Wikipedia:Fotografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tåke i skogene i Valdres

Dette er en enkel introduksjon til bruk av fotografier i Wikipedia, hvordan en tar noen typer enkle bilder og hvordan en best kan redigere dem og gjøre de tilgjengelig for andre. Dette er ikke noen komplett introduksjon til fotografi som sådan, det er en introduksjon til hvordan foto kan brukes for illustrasjoner på Wikipedia. I den sammenheng må det gjøres noen avveininger, og vi er ganske tett på pressefoto og må gjøre de samme vurderingene.

Bilder i Wikipedia skal formidle fakta, ikke prosa eller poesi selv om dette kan være vesentlige elementer det en artikkel om slikt blir illustrert.

Hvorfor vi bruker fotografier[rediger kilde]

Hvis leseren forventer å finne et bestemt bilde eller en type bilde og det brukes et bilde helt ute av kontekst så vil det ikke være informativt for leseren, og kan til og med forvirre leseren. Gå gjennom tilsvarende publikasjoner som artiklene du skal illustrere og se etter kjennetrekk ved bildene som brukes. Er det bestemte steder som går igjen? Hvorfor er det akkurat de stedene? Hvis det er bestemte personer som går igjen, hvorfor er de med? Hvis en skal illustrere en artikkel om Gro Harlem Brundtland så bruker en ikke bilde av Kåre Willoch uten at en grunn for dette er klinkende klar i teksten. Han var en av de vanligste debattantene hun møtte i sin tid som statsminister, men i en artikkel om Brundtland må bildene ha relevans. Et bilde av Brundtland og Willoch i et fjernsynsstudio har relevans, et portrettbilde av Willoch har derimot liten relevans i en artikkel om Brundtland.

Bilde tatt med Lomo LC-A, et kamerasystem som skapte lomografi

Det kommer av og til invendinger mot bilder. Oppløsningen er ikke riktig. Motivet er ikke riktig. Bildet er uskarpt. Bildet er ikke behandlet riktig. Når slike invendinger dukker opp så er det viktig å ha klart for seg at svært mange av de virkelig store mesterverkene er skapt med kamerasystemer med begrenset oppløsning, og en del bilder bryter radikalt med etablerte regler for hvordan bilder skal tas. En velkjent trend var og er lomografi som tas med billige og enkle kameraer med svært forenklet optikk. Disse bildene er kjent for å være uskarpe og sterkt fortegnede. Likevel tas det, og er tatt, bilder av uhyre stor viktighet med slike enkle kamera. Lev med begrensingene og utnytt de til å skape unike bilder.

Bilde av Fukuoka Building tatt med Casiomobil etter jordskjelvet i Fukuoka

I sum så bruker vi bilder som illustrerer et fenomen eller et objekt utfra at bildet er tilgjengelig og er dekkende for det som illustreres. Når vi har flere bilder kan vi begynne å vurdere kvaliteten på bildene opp mot hverandre, men hvordan veier en viktigheten av motivet opp mot et bilde av teknisk bedre kvalitet? Hvis noen viser til et fantastisk bilde som noen har tatt og som ikke er lisensiert slik at vi kan bruke det, så er det uinteressant. Leseren som laster opp et bilder fra en hendelse som han har tatt med sin mobil er for oss mye mer interessant.

Det eneste vi kanskje bør stresse ovenfor de som bruker kameramobilen til å ta bilder er at de bør ta med en liten pose med en linseklut og tørke av linsa før de tar bilde.

Introduksjon til valg av motiv[rediger kilde]

De vanligste typene av fotografier i Wikipedia er de som beskriver og er av historiske eller nåtidige hendelser, steder og personer. Bilder av hendelser forutsetter at en er på stedet når noe skjer og er ofte umulig å få til, enten fordi hendelsen alt har skjedd eller fordi det ikke er mulig å komme til stedet. Bilder av steder kan ofte tas på tider en velger selv og er dermed lettere å få til. Bilder av personer må ofte avtales, men er også relativt greit å få til så lenge det ikke dreier seg om historiske personer.

Motiv kan velges utfra hva en ønsker å ta bilde av og hva en trenger bilder av. I Wikipedia er som oftest det siste førende ved at en har konkrete illustrasjonsbehov. Det finnes bøker som tar for seg de forskjellige motivene, men det finnes også greie nettressurser slik som Fototips.no.

Oppgavene vi skal løse er å illustrere artikler med de foregående motivene. Visualisere problemstillinger, konsepter, ideer, steder og personer på en slik måte at leseren lettere forstår teksten.

Hendelser[rediger kilde]

Hendelse som er en slagerkonkurranse mellom folk fra buekorps. Det er et gruppebilde og det er bevegelse.

Hendelser er ting som skjer. Det er viktig at slike bilder viser handlingen. Hvis det er mulig å komme innpå og fange stemningen så er dette viktig som en del av formidlingen av hendelsen. Som en gjenganger kan en si at hendelser krever nærhet. Jo nærmere en kommer jo mer intens blir hendelsen. I noen tilfeller kan en ikke komme tett nok på, fordi situasjonen krever avstand eller fordi en er hindret fra å komme tett på.

Konsert med Gunnhild Sundli i bandet Gåte. Det er et portrett og det er en konsert.

Bilder på konserter og andre arrangementer er en spesiell type bilder i skjæringen mellom bilder av hendelser og bilder av personer. På ene siden må en vise hva personene gjør, for eksempel synger eller spiller, mens på den andre siden må en vise hvem de er. I enkelte tilfeller er deres fremtoning på scenen av en slik art at en kan tone ned gjenkjennelsen av personen fordi det er velkjent hvem de er.

Hvis en hendelse omfatter noe som er lite eller vanskelig å få øye på så må bildet vise hvordan en ser det som er essensielt. Skal du illustrere filateli så ikke ta et bilde av et tilfeldig postkontor, eller en ringperm i en hylle. Illustrasjon av filateli er å ta et bilde av en samler som har nesa to tommer fra et sjeldent frimerke, mysende gjennom et forstørelsesglass. Mer generelt er en god illustrasjon et bilde som viser hva som skjer, i en kontekst som forklarer teksten og som har tilstrekkelige fotografiske kvaliteter til at en leser både husker teksten og bildet i ettertid.

Bake sammen med farmor er aktivitet og portrett.

I andre tilfeller er det en skal illustrere en aktivitet som inkluderer flere personer, og hvordan skal en da vise hva de gjør hvis dette er det essensielle en skal formidle? I slike tilfeller må en av og til begrense antall personer eller akseptere andre kompromisser. Av og til er det bare noen av personene i en gruppe som er viktige og da kan en redusere fokus på disse til fordel for andre mer sentrale aktører.


Hva som skjer i bildet er like viktig som personene når det er aktivitet. Spenningen mellom personene, og hvorfor personene gjør de enkelte handlingene er viktig. Hvis handlingen er primærgrunnen til at en bruker bildet så må denne være tydelig, og grunnen til at de personene utfører den må komme frem i bildet. En FN-soldat på patrulje, hvorfor er personen innrullert? Er det noe spesielt med tjenesten som gjør den spennende? Er det selve spenningen som er drivkraften eller noe annet? Ofte endeer det med en masse planløs knipsing før en ser hva som er viktig å illustrere.

Det er svært viktig å ha klart for seg hva det er en skal illustrere. Er det farmoren som har med barnebarnet, er det barnebarnet som er med farmoren, er det en måte å bake på? I tilfellet med farmoren og barnebarnet kan en si at det er et dominerende fremmedelement i bildet og det er barnet. Bildet kan egne seg i en artikkel om barns forhold til voksne, og barns utforskning av omgivelsene, men er neppe velegnet til å illustrere hvordan en lager smultringer. Selv om de fleste kjenner seg igjen i bildet.

Steder[rediger kilde]

StedBryggen i Bergen

Steder som avbildes bør også si noe om hva som er særmerkt ved stedet. Er det en bygdeby? Er det et et gårdstun? Er det et torv? Hva skjer på torvet? Hva skjer på gården? Hva er hovedaktiviteten i bygdebyen? Trekk frem det spesielle, det unike, det som gjør at leseren husker stedet. Det kan være lurt å lese artikkelen om stedet for å finne ut hva vinklinger som finnes, og det kan være lurt å ta en titt i kiosken på stedet og se om det finnes opplagte fotopunkt. Det betyr ikke at vi skal reprodusere de sedvanlige postkortene, men at disse ofte avbilder det essensielle ved stedet.

