Norsk mat

Norsk mat eller det norske kjøkken er et ufullstendig sammendrag over tradisjonell matkultur og vanlige matretter i Norge.

Historiske mattradisjoner

Det norske kjøkken har gjennom 1200 år vært formet av klima, konserveringsteknikker, religion, handel og industrialisering. Fra vikingtidens matauk, bygg, fisk, og røkt kjøtt, til dagens New Nordic‑inspirerte gastronomi går det en rød tråd: utnyttelse av lokale råvarer, lange vintre og behovet for å lagre mat.

Vikingtiden (ca. 800–1050) preges av råvarer som bygg, fisk, kjøtt fra husdyr, honning, neper og kål. Salting, røyking, og/eller tørking var nødvendig for sjøferder og vinterlagring. Mjød ble laget med honning. Konserveringsteknikkene utviklet seg litt senere til både tørrfisk, rakfisk og lutefisk.

Middelalderen (ca. 1100–1500) preges av Den katolske kirkens fastekrav og kraftig økt fiskekonsum. Hanseatene brakte pepper, nellik og andre krydder til Bergen. De første melke‑ og fiskesuppene dukker opp, sammen med lammestuing med kål (forløperen til fårikålen). Tørrfisk ble en stor eksportvare, og den byttes mot korn og øl fra kontinentet.

I tidlig nytid (ca. 1500–1700) utvikles konserveringsteknikkene tørking og salting videre. Kunnskap om syrning og myse‑koking (som blant annet førte til prim og senere også brunost). Saltkokerier oppsto på Østlandet fra rundt 1600. Det norske kjøkken var imidlertid fortsatt sterkt preget av selvberging, med vilt, fisk, korn og bær.

Potetens gjennombrudd kom på 1700‑tallet og ble nødmat under napoleonskrigene, spesielt helt i begynnelsen av 1800-tallet. Den erstattet i prinsippet neper og ble raskt basis i hverdagskosten. Med poten oppsto lefse og raspeball med mer. Samtidig kommer kaffe og sukker inn via internasjonal handel.

Industrialisering og modernisering (1800-tallet) første til dampskip og jernbane, samt fersk fisk til markedene i innlandet. Hermetikk oppstår med sardinfabrikkene i Stavanger. Import av tropiske frukter, hvitt mel, nye kolonialvarer tar til, men brød og grøt fortsatt dominerende, mens kjøtt hovedsakelig blir høstslaktet og konservert.

I 1900–1950 preges Norge av pengeøkonomi, urbanisering og krig, med overgang fra selvbergingsjordbruk til pengeøkonomi. Fra andre verdenskrig og opp igjennom 1950-tallet er det rasjonering og knapphet på nesten alle varer. Tradisjonelle retter som fårikål og kjøttretter står fortsatt sentralt i kostholdet.

I 1950–2000 vokser velstanden i Norge kraftig. Supermarkeder og globalisering preger utviklingen av kostholdet. Det er økt tilgang på ferske grønnsaker og importvarer hele året. Frossenmat, ferdigmat, og nye internasjonale impulser (pizza, hamburger, tex‑mex og mye mer) dukker opp. Grandiosa lanseres i 1980.

Typiske hovedmåltider

De fleste nordmenn spiser tre eller fire regelmessig måltider om dagen, vanligvis bestående av en kald frokost med kaffe, en kald (som regel pakket) lunsj på jobben og en varm middag hjemme med familien deres. Avhengig av tidspunktet for familiemiddagen (og personlