er høyrejustert direkte under seksjonsoverskrifter. Det gjør at tekst og overskrift blir separert. Kanskje noen bilder kan ofres. Mange er ganske like
  7. Veldig mange av bildene har fastsatt billedstørrelse. Dette bør ikke brukes, med mindre det er gode grunner til det, da brukere har mulighet for å stille billedstørrelse i sine innstillinger. Husk at det som ser perfekt ut i en nettleser og skjermoppløsning blir elt annerledes i andre.

Rettetast 5. jun 2009 kl. 01:21 (CEST)

Det er de færreste bilder som har fastsatt billedstørrelse. Det er kun ett breddebilde med mange detaljer som har behov for å bli sett større. De bilder ligger til venstre har derimot gitt en fast størrelse for å bli skalert ned. Alle andre bilder som ligger til høyre har ikke fast størrelse. Det er altså en klar tanke bak disse valgene. Ettersom funksjonen med skalering finnes bør de brukes, men med omhu, noe jeg mener er tilfelle her. Finn Bjørklid 7. jun 2009 kl. 14:23 (CEST)
Mange gode observasjoner her, og det bør følges opp. Mht referanser er det ikke alle opplysninger som er av en slik karakter at de trenger å «bevises», og i avsnittet om bøker/filmer er det såvidt jeg kan se ikke noen. MHaugen 5. jun 2009 kl. 08:56 (CEST)

Svar til motstemmene
De to siste døgnene er det kommet inn to motstemmer til artikkelen, like før den hadde stått 14-dagersperioden ut med kandidatvurdering. Vi har valgt å ha 14 dagers vurderingstid for UA, fordi det er en høy status som krever grundig vurdering av flest mulig. I det følgende vil jeg kommentere de innvendingene som Rettetast og Generalstaben kommer med, punktvis. Innledningsvis vil jeg først peke på summen av endringer siden Rettetasts første merknader. Dernest vil jeg minne om de retningslinjene som gjelder for kandidatvurderingsprosedyrene:

  • «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.» Jeg kan ikke se at Bruker:Generalstaben har begrunnet hva det er ved artikkelen, i forhold til våre kriterier for AA/UA, som gjør at han mener den ikke når opp til UA. Jeg synes også at Bruker:Rettetast bør spesifisere hva han mener med «trenger fremdeles en del arbeid» for at den innvendingen skal være gyldig.
  • «Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.»

I det følgende vil jeg kommentere Rettetasts innvendinger punktvis, og for å gjøre dette lettere har jeg endret hans kulepunkt (*) til nummer (#)

  1. I Wikipedia:Stilmanual#Referanser er det beskrevet hvordan fotnoter skal settes opp, og innvendingen er sånn sett gyldig og relevant. Finn har (nedenfor) svart hvordan han tenker om dette. Jeg synes uansett at dette er en for liten innvending til at dn kan kalles en stoppende innvending alene, og vi har dertil presedens for at artikler som har inkonsekvent praksis mht dette har blitt AA (her), GL (her) og UA (her) det siste halvåret.
  2. Wikipedia:Stilmanual#Bruk_av_krysslenking gir råd og regler om internlenking. Jeg er enig i at hovedbidragsyteren har en tendens til overlenking, i strid med råd og regler, men er usikker på om det er en feil som kan regnes som diskvalifiserende til UA-status
  3. Problemet med den identiske fotnoten ble løst 5. juni
  4. Jeg er enig i at alle webfotnoter bør dateres, men vi har solid presedens for at det ikke er noe krav til AA/UA-status
  5. Det er nødvendig å påvise hvilke påstander som trenger referanser. Jeg har allerede (ovenfor) hevdet at det ikke er noen påstander eller opplysninger i avsnittet "bøker/filmer" som er av en slik karakter at de trenger å referansebelegges. Ingen har hittil vært uenig med meg i dét.
  6. Plassering av bilder er vanskelig, fordi det slår ut ulikt ved ulik skjermoppløsning og ulike nettlesere. Finn liker å plassere bildene ett og ett der det aktuelle avsnittet begynner, jeg liker å samle dem i klynger slik at de flyter med uavhengig av tekstbrytning, og jeg hadde allerede før nomineringen gjort en jobb med å samle bilder. Ut over det er jeg ikke helt sikker på hvordan Rettetast mener at dette bør gjøres for å få artikkelen optimal, men han er selvsagt velkommen til å selv gjøre endringer i artikkelen for å forbedre den.
  7. Finn har allerede (ovenfor) svart at svært få av bildene har fast billedstørrelse: det gjelder ett panoramabilde i breddeformat, og de bildene som er venstrestilt, og han har forklart hvorfor.