Sted sentralt i Oslo kjent som Oslo Plaza

Steder er ofte så kraftig assosiert med bestemte bygg, fjell eller andre karakteristiske objekter at det gir en tilstrekkelig gjenkjennelse å avbilde disse objektene alene. Slike foto objekter blir er spesielt ofte avbildet på postkort, og det er derfor særdeles nyttig å ta en titt på postkortene i kiosken. Av og til kan det også være lurt å sjekke om noen gamle kunstnere har avbildet stedet. Hva har skjedd med stedet? Kan en fortsatt ta et bilde fra samme lokasjon? Utvikling over tid er svært interessant, og kan en skape gjenkjenning og samtidig spille på stolthet over lokale kunstnere så vil leseren lettere huske artikkelen senere.

Slike markørobjekter kan dukke opp overalt, og noen ganger kan de til og med være knyttet til objekter som er flyttet. Hvor er for eksempel Gol stavkirke? Er den på Gol eller er den i Oslo? Det samme er tilfellet med Fantoft stavkirke. Kan denne brukes som illustrasjon på en artikkel om Fantoft eller om Bergen? Eller kanskje en artikkel om pyromani?

Stedet Knivsflå som ligger på kanten av stupet ved De Sju Søstre, ca. 250 meter over Geirangerfjorden.

Bygg er å regne for verk av arkitekten som har tegnet bygget, men det er ikke noen begrensinger på fotografering av byggverk og bruk av bildene i Norge. Dette kan være helt annerledes i andre land, og det er ikke engang sikkert det finnes noe generelt freedom of panorama. I Norge er det ikke noe slikt, men derimot er det lov å fotografere bygninger som ellers ofte er beskyttet som verk. Hvis vi respekterer privatlivets fred så er dette sjelden noe problem.

Stedet Jutulhogget i Rondane

Når stedet er kjent, men det stedet er kjent for gjør det vanskelig å identifisere stedet så oppstår det et problem når en skal ta bilde. Skal en basere seg på at brukeren gjenkjenner stedet utfra konteksten? Eller skal en avbilde stedet på en slik måte at brukeren må støtte seg på tilhørende tekst for å identifisere stedet? I Wikipedia skal vi illustrere artikler og det er da helt legitimt å å forklare et bilde med en billedtekst. Svært få vil gjenkjenne gården Knivsflå, men de kjenner til gårdene som ligger i fjellskrentene langs med Geirangerfjorden.

Hvis det er et sted som svært få har noe kjennskap til, enn mindre vært, så kan en trenge en forklaring på hva det er en ser. Det store geologiske fenomenet Jutulhogget i Rondane er kjent av mange, men er det særlig mange som har vært inne i det trange gjelet? Bildet trenger helt opplagt en forklarende billedtekst.

Personer[rediger kilde]

Portrett av kunstneren Knut Steen

Personer avbildes i hovedsak i en avslappet situasjon som understøtter artikkelen, i en typisk situasjon eller som et portrett. Det skal ikke brukes bilder som virker støtende eller hvor det er grunn til å tro at personen vil motsette seg at bildet brukes. Dette kommer av personens rett til eget bilde og at det vil sette oss i en vanskelig situasjon om vi bruker bilder personen motsetter seg at brukes. Det er veldig viktig at vi respekterer retten til eget bilde, da dette er med på å etablere tiltro til det produktet vi leverer.

Portrett av kunstneren Bodil Paus

Som oftest er en person kjent for en aktivitet som gjør at vedkommende får relevans for et leksikon. Dette kan være at vedkommende er ordfører, er kunstner eller er forfatter. Har du avtalt med forfatteren at du kan komme hjem til han for å ta bilder så plasser han ved skrivemaskinen. Hvis han er ordfører så plasser han på kontoret. Eller gjør det enkelt, ta et portrett.

Portrettbilder tas enkelt etter noen tommelfingerregler. Halvhøyde ned til mellomgulvet, la vedkommende se inn i kameraet eller til venstre for deg (fotografen) det vil si at den avbildede ser litt til høyre. Det gjør at når bildet plasseres oppe til høyre på siden så ser personen mot leseren eller inn mot teksten. Ikke la vedkommende stirre ut av bildet uten en meget god grunn.

Husk at jo lengre unna du beveger deg hovedmotivet desto vanskeligere er det å identifisere personen og desto dårligere fungerer bildet som et portrett. Derimot kan avstand gjøre at en kan ta med mer kontekst og dermed synliggjøre hva som er spesielt med personen. I bildet av Bodil Paus blir hun identifisert som kunstner ved at hun poserer foran et maleri hun har skapt, hun assosieres med verket. Dette bildet er tatt i noe mer enn halvhøyde og er noe nær det maksimale hvor en kan si at det er et portrett.

Portrett av Aage Remfeldt (1879–1983), en norsk portrettfotograf.

Ofte ønsker personene som avbildes at det skal virke forskjønnende, men som illustrasjonsbilder er ikke dette nødvendig. Svært ofte er ikke ønskelig, en ønsker å formidle nærhet og oppriktighet. Et alternativ er å formidle handling, ved å plassere personen inn i en kontekst som formidler personens virke, slik som bildet av Paus eller av Mankell.

Henning Mankell under et foredrag om Tron ØgrimParkteateret i Oslo

Hvis en planlegger i forkant av aktuelle hendelser så kan en ofte få orkesterplass til det som skjer. Da kan en få bilder som både viser omtalt (og avbildet) person i en aktuell kontekst, og som viser handling. Hvis en plasserer seg svært sentralt i det som skjer, for eksempel på første rad under forelesninger eller på scenen under en konsert så må en planlegge for det som skejr. Det gir et svært dårlig inntrykk å gjentatte ganger springe etter gjenglemt fotoutstyr. I slike situasjoner er planlegging svært viktig!

Når en fotograferer personer så må en ha klart for seg at hvis formålet er å illustrere en artikkel om personen så er det personen som må tre frem, personens virke er underordnet personen selv. Hvis personens virke er så dominerende i bildet at personen blir sekundær så fungerer bildet dårlig som en illustrasjon.

Hvis du er på hjemmebesøk hos en eldre person som du skal fotografere, så er den kanskje enkleste settingen å plassere vedkommende ved kjøkkenbordet og la sidelys fra et vindu male personens ansiktstrekk. Har du et digitalkamera så prøv deg frem med oppløftingslys fra en avis. Enkelt, effektivt, og det fungerer. Husk også på at det kan være mer enn en artikkel som skal illustreres så få vedkommende til å anta et par forskjellige ansiktsuttrykk, smilende – avmålt – alvorlig.

Historiske bilder[rediger kilde]

Historisk bilde av et flyangrep på et tysk væpnet forsyningsskip

Historiske bilder er i vår sammenheng bilder hvor fotografens, arvingenes og eventuelt forlags eksklusive rett til utnyttelse av bildene har gått ut, eller hvor de har frasagt seg slike rettigheter. Slike bilder brukes fordi de illustrerer kjente personer, steder, og hendelser og det er sentralt at de brukes for illustrasjoner. Vi lager ikke en tilfeldig samling av bilder, vi har et mål med bildene. De skal støtte opp om og forklare teksten.

Historisk bilde av Haakon 7 og Olav V

Tenk gjennom hva bildet skal illustrere. Ofte er det bedre å ha en klar formening om dette før du starter å lete etter bilder slik at en ikke bruker et bilde utelukkende på grunn av dets fotografiske kvaliteter. Er det noe særmerkt som skal illustreres? Er det noe leseren forventer å finne?

Hvis bildet skal inn i en historisk kontekst så er det viktig å finne noe som gir de historiske linjene. I noen tilfeller må vi bare innse at vi har et så dårlig utvalg av bilder at en må redusere kravene. Hvis en illustrerer en artikkel om kampene under den andre verdenskrig så kan det det være aktuelt å bruke bildet av Haakon 7 og Olav V ved Kongebjørka i et avsnitt om deres forhold til krigen, selv om et bilde som viser dem i en tydelig krigssituasjon ville være bedre. Det aktuelle bildet med disse personene under det som senere ble kjent som Kongebjørka er tatt under et bomberaid men det er jo litt vanskelig for leseren å se.

Historisk bilde fra grensevakten i 1905.

Det er lettere for leseren å se hva som skjer i bildet hvor et skip blir utsatt for flyangrep, men er det lett å se hvem som er hvem av partene og at det er et torpedoangrep og ikke et bombeangrep eller angrep med maskinkanoner? Og er det lett å se om skipt er bevæpnet og om det skyter tilbake?

Historisk bilde fra en demonstrasjon under gisselaksjonen i Iran.

Bildet fra demonstrasjonen mot den iranske gisselaksjonen trenger helt klart en forklarende tekst. Flere år etterpå er det svært få som evner å se hva som er bakgrunnen for plakaten som holdes opp. Uten at en er nøye med å påføre bildets kontekst kan det i slike situasjoner være svært vanskelig å finne ut av hva bildet viser. Da er det russisk rulett å gjette på en sammenheng og bruke bildet som illustrasjon.

Bilder som viser historiske hendelser er ikke uten videre tilgjengelig kun fordi hendelsen ble historisk viktig. Det må avklares i hvert enkelt tilfelle om bildet er frigitt eller om det er falt i det fri. Selv da må bildet brukes på en slik måte at det ytes rettferdighet, at fotografen krediteres og at de avbildede gis nødvendig respekt. Sjekk lisenser, alder på bildet, og hvor det har vært publisert. Eller kontakt de nåværende rettighetshaverne. Vær også klar over at et bilde som er gjort tilgjengelig har blitt utsatt for en eller annen form for arbeid. Det betyr at de som gjør bildet tilgjengelig kan ha rettigheter til arbeidet de har nedlagt i eksemplaret de har fremstilt.

Kunstverk[rediger kilde]

Kunstverk byr på spesielle problemer på grunn av rettighetene knyttet til dem. Det gjør at nye kunstverk ikke skal brukes på Wikipedia hvis ikke rettighetsinnehaveren uttrykkelig gjør oppmerksom på at han gjør verket tilgjengelig. Dette skjer enklest ved å sende en e-post til permissions-no@wikimedia.org, hvis ikke verket er av en slik art at det er klart at det er frigitt.

Bilde fra 7. juni-plassen i Oslo. Det finnes en diffus grense for hvor nær en kan gå en statue på offentlig sted før det er statuen som blir hovedmotivet.

Gamle malerier fotograferes enklest rett forfra og med to eller flere blitzer godt ut til sidene som belyser via store reflektorer, eller ved å fotografere litt på skrå slik at refleksen fra blitzen forsvinner. Hvis bildet tas på skrå så må bildet rettes opp. Fotoredigeringsprogrammer har gjerne enkle redskaper for å rette opp bilder, og enkelte programmer finnes som gjør det mulig å rette opp langs ulineære akser. Hvis bildene skal etterbehandles så kan det være lurt å henge opp fargestrips ved siden av bildet for å enkelt kunne justere for fargeavvik på grunn av lyset.

Selv om en skulle tro at et maleri består av relativt lite struktur av høy oppløsning så vil en finne at når en studerer et bilde i detalj så finnes det en hel masse struktur. Skal bildene brukes til noe mer enn rene illustrasjoner så er det nødvendig med høy oppløsning i bildene. Bilder som scannes inn fra bøker i lav oppløsning vil svært ofte være utilstrekkelige.

Kunstverket er et frimerke, kjent som Love stamp av den kjente kunstneren Robert Indiana.

En del museer har begrensinger på fotografering, så vær påpasselig å respekter disse begrensingene! Når du er ute på slike steder så er du en representant for Wikipedia. Pass på at du gir et inntrykk som er med og bygger opp vårt renomé.


I noen tilfeller er kunsten utformet slik, eller publisert på en slik måte at det er akseptabelt å avfotografere den. Kunst permanent oppstilt på offentlig sted, ved vei eller passasje kan avbildes i den utstrekning det ikke er et hovedmotiv. Hvis et bygg avbildes og skulturer er en del av fasaden så medfører dette ikke problemer så lenge arkitekturen er hovedmotivet. I Norge er dette stort sett bare når kunsten er en del av fasaden til arkitektur, eller når det er umulig å avbilde bygningen uten samtidig å avbilde kunsten. I andre land oppstår samme situasjon når kunst blir brukt som en integrert del av offentlige dokumenter, slik som det amerikanske frimerket Love stamp som er lagd av Robert Indiana.

I mange tilfeller er det mulig å både avbilde kunstneren og hans kunst samtidig, slik som i eksemplet med Uecker og Paus. Så lenge avbildningen av kunsten ikke er komplett, og kunstneren selv er tilstede så bør en kunne anta at en er rimelig trygg på at det ikke vil bli oppfattet som en eksemplarfremstilling av kunsten.

Skulpturer med blank overflate byr på spesielle problemer. Slike må belyses via store lyskilder hvis en skal unngå reflekser i overflaten. dette kan være vanskelig å få til i praksis for en amatør når kunstverket er en stor skulptur i speilblank stål, glass eller aluminium.

Kamera- og fototeknikk[rediger kilde]

Det finnes svært mange forskjellige kamerasystemer, noen med vidvinkel, andre med tele eller zoom. Filmbaserte i små formater, mellomformater og storformater. Digitale med billeddannende chiper og systemer basert på linjescan. Kameraer lagd for amatørbruk, lommekameraerm studiokameraer og kameraer for spesielle anvendelser som flyfotografering. Noen kan fjernstyres, andre er har automatisk lysmåler og andre må stilles mekanisk. Alle disse kamerasystemene har egenskaper som gjør de spesielt attraktive i en eller annen brukssammenheng.

Toøyd mekanisk mellomformatkamera med sjaktsøker. Billedkvalitet tilsvarer mer enn 20Mpix.

De kameratypene de fleste gjør sine erfaringer med i dag er speilreflekskamera med billeddannende chip av ccd-type eller cmos-type med høy oppløsning, moderne pocketkamera basert på gjennomsiktssøker og/eller sanntidsvisning på skjerm og billeddannende chip av moderat til høy oppløsning, og kameramobiler med billeddannende chip av lav eller moderat oppløsning. det finnes typer som avviker fra dette, som kameramobiler med høy oppløsning og kameraer med gjennomsiktssøker og billeddannende chip med ekstremt høy oppløsning.

Digital speilrefleks for amatørbruk. Billedchipen er i 4/3 -formatet og har en oppløsning på 10Mpix.

Det som skaper bildet, en film eller billdechip eller lignende, har en gitt følsomhet for lys. For å dosere mengden lys korrekt brukes som oftest en mekanisk eller elektronisk lukker og en blender. Lukkeren slipper inn lyset i en kort tidsperiode, og blenderen bestemmer hvor fort lyset kan strømme inn i kameraet. Til sammen gir dette mengden lys som når billedflaten. [1]

I kombinasjon med blender og lukker brukes det en lysmåler. På moderne kameraer er denne plassert inne i kamerahuset og gir sine måleresultater til kameraets prosessor. Denne vil så beregne en optimal lukker og/eller blender utfra tilgjengelig lys og følsomhet. Lysmålere baserer seg på noen få metoder. Gjennomsnittsmålere som bruker hele eller tilnærmet hele billedflaten, spotmålere som måler i et lite område og matrisemålere som bruker verdier fra flere steder i bildet og kalkulerer en smart gjennomsnittsverdi. Det er en fordel å ha muligheten til å slå på en spotmåler for å sjekke lyset under vanskelige forhold, slik som ved scenelys rettet ut i salen på en konsert.

Mekanisk lukkersystem brukes for de fleste kameratypene med store billeddannende chiper. Disse skal ha riktig mengde lys for å gi et optimalt resultat. Lukkeren åpner og slipper inn lys på billedchipen en gitt tid før den lukker, og blenderen som stiller hvor mye lys som kan passere. Til sammen bestemmer dette «hvor mye lys billedchipen klarer å samle opp». Når en piksel blir full vil den ikke klare å endre verdi uansett hvor mye lys som komemr inn, den vil forbli hvit og utvasket. Tilsvarende blir det svart der det ikke kommer noe lys. Gode lysmålersystemer i kameraene plasserer bildets dynamikk slik at det reproduseres på en god måte i det genererte bildet, og innenfor det dynamiske området som billedchipen kan reprodusere.