Med dette mener jeg at jeg har kommentert alle Rettetasts innvendinger, som hovedsaklig gjelder redigeringstekniske forhold - ikke realinnholdet. Noen er utbedret (nr 3) og noen er imøtegått (nr 4, 5, 7). Og jeg påstår dertil at de øvrige innvendingene ikke er av en slik art at de kan regnes som stoppende innvendinger. Andre er selvsagt velkomne til å være uenig med meg i dét.
Etter min vurdering er merknadene fra UlfL (nedenfor) mer relevante, fordi de viser til uklarheter i realinnholdet. Disse må rettes opp før kandidatvurderingen kan avsluttes positivt. Mvh MHaugen 20. jun 2009 kl. 19:33 (CEST)

Mine første kommentarer var ting eg så bare ved å se gjennom artikkelen uten å lese den grundig. Planen var å komme tilbake når slike åpenbare ting var løst. Det har ikke skjedd mye og eg opprettholder derfor "stemmen". AA tar eg ikke stilling til. Rettetast 20. jun 2009 kl. 20:58 (CEST)
Punkt 1 er fikset. Det har nå «skjedd mye» med teksten. MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:02 (CEST)

Kommentarer fra Erik
Jeg vil egentlig bare påpake, bortsett fra det med bildene, at alle referanser er plassert mellom siste ord og punktumet i en setning. Det er feil, da referanser til en hel setning, og ikke bare det siste ordet, skal plasseres bak kommaet. – Erik, 5. jun 2009 kl. 11:26 (CEST)

Om det er en feil, tja, det er en «greie» for meg, punktumet avslutter setningen, referansen inkludert. Finn Bjørklid 7. jun 2009 kl. 14:23 (CEST)
Mellomrommet mellom siste ord og punktumet må i alle fall fjernes, det skal aldri være mellomrom før punktum. Haakon K 22. jun 2009 kl. 02:21 (CEST)
Fikset! Mvh MHaugen 22. jun 2009 kl. 03:02 (CEST)

Kommentarer fra Ulf Larsen
Introduksjonen bør være lenger. Den skal ideelt sett gi et overblikk over artikkelen og det er viktige deler som ikke er med, så et avsnitt til bør vel skrives der, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 15:06 (CEST)

  • Det er nå lagt til en lengre introduksjon som jeg håper gir inntrykk av hovedlinjene i hans regime. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Denne setningen: «Da erkebiskopen av Canterbury døde i 1161 så Henrik II en utveg å håndtere kirken ved å få valgt sin egen kansler og gode venn Thomas Becket til den nye erkebiskopen av den høyeste kirkelig posisjon i landet.»

-er ikke helt klar mot slutten, forsøkte å omformulere den men er ikke sikker på hva hovedbidragsyter mener. Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 18:54 (CEST)

Denne setningen: «Hva som fikk Thomas Becket til å endre seg har vært et spørsmål som har vært diskutert siden fra historikere til forfattere og diktere som Alfred Tennyson og T. S. Eliot.»

-siden fra hva? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:04 (CEST)

  • En klossete setning, enig - omformulert. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Disse setningene: «Becket synes født på nytt, men beholdt politikeren i seg. Kompromiss var ikke innenfor hans rekkevidde.»