Mekaniske lukkere lages vanligvis på en av to måter; som en spaltelukker eller som en sentrallukker. Spaltelukkere er nesten enerådende på speilreflekskameraer. Disse kan bygges svært kompakt og inne i kamerahuset. Sentrellukkere brukes i kameraer uten utskiftbar optikk og i svært dyre kameraer. De kan synkronisere med blitzer på svært raske lukkertider. Hovedårsaken til at de ikke brukes mer er at lokkeren må bygges inn i optikken og dermed blir denne dyrere.

Elektronisk lukkersystem brukes gjerne sammen med en lcd-skjerm til å vise bildet. Når bildet tas endres billedchipens operasjonsegenskaper og bildet fryses tilstrekkelig lenge til at bildet kan lagres. Fordi det er svært vanskelig å fokusere disse kameraene manuelt har de som oftest kun autofokus. Hvis det er gjennomsiktssøker kan denne være koblet mot fokussystemet slik at det vises i søkeren når bildet er i fokus. I denne klassen finnes alt fra billige lommekamera til noen hundre kroner og til spesialkameraer med ekstrem oppløsning. Slike kameraer kan ha svært raske elektroniske lukkere. Tidligere ble slike systemer brukt utelukkende for kameraer som produserte bilder med VGA-oppløsning, men dette er ikke lengre riktig.

Lukkerløse systemer er som oftest kamerasystemer som baserer seg på at en sensor mekanisk panorerer gjennom scenen som avbildes, såkalte scanning cameras (norsk navn?). Disse kan produsere bilder med svært høy oppløsning, ofte over 100Mpix og mer. Slike kameraer er svært kostbare. De brukes gjerne i opptak av landskaper og i studiomiljøer hvor en kan unngå bevegelser i motivet. De brukes også i forbindelse med spesielle billedsensorer som er vanskelige eller umulige å lage som billedchiper. For eksempel er slikt vanlig i infrarøde og termiske kameraer, selv om det i slike blir stadig vanligere med billeddannende chiper. Slike kameraer er bare unntaksvis aktuelle for vanlige illustrasjonsformål på Wikipedia.

Blenderen i systemkameraer er som oftest en lamellblender som er en ring av tynne plater som kan trekkes sammen for å lage et større eller mindre hull lyset kan passere gjennom. Når hullet er lite så passerer det lite lys, når hullet er stort så kan det passere mye lys. Samtidig som dette påvirker mengden lys som passerer så vil det også påvirke dybdeskarpheten. Med åpen blender får en mindre dybdeskarphet, noe som gir en økt intimitet i bildet. Med lukket blender øker dybdeskarpheten og detaljer i omgivelsene fremstår skarpere. Svært ofte ønsker en liten dybdeskarphet i intime scener, som også ofte er inne og med lite lys. Noe som kunne være et problem er dermed noe vi ønsker.

Følsomheten til kameraet er som oftest stillbart, enten indirekte ved at filmen kan byttes eller direkte ved at elektriske egenskaper i billedchipen endres. Film blir levert i et svært stort utvalg, og film fra ISO 25 til 12800 er vanlig handelsvare. mange digitalekameraer kan stilles fra rundt ISO 100 til rundt ISO 640 eller mer. Desto høyere tall desto høyere lysfølsomhet, men også mer støy. Noen kamera kompenserer automatisk for økt støy ved å begrense oppløsningen. Hvis kameraet har en grense hvor dette slår inn og en ønsker en minimumsoppløsning så må en passe på å unngå å presse kameraet inn i dette området.

Når en skal ta et bilde blir det en avveining mellom hvor mye lys som finnes på stedet og hvor rask lukkertid og hvor stor dybdeskarphet en ønsker. Som oftest ønsker en høy lukkerhastighet, og stor dybdeskarphet og har alt for lite lys. I noen tilfeller kan en gå for en høyere følsomhet, men en må da akseptere mere støy i bildet. Økende støy gjør seg da mest gjeldende som fargestøy og en kan fjerne dette ved å gå for sorthvitt-bilder eller ved å gjøre støyfiltrering i bildets fargerom. Det finnes også svært gode programmer for å gjøre ulineær støyfiltrering, medianfiltrering og gaussisk støyfiltrering. [2]

Objektivet bestemmer perspektivet vi observerer scenen gjennom. Et normalobjektiv gir oss et omtrent normalt perspektiv, en tele gjør at vi kan trekke oss unna og gir en mer fortettet følelse i bildet, mens en vidvinkel gjør at vi kan gå nær innpå samtidig som vi får en åpning av bildet. Et zoomobjektiv gjør det mulig å ta bilder med forskjellige perspektiver med ett og samme objektiv. Hvis zoomområdet blir svært stort så går det gjerne utover lysstyrken og de optiske egenskapene til objektivet, i tillegg til at objektivet gjerne blir svært dyrt.

En sentral egenskap ved objektivet i tillegg til brennvidden som bestemmer perspektivet er objektivets lysstyrke eller den største blenderen til objektivet. Denne bestemmer hvor lite område en kan klare å få skarp, men også hvor mye lys som maksimalt kan slippe inn til billedelementet. En stor blender, eller lite F-tall, medfører store linser som er dyrt og tungt. Her blir det en avveining mellom hvor mye en er villig til å betale og hvor tungt kamera en synes er aksetabelt.

Svært ofte bruker amatører for mye penger på kamerahus og setter på et billig objektiv. Bruk litt mer penger på objektivet og litt mindre på kamerahuset, det er objektivet som sammen med billedchipen bestemmer kvaliteten billedscenen reproduseres med. En billedchip kan kun reprodusere det lyset som faller på den!

Blitzlys med harde skygger og kraftige høylys. Legg merke til hvordan lyset taper seg med avstanden.

Blitz lager kraftig slaglys og harde skygger. Dette gjør at mange unngår bruk av blitz. Ofte kan en ikke unngå bruk av blitz og da må en prøve å unngå de største problemene. Send blitzlyset i veggen eller taket og la det lyse opp hele rommet, eller bruk en reflektorskjerm på blitzen. Prøv på denne måten å øke området lyset kommer fra for å redusere effekten av slagskyggen som oppstår. Pressefotografer på jobb blir av og til observert med blitzen i enden av en lang kabel. Å holde både kamera og blitz samtidig som en tar bilder krever litt trening!

En metode som brukes av de litt mer viderekomne er å la blitzen fyre svært svakt men tilstrekkelig til at skygger lyses opp. Dette er svært effektfullt i forbindelse med portretter gjort på konserter. Svært mye av lyset kommer fra overhøyde og legger øyehulene i dyp skygge. Ved å bruke litt blitzlys blir øyehulen lettet noe. Hvis scenelyset for øyeblikket er sterkt farget kan dette slå merkelig ut så husk å sjekk bildene du tar. Det kan også være lurt å utstyre seg med gelatinfiltere med aktuelle farger slik at en kan gi lyset til blitzen samme karakter som resten av lyset på stedet. Bilder som er tatt med blitz for å løfte skygger kan ofte være vanskelig å gjenkjenne, men ofte vil en se refleksen av en blitz i øynene på de som er avbildet.

Husk at det på konserter kan være fotoforbud, og det kan også være føringer på bruk av blitz. ta kontakt med presseansvarlig på forhånd for å avklare slike forhold.

Hvis det brukes en reflektorskjerm så har denne en effekt tilsvarende at en flytter blitzen lengre vekk fra motivet. Det gjør at det relative avstandsforholdet mellom avstand til motiver i forgrunn og resten av bildet i bakgrunnen vil forrykkes og bakgrunnen vil bli mer opplyst uten at forgrunnen blir utvasket.

Panorama

Redigering og etterbehandling[rediger kilde]

Redigering og etetrbehandling av bilder skjer i egne program for billedredigering. De vanligste programmene er Adobe Photoshop, Corel PaintShop, Paint.NET, Brush Strokes, Photofiltre og Gimp. Det siste er et gratis open source program som kan lastes ned og brukes fritt [3]. For dette finnes det flere gode manualer på norsk [4] [5] [6]. Photofiltre er gratis, men ikke open source [7] (freeware). Brush Strokes Image Editor er gratis tilgjengelig, og ikke open source [8] (freeware). Paint.NET er et gratisprogram fra Microsoft [9] (freeware). Det finnes også enklere billedredigeringsfunksjoner i flere enklere programmer for billedarkivering, slik som Google Picasa, Adobe Photoshop Album og Apple iPhoto.

Fotomontasjer[rediger kilde]

Fotomontasjer kan være en løsning der en mangler bilder eller hvor bilder er umulig å fremskaffe. I og med at bilder brukes som illustrasjon er det akseptabelt å gjøre montasjer, så lenge en er tydelig på at bildet er en illustrasjon og en ikke fremstiller en faktisk hendelse som aldri har funnet sted. Flere kjente tidsskrifter har fått kraftig kritikk for slike forhold. En kan anta at det er uproblematisk å fjerne en turist i knall rød jakke fra et bilde tatt av Nidarosdomen, men er det akseptabelt å legge inn en militærparade på Karl Johan?

Hvis et bilde redigeres for å fremme en usann påstand, eller en person eller handling plasseres i en setting som ikke er naturlig, så er det fare på ferde. Da bør en stille seg spørsmålet om redigeringen av bildet rettferdiggjør bruken av bildet som illustrasjon. En redigering av et bilde for å fremme en usann påstand er sammenlignbar med å redigere et sitat slik at innholdet blir usant!

Bildet av Hurricane-flyet er akseptabelt som en illustrasjon av en Hurricane, men er det akseptabelt å bruke som illustrasjon i en artikkel om kjente norske krigspiloter som fløy tokt over Frankrike? Hva hvis det fremgår av billedteksten at det er et illustrasjonsfoto?

Beskjæring av bildet[rediger kilde]

Beskjæring av bildet er noe som ofte blir oversett, men som er helt sentralt for å sette fokus på det som er viktig i bildet. Hvis bildet ikke er velkomponert av fotografen så må bildet beskjæres før det kan brukes. Veldig ofte vil en fotograf prøve å ta med for mye fordi han har en omgivelse som skaper en stemning, og ønsker å bringe denne inn i bildet.

Som en tommelfingerregel, prøv å finne ut hva du vil formidle med bildet. Helst bare en ting for hvert bilde. Skal du formidle flere ting så bruk flere bilder. Når du har funnet ut hva som er viktig og som du vil formidle så beskjær bildet inntil dette dominerer bildet. Og etter at du har tatt alt du synes du kan ta så ta litt til. Det vertikale bildet fra Aiguille du Midi kan med fordel beskjæres ytterlige i topp og bunn for å gi det en mer fortettet stemning. Det første bildet er nærmest et «Oops, jeg fikk vist med noen mennesker!»

Hvis du skal lage et portrett av en omtalt person så la personen fylle bildet. Er det andre tilstede i bildet så må disse plasseres slik at de ikke er på bildets hovedakser. Der skal bildets hovedperson være. I noen tilfeller så vil det fungere bra å plassere hovedpersonen midtstilt i bildet. Dette gir en meget dominerende posisjon og vil nesten alltid fortrenge andre forstyrrende personer.

Bildet av Margit Sandemo er av helt akseptabel kvalitet for nettbruk med ett unntak, det er fremmedelementer i bildet. Disse fremmedelementene forstyrrer tilstrekkelig til at bildet fungerer dårlig som en illustrasjon. Med en moderat beskjæring blir bildet langt bedre, det eneste som mangler er at de røde øynene blir fjernet. I de fleste billedbehandlingsprogrammer finnes det verktøy for slikt, og i noen enklere programmer er dette automatisert så mye at det eneste en trenger å gjøre er å klikke på en knapp for rødøyefjerning.

Hvis du ikke føler for å beskjære bildet så er du enten en meget god fotograf, eller så har du ikke tenkt gjennom hva bildet skal formidle. Konsentrer deg om det viktigste, og formidle så få elementer som mulig samtidig som elementene skal være tilstrekkelige. Tenk gjennom hva hvert billedelement representerer og om det må være med. Plasser hovedmotivet eller hovedmotivene slik at det eller de er på hovedaksene og slik at uviktige elementer i størst mulig grad blir fjernet. Ved å plassere hovedmotivet på en av hovedaksene kan en visuelt legge så stor vekt på det en ønsker i motivet at forstyrrende elementer blir kraftig undertrykket. Dermed kan en unngå å måtte legge mye arbeid i å fjerne intrikate billedelementer.

Justering av tonalt omfang[rediger kilde]

Justering av tonalt omfang er svært ofte nødvendig for lysmålere gjør et best guess på hva som er riktig verdi. Når lysmålere bommer på riktig verdi, samtidig som det brukes billedformater som metodisk manipulerer tapsfaktorer for å lage små billedfiler så har en et potensielt problem i etterarbeidet. Disse bildeformatene har et kunstig skapt støygulv somlegges veldig høyt, og someret resultat av komprimeringen. Når en løfter lyset i mørke områder i slike bilder så løfter en samtidig støyen, og denne vil bli påtrengende.

Det er vanlig å justere kontrast og lyshet i bilder, og dette har de fleste erfaring med fra justering av TV-bildet. Det er imidlertid langt mer som kan justeres i gode programmer for billedredigering. Bildets fargemodell åpner for spesielle og utvidete teknikker. En RGB-modell åpner for at hver av primærfargene kan justeres uavhengig av hverandre, og noen kan justeres både i halvtoner, høylys og skygge. Andre programmer har CMYK-modell og lar en justere cyan, magenta, yellow i tillegg til black. En av de aller beste for avansert billedbehandling er en LAB-modell, luminance og to vektorer inn i et fargerom. Denne gjør at en kan redusere dynamikken i fargerommet samtidig som bildets tonale omfang beholdes.

Bilder på Wikipedia vil svært ofte bli trykt i en eller annen sammenheng. I mange programmer for billedredigering er det mulig å sjekke om større eller mindre billedområder er utenfor det som trykkprosesser kan reprodusere. Som oftest vil bildene bli justert av de som bruker de slik at hele bildets tonale spekter plasseres korrekt, men hvis bildet konsistent har et tonalt omfang som er vanskelig å reprodusere så bør en vurdere om bildet er velegnet for Wikipedia. Dette er spesielt viktig med fremvoksten av høykvalitets fargeprintere, dermed vil de som laster opp bilder være de som må forberede bilder for «desktop publishing».

Støyfylte bilder[rediger kilde]

Støyfylte bilder og justering av tonalt omfang henger nøye sammen. Dynamikk i forskjellige fargerom og underrom blir ofte justert for å endre bildets tonale omfang, men like ofte blir det tonale omfanget justert for å redusere eller fjerne støy.

Støy opptrer gjerne som fargestøy eller luminansstøy. I begge tilfeller er LAB-modellen et godt sted å angripe støyen da denne åpner for at farger og luminans kan prosesseres uavhengig. Det mest vanlige er fargestøy og om en bruker ulineær glatting (median eller gaussisk) i ab-planet så oppfattes bildet som tilnærmet like dynamisk mens fargestøyen blir borte.

Billedchipen har som oftest fargepiksler plassert ved siden av hverandre, og hver piksel er følsom for forskjellig farge. Avanserte algoritmer prøver så å regne tilbake for å få riktig fargeverdi på alle faarger i hvert piksel, selv om det kun er målt en enkelt fargeverdi. Denne prosessen skaper relativt mye støy og gjør at det er fargestøy som er dominerende i bildet. Dermed vil en kunne vinne mye ved å filtrere for støy i andre fargerom enn RGB-rommet.

Husk at ved skifte mellom fargemodeller taper en også billeddata og støyen vil øke!

Billedprogrammet Gimp har et innebygd medianfilter, eller en kan laste ned utvidelsen GREYCstoration som er et gaussisk filter. Slike ulineære filtre glatter ved å fjerne lokale variasjoner mens det lar de store trendene være.

Bevegelsesuskarpe bilder[rediger kilde]

Bevegelsesuskarpe bilder kan i noen tilfeller reddes av programmer som kalkulerer bevegelsesvektorer i bildet. Hvis bevegelsesvektoren er jevn gjennom hovedmotivet vil hovedmotivet etter prosessering fremstå som skarpt. Prosessene er svært regneintensive og tar lang tid å utføre. Det er derfor bedre å tilstrebe skarpe bilder enn å skulle redde bilder i etterkant. Ett program for å beregne bevegelsesvektorer i etterkant og fjerne effekten er Unshake.