-synes noe selvmotsigende, han beholdt politikeren samtidig som kompromiss var utenfor hans rekkevidde. Kompromiss er vel noe av essensen i politikk, eller? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:08 (CEST)

  • Omformulert. Becket var politiker, og ble geistelig, og var like kompremissløs som begge deler, faktisk mer uforsonelig som erkebiskop. Becket var sannelig et psykologisk tilfelle. Min personlige mening, hvilket ligger utenfor denne artikkelen, er at han ikke var særlig from og knapt levde som en helgen, men ble det, og kanskje faktisk også arbeidet med det for øye. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)

Denne setningen: «De allierte tok nordvestlige , angrep Le Mans og erobret Maine og Tours.»

-tok nordvestlige hva? Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:16 (CEST)


Avsluttende kommentar: Dette er hva vår konkurrent har å si om samme: http://www.snl.no/Henrik_2/datters%C3%B8nn_av_H._1

-bemerk at det er kvalitetssikret, så da så. mvh - Ulf Larsen 7. jun 2009 kl. 19:24 (CEST)

  • Jeg leser aldri Store norske. Finn Bjørklid 21. jun 2009 kl. 12:37 (CEST)
Det er synd. SNL har mye bra, særlig NBL har mange gode artikler.
Det er ingen programerklæring fra min side, mer et retorisk utsagn. Men generelt forsøker jeg å unnga nettstedet slik at jeg heller ikke rapper fra det, selv ubevisst. Da er det bedre å bla i gamle Salamonsens leksikon. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:04 (CEST)

Noen ytterligere kommentarer

  • Det har blitt antydet i John Speeds bok fra 1611, History of Great Britain, at det ble født ytterligere en sønn, Filip, men dennes kilder eksisterer ikke lenger, om det i tilfellet var riktig må dette barnet ha dødd som spedbarn - Dette var en setning jeg måtte lese tre ganger for å få med meg poenget. Bør skrives om og gjerne deles opp.
  • Han var en talentfull lingvist og snakket ypperlig latin, han kunne sitte i råd i egen person når det var mulig. - Her er jeg usikke på hva som menes. an det omformuleres?
  • Han var fordringsløs og menget seg like lett med alle klasser. «Han tok ikke på seg å tenke høye tanker, hans tunge svellet aldri av opprømt språk; han forherliget ikke seg selv som mer enn en mann». - Her bør hvem sitatet kommer fra inn i teksten og det bør vises hvorfor dette sitatet er viktig.
    • Hvem er lagt inn i teksten. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
  • Henrik hadde også en god sans for humor og ble aldri rasende over å være den som humoren rammet. - Er litt usikker på denne. Skal det at han ikke ble rasende brukes som et bevis på at han hadde god humor?
    • Det er riktig. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
      • I tilfelle et dårig bevis. Eg har dårlig humor, men blir sjelden rasende. :-) Rettetast 30. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)
  • «Hans minne var eksepsjonelt: han feilet aldri i å gjenkjenne en mann som han hadde sett tidligere, eller å huske noe som senere kunne komme til nytte. Mer gjennomgående kunnskapsrik enn noen annen konge i hans tid i den vestlige verden». - Er dette et sitat?
  • Referanse 29, «Harvey, Richard I, s. 58» mangler i litteraturlisten
    • Her fjernet sitatet og referansen. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
  • er http://www.katolsk.no en pålitelig kilde?
    • Selvfølgelig. Jeg er ikke selv katolikk, men som referanse er dette akkurat like god kilde som hva som helst annet. Du vil kanskje antyde at som katolsk er de subjektive, men det er irrelevant - enhver kilde må leses med forbehold, og for kunnskap om katolisisme og katolske emner har jeg funnet dette nettstedet godt egent. Finn Bjørklid 30. jun 2009 kl. 00:01 (CEST)
      • Det var ikke akkurat det eg tenkte på. Eg tenkte mer på at jeg ikke fant noe om kvalitetsikring etc. på nettsidene. Rettetast 30. jun 2009 kl. 00:09 (CEST)

Rettetast 28. jun 2009 kl. 22:25 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 30. jun 2009 kl. 00:19 (CEST)