I en del kamera finnes det systemer for å kompensere for bevegelser. Disse kan deles i to hovedgrupper, de elektroniske og de mekaniske. De første baserer seg på målesystemer i kameraet som detekterer bevegelsen og lager datagrunnlag for å regne bort uskarphet i bildet. Den andre gruppen baserer seg på at den detekterte bevegelsen brukes til å enten plassere elementer i linsen optimalt for å fjerne effekten av bevegelsen, eller plassere billedchipen slik at effekten av bevegelsen fjernes på denne måten.

Programmer som Unshake kan bare redde bilder til et vist nivå. Hvis bildet allerede er prosessert i kameraet ere det som oftest lite å hente, men hvis uskarpheten skyldes metodiske bevegelser som kameraet ikke klarer å detektere og prosessere så kan det være aktuelt å bruke programmet. Slike tilfeller er situasjoner hvor omgivelsene er skarpe mens motivet er bevegelsesuskarpt. Slikt kan for eksempel skje under sportsaktiviteter. Ved å bruke programmet og angi motivet som det som skal skjerpes så vil omgivelsene som et resultat av prosesseringen bli uskarpe.

Skjerping av bilder[rediger kilde]

Skjerping av bilder – unsharpen mask er en av de merkelige begrepene som dukker opp i forbindelse med bilder og kommer av hvordan teknikken ble utført tidligere. Teknikken fungerer best der bilder er generelt uskarpe, ofte som følge av at objektivet ikke er tilstrekkelig skarpttegnende. En uskarp hjelpekopi ble lagd, som sammen med originalen ble brukt for å lage en unsharpen mask. Denne ble så brukt sammen med en versjon av originalen i høy kontrast. Når høykontrastnegativet ble brukt sammen med unsharpen mask så kunne en belyse papirkopien slik at alle kanter fikk litt mer lys og fremstod litt skarpere. I dag gjøres hele prosessen digitalt, og det som var en omfattende jobb som måtte gjøres med stor presisjon går nå unna på sekunder. [10]

De fleste bilder kan med fordel gjøres noe skarpere. Unntak er bilder der en ønsker duse og jevne overganger. Dette er vanlig i bilder av modeller hvor en ønsker at personene skal fremstå med mer glamour enn i virkeligheten, og bilder av barn. Hvis teknikken brukes ukritisk vil bildene fremstå som unaturlige, med harde kanter og en tydelig halo rundt objekter i bildet.

Skifte av fokalplan[rediger kilde]

Skifte av fokalplan er en av de spennende teknikkene som er blitt tilgjengelig med stadig raskere maskiner. Der unsharpen mask er en relativt enkel metode for å gjøre bilder generelt skarpere vil manipulering av fokalplanet endre skarpheten innenfor et dybdeområde. Stort sett brukes to metoder. Den ene er basert på at det er tilgjengelig en billedserie med varierende fokalplan, den andre er basert på dekonvolvering eller Wavefront coding for å endre fokalplanet. Den siste teknikken brukes i stor grad i enkle kameraer med fast optikk for å kompensere for uskarphet som følge av manglende mulighet for fokusering. Det finnes en pluggin for dekonvolvering av bilder i Gimp, refocus, mens metoder for wavefront coding er patenterte. Som oftest er dekonvolvering tilstrekkelig for å oppnå gode resultater, Yves Colombe Photography. Den første teknikken går ut på å stable bilder med varierende fokus, Focus stacking, og så velge det bildet som til enhver tid er skarpest. Det er publisert en artikkel på nettet som viser den grunnleggende teknikken, An Introduction to Extended Depth of Field Digital Photography, og en som beskriver en mer praktisk fremgangsmåte, A Multifocus Method for Controlling Depth of Field.

Utvidelse av dynamisk område[rediger kilde]

Utvidet dynamisk område eller High dynamic range imaging er en teknikk for å øke bildets tonale omfang utover det som er mulig ved en ren lineær gjengivelse av toneomfang. Dette gjør det mulig å reprodusere langt mer detaljer i høylys og skygge enn det som normalt er mulig.

Inne i katedralen i Leon, Spania. Det ene originalbildet som er brukt for å lage HDR-bildene.

Det er flere teknikker som brukes for å skape slike bilder. De kan lages utfra flere bilder som er tatt med forskjellig eksponering, – bracketing, eller de kan lages på bakgrunn av bilder lagret i råformat med langt høyere dynamikk. Råformatfiler har gjerne langt høyere dynamikk enn det som normalt kan reproduseres på trykk eller skjerm. ved å behandle en slik fil kan det i noen tilfeller være mulig å visualisere forhold som normalt er utenfor de aktuelle reproduksjonssystemenes dynamiske område.

Teknikken kan brukes for å lage artistiske bilder som gir et meget kunstig inntrykk, men de kan også brukes for å vise detaljer som normalt forsvinner i skygge eller høylys. Bildet til venstre av de to ute til høyre av katedralen i Leon har kraftig forøkede farger og gir et artistisk uttrykk, nesten impresjonistisk i sitt eksploderende fargefyrverkeri. Bildet til høyre er mer avdempet og viser i større grad detaljer. Forskjellen i dette tilfellet kommer av forskjellig prosessering ved bruk av forskjellige algoritmer, men også ved endrede parametre til disse algoritmene.

Prosessering av bilder med utvidet dynamisk område krever gjerne et billedmanipuleringsprogram som er forberedt for flyttallsbehandling, dette er programmer som er forberedt for å regne med tall som har større presisjon og omfang enn normalt for billedbehandlingsprogram. Enkelte program som ikke kan regne med så høy presisjon kan utvides med tillegg som gir dem denne kapasiteten for denne typen bilder. Billedbehandlingsprogrammet Gimp bruker 8 bits heltall og kan ikke brukes for slike bilder men kan gis et tillegg. Det finnes også en variant kalt Cinepaint som bruker flyttall og som kan lage slike bilder direkte. Flyttall er vesentlig tyngre i beregninger. Cinepaint er beregnet for prosessering av mindre filmruter med begrenset oppløsning, 625 linjer i et PAL-bilde eller omtrent 0.52 Mpx, og tyngden i beregningene er av begrenset betydning. Fotografier har ofte langt høyere oppløsning og bilder på 10-25Mpx er ikke uvanlig.

Kloning av områder[rediger kilde]

Kloning av områder

Skygge og etterbelysning[rediger kilde]

Skygge og etterbelysning

Oppretting av perspektiv[rediger kilde]

Oppretting av perspektiv er viktig der det er rette linjer i bildet, eller styrtende perspektiv. Oppretting kan skje langs flere akser,men typisk for de fleste programmer er at de prøver å korrigere linjer i bildet. Dette er en overforenkling av den reelle perspektivdreiningen, og programmer som justerer for alle ulineære perspektivforskyvninger er svært mye tyngre å kjøre enn de enklere. Disse programmene forskyver gjerne hvert enkelt pixel på individuell basis.

Perspektivendringer av den enklere typen er gjerne trapesopprettinger, skjæroperatorer og rotasjoner.

Husk at du retter opp perspektivet i bilder før du beskjærer bildet.

Pressebilder[rediger kilde]

Bilder blir ofte gjort tilgjengelig av managere og forlag for aviser og andre som trenger et bilde som illustrasjon i en artikkel. På Commons er det ingen artikkel å knytte slike bilder til slik at det finnes ingen reelt fundament for å kunne legge et slikt bilde dit uten etter avtale med de som gjør bildet tilgjengelig.

Pressebilde av Halldis Moren Vesaas

Bilder for pressebruk er ofte behandlet slik at de skal være mest mulig optimale for avisbruk. Det gjør at de ofte har en begrenset tonalt omfang og sterke kontraster. Dette gjør at de egner seg bedre på trykk, i motsetning til bilder som har mye detaljer i gråtoner. I noen tilfeller kan det være mulig å redusere kontrasten noe, men som oftest er detaljer i høylys og skygger tapt. Det betyr ikke at bildet ikke egner seg som illustrasjon, det betyr at originalen har flere kvaliteter enn kopien.

Pressebilder er ofte gudsjammerlig kjedelige, men det finnes unntak som dette av George W. Bush

Pressebilder krediteres forlaget om ikke annet er kjent, eller det angis at bildet er et pressefoto knyttet til den aktuelle artisten eller personen. Ofte vil forlaget stille seg litt uforstående til problematikken rundt lisensiering av bilder fordi de forholder seg til bilder som er under opphavsrett og som de gjør tilgjengelig for bruk i forbindelse med illustrering av artikler. På Commons skal bilder være generelt tilgjengelig, ikke bare som en illustrasjon, og dermed ønsker en bruk av frie lisenser.

Hvis det er et sterkt ønske om å bruke et pressebilde som en illustrasjon så er den riktige plassen å legge det på det lokale prosjektet som har en artikkel om det som avbildes i pressebildet. Uten en slik tett kobling til en artikkel vil en generelt ikke kunne bruke et pressebilde. Legg merke til at vi kan bruke et pressebilde på denne måten, og pressebildet blir ikke mindre tilgjengelig for andre som ønsker å gjenbruke artikkelen med de aktuelle bildene. Bruk av slike pressebilder blir først et problem når bildene brukes utenfor den konteksten hvor bruk er akseptabelt. Ofte kan en sende en e-post og spørre hva som er akseptabelt bruk, og spør en om bildet kan relisensieres så hender det en får ja.

Fordi pressebilder som oftest slippes i forbindelse med pressemeldinger så er det ofte en implisitt føring på hva som er akseptabel bruk, og dette kan være vanskelig å finne ut av i ettertid. Skriv på billedsiden hva som er bakgrunnen for pressebildet!

Gamle fotografier[rediger kilde]

På Commons finnes bilder fra tidlige daguerrotyper og til samtidsbilder. Noen av dem er aktuelle for Wikipedia, mens andre er på siden av det vi ønsker. Når vi ønsker bilder som ikke finnes på Commons må vi ut å være detektiver. I noen tilfeller finner vi aktuelle bilder, og er vi riktig heldige så finner vi ut hva som avbildes, hvem som er på bildene og hvem som har rettighetene til bildet.

Det eldste kjente fotografi som har overlevd

Gamle bilder utløser problemer i forbindelse med eierskap og tilgang, foruten lisenser og identifisering av avbildede personer. De personene som er avbildet kan i løpet av få år være tilnærmet ugjenkjennelige selv om de som kjenner personene fortsatt vil kjenne dem igjen. Er personene da umulig å identifisere eller er det vi som behandler bildene som ikke klarer å identifisere dem?

Tidlig daguerrotyp av David Hansemann (1790 – 1864) fra han var «rundt 40», det vil si at bildet er fra rundt 1830

Vær også oppmerksompå at bilder kan være av nyere dato enn en umiddelbart skulle tro når en observerer bildet og det fototekniske. Er bildet av ballettdanserinnen fra slutten av 1800-tallet eller er det et nytt bilde som er digitalt manipulert? Slike spørsmål har ikke alltid enkle svar. Ikke anta at et bilde er fritt vilt og «gammelt nok» bare fordi det ser gammelt ut.

Den unge balletteleven er 11 år gammel og fotografert i 1991 med et gammelt to-øyd kamera. Bildet er i sorthvitt og kopiert på fargefilm for å frembringe det karakteristiske fargestikket. Lignende teknikker brukes fortsatt for å frembringe bilder med spesielle kvaliteter. Bilder kan «behandles» med alt fra varmeovn til stålskraper til kaffegrut til syre for å gi de den riktige valøren og teksturen. Det produseres også papirkvaliteter som er behandlet slik at de skal frembringe spesielle effekter og teksturer. Bilder med matt, blank og perlemoroverflate er kjent men hva med lerret for å få et utseende som minner om et maleri?

Ballettdanserinne

For å gjøre det hele virkelig uoversiktelig, daguerrotypi og lignende gamle teknikker er blitt nokså vanlig de siste årene. Med stadig mer digitalfotografi er de gamle teknikkene med film og glass iferd med å få status som kunst i seg selv, og dermed en økende popularitet. Det er derfor sannsynlig at vi i stadig større utstrekning vil få bilder som tilsynelatende er gamle, men når vi begynner å nøste på bildenes historie så finner vi at de er nyprodusert.

Det finnes også svært gamle bilder som er produsert i teknikker som i liten grad tar skade av lang tids lagring, og som har en utførelse som gjør at en blir ledet til å tro at de er av nyere dato. I tilfellet med David Hansemann så finnes det bilder fra hans senere år som er av vesentlig dårligere kvalitet enn den tidlige daguerrotypen. Det illustrerer meget godt at et bildes kvalitet er en dårlig indikasjon på bildets aldere

Datering av bilder bør relateres til kjente personer og alder på disse, når disse ble født og døde, kjente bygninger og gjenstander, protokollføringer, alder på fotograf, når fotograf ble født og døde, og så videre. Ikke sett på en alder på bildet bare fordi du tror bildet er gammelt, og for all del ikke anta at bildet er gammelt fordi det er fotografert på et filmformat du ikke kjenner. Relater bildet til et tidsrom istedenfor et eksakt år hvis du mangler bedre referanser!

Opplasting, lisensiering og bruk[rediger kilde]

Opplasting og lisensiering av bilder defineres i Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk. Det som står i denne teksten er kun klargjøring av enkelte sider av denne og ytterligere presiseringer.

Oppløsning for bildene bør i hovedsak være så høy som mulig. Motoren som brukes har mekanismer for å skalere bilder slik at de passer inn utfra de mål som angis. Dessverre kan ikke motoren generere optimale billedstørrelser utfra bredden til nettleseren. Dette ville gjort det mulig å angi billedstørrelser som passet bedre til den faktiske bruken, men dette er altså ikke mulig.

Hvis bildene har for dårlig oppløsning vil motoren ikke skalere bildene til større utgaver enn det billedfila ...

Billedinformasjon som følger bildet skal være såpass fullstendig at en bruker kan finne ut av hva bildet gjelder. Bildet skal også ha infomasjon om hvordan ...

Billedkreditering – byline

Et vanlig landskapsbilde uten spesielle elementer, et opplagt fotografisk bilde?
Et landskapsbilde tatt under helt spesifikke lysforhold med fininnstilt kamera, en gang fotografisk verk men ikke lengre?

Lisensiering er generelt svært vanskelig, og i vår sammenheng må en være spesielt på vakt ovenfor bilder underlagt opphavsrett. Disse skal ikke lastes opp utenom i spesielle tilfeller. Spesielt historiske bilder skaper særskilte problemer, da en må vurdere om bildet har verkshøyde og utfra dette kan en sette en vernetid. Det blir ofte et møysommelig detektivarbeid å finne ut av rettighetene, men dette er en jobb som må gjøres før en kan bruke slike bilder. I noen tilfeller kan bildene være frigitt av fotografen, mens de i andre tilfeller faller i det fri på grunn av alder.

Noen enkle vurderinger kan gjøres som indikerer hvorvidt et fotografi er et bilde eller et verk. Dette får konsekvenser for vernetiden for norske fotografier. Utenlandske fotografier må vurderes utfra lovverk i det aktuelle landet.

  • Portrettbilder som bærer preg av forberedelse eller studiomiljø bør regnes som verk. Unntaket er dersom det helt trivielle bilder, som feriebilder av familiebilder eller et «snapshot» av en kjendis på gata. Selv om bildet som sådan kan regnes som et fotografisk bilde uten verkshøyde så kan den avbildede personen alltid hevde retten til eget bilde. En bør derfor utvise særskilt forsiktighet ved omgang med portretter.
  • Har bildet kreative elementer, eller er det et «tretten-på-dusinet»-foto? Dersom det ser ut til å ha blitt gjort kreative vurderinger i forhold til motiv, lyssetting og andre elementer er det sannsynligvis et verk. Dersom fotografiet ser ut til å ha blitt tatt uten spesiell planlegging kan det sannsynligvis regnes som et fotografisk bilde.
  • Dersom fotografen er profesjonell må man regne med at det ligger en innsats bak fotografiet. Selv om det kan virke trivielt, må profesjonelle fotografers arbeid alltid vurderes spesielt strengt. Det kan ligge mye planlegging bak i forhold til lys, posisjonering og utstyrsvalg.
  • For grensetilfeller må man alltid stille seg på den sikre siden ved å regne det som et verk, og heller ta det opp til diskusjon med andre, aller helst med rettighetshaver, før fotografiet lastes opp på Wikipedia.

En ganske grei tommelfingerregel er «Eit fotografi må difor overkomme den reint teknisk autentiske avbildinga av motivet for at det skal få vern som åndsverk.» [11] Hvis et fotografi er ment å avbilde slik at det gir en utelukkende virkelighetstro avbildning, så vil denne formuleringen tilsi at det er et fotografisk bilde og ikke et fotografisk verk.

Det er også grunn til å tro at grensen for hva som er et fotografisk verk vil innskrenkes betydelig med stadig mer avanserte digitalkameraer. Bilder som tidligere ville medføre betydelig intellektuell innsats for å lage blir stadig oftere et spørsmål om riktig programvare og teknisk utrustning. Tidligere var vanskelige motlysbilder en utfordring, nå håndteres det av avanserte lysmålere og automatikk. Det er tilgjengelig programvare for high definition i fargedybde og fokalplan. Dette flytter grensene og øker kravene til hva som kan kalles fotografiske verk.

Når en vurderer bilder må en også tenke på at faren for et erstatningskrav. Hvis det lastes opp bilder fra profesjonelle fotografer eller fotobyråer så er muligheten for at det reises krav om erstatning betydelig. Dette betyr ikke at man skal sette andres rettigheter lavere, men det vil gjerne være lettere å komme til en minnelig avtale med ikke-profesjonelle som ikke hadde forventet inntekt fra bildet. Skadevirkningen av en feilvurdering kan derfor være større dersom fotografen er profesjonell.

Bruk av bildet inne på Wikipedia er gitt av de funksjonene som til enhver tid er tilgjengelige. Disse beskrives på Hjelp:Bilder og andre sider om billedtagger og billedmaler. Sentrale funksjoner er hvordan bildet plasseres, hvordan det merkes, størrelsen til bildet og hvordan det formateres.

Husk at det i mange tilfeller er bedre å sette størrelsen på billedvisninger i dine egne innstillinger. Da åpner du for at andre også kan tilpasse bilder i sine egne nettlesere. Hvis du setter billedstørrelsen så er den låst, selv om andre har satt andre størrelser i sine innstillinger. Svært sjelden er det nødvendig å sette billedstørrelsen, gjennomgående er det kun når bildet inneholder fine detaljer eller har sterkt avvikende format at dette er nødvendig.

Forarbeid for et større fotoprosjekt[rediger kilde]

Etterlysning av fotografi[rediger kilde]

Sjekk om bilder allerede er flagget som ønsket i artikler eller om lignende bilder er det. Det kan være kjekt å gjøre andre oppmerksom på aktuelle bilder når de er tilgjengelige.

Steder hvor bilder blir etterlyst


Idékasse[rediger kilde]

Dette er ment som en samling idéer til kreative personer. Aktuelle fotoprosjekter som er litt større enn ett eller to bilder, men samtidig ikke så omfattende at de er uløselige.

Oslo: Oscarshall, sjømannskolen, byens helleristninger, rådhuset, Aker Brygge, Vestbanen, Østbanen, Nationalteateret, Gol stavkirke, Homansbyen[1], Frognerseteren, Kongen, Gamle Aker Kirke, Oslo Domkirke, interiør, Akershus festning (slottskapellet), Universitet (i Sentrum), Aulaen, Rådhuset med interiører, Vigelandsparken.

Stavkirker: Det er en liste på En:Stave church.

Helleristning (en): Det ligger en liste på artikkelen.

Norsk militært utstyr: Krag-Jørgensen varianter (danske og amerikanske varianter er nevnt)

Folkemusikk: Norske og svenske folkemusikkinstrumenter, spesielt bilder som viser detaljer som skiller dem fra vanlige

Nordmenn: Kjente norske personer med oppføring i norsk eller egelsk wp, muligens delt på Norske musikere, Norske kunstnere, etc. Se for eksempel Åge Aleksandersen, musikere i Gåte,..

Norske yrker: Fiskere, bønder, håndverk (hvordan lage tingene, ikke nødvendigvis kun det ferdige produktet, amerikanere lurer på slike ting som hvordan strikke en genser), tømmerfløting, gammel kystfart, gullgraving på vidda, fisker på feltet som drar inn torsk, seterdrift (sjekk en:Transhumance), hurtigruta ved kai og lassing og lossing, spesielle fiskerier (sikfiske i innlandet, kongekrabbe i Finnmark), samer i arbeid på vidda

Norske utendørsaktiviteter: Ski, elvepadling, kiting, fallskjermhopping, fjellklatring, paragliding, påsketurer med appelsin, jakt og fiske, freestyle i løssnø på Finse, Snøscootere

Landskap i Norge: Meteornedslagsfelt (Gardnos krater i Hallingdal), gamle vulkaner (Nordre Land m.fl.), geologiske fenomener (Jutulhogget), kjente fosser, sjekk gamle arkiver for bilder av regulerte fosser, landskaper som kan brukes i artikler om steder, kommuner, landskaper, distrikter, og fylker, Midnattsol, og mørketid, Nordlys, Rundballer (bilder fra produksjon)

Moderne Norge: Norske oljerigger i vinterstorm, rakettskyting på Andøya, kraftproduksjon, Kullgruver på Svalbard, Twin Otter under landing på liten flyplass, skranglende ned på halv åtte, vinterveier med høye brøytekanter

UNESCOs Verdensarven: Skikkelige bilder av alle steder i Norge på lista (Dette bør være bilder av høy kvalitet og som kan brukes for avisformål)

Norsk mat: Fenalår, spekemat, lutefisk, rakfisk

Historiske bilder: Gamle bilder av kjente norske kunstnere og forfattere og steder de var og malte kjente bilder, gjerne før og nå, Historisk utvikling på kjente steder, Historiske bygninger som er endret over tid, Bilder fra museum, stedsspesifikke objekter, hus, detaljer, smaragdgruver ved Mjøsa, sølvgruver ved Kongsberg, krigen i Norge (det finnes få bilder som viser hva som foregår og som ikke er propaganda), Melking før og nå

Veier, bruer og tunneler: Vi har mange artikler om veier, men bare få av dem har bilder. En del bruer mangler også bilder. Se gjerne Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.

Billedprogrammer[rediger kilde]

Det finnes noen større programmer for billedredigering, en del mindre programmer for billedarkiver med begrensede redigeringsfunksjoner og en veritabel underskog av spesialprogrammer og utvidelser.

For en mer komplett oversikt, se den engelske Comparison of raster graphics editors.

Billedredigering
Billedarkiv
Utvidelser og spesialprogrammer
  • UFRaw [3]
  • VirtualPhotographer [4] (Photoshop, Paintshop)
  • PanaTools
  • Hugin, i samarbeid med Autopano and Enblend er et kraftig panoramaprogram
  • GREYCstoration
  • Unshake

Referanser[rediger kilde]

  1. ^ Understanding camera metering avd exposure
  2. ^ GREYCstoration: Image regularization algorithm
  3. ^ Gimp.org
  4. ^ Gimp i skolen
  5. ^ Bildebehandling
  6. ^ The GIMP
  7. ^ Photofiltre
  8. ^ Brush Strokes
  9. ^ Paint.NET
  10. ^ Sharpening Using an "Unsharp Mask"
  11. ^ Holmøyvik, Erik; Verkshøgdevurderinga for fotografi i: Johan Giertsen & Hans Fredrik Marthinussen (red.): Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet; Det Juridiske Fakultets Skriftserie Nr. 108; ss. 96-108, 2005.

Eksterne lenker[rediger kilde]

Disponering[rediger kilde]

Registrering
  • Teknologi
  • Hvor mange piksler
  • Farvedybde
  • Fargemodell
  • Filformat
Bildet
Redigering
Skanning
Kalibrering

Se også[rediger kilde]

Litteratur[rediger kilde]

Oslo
  • Arkitektur i Oslo - Kunnskapsforlaget, 1999
  • Oslo Byleksikon - Kunnskapsforlaget, 1987, 2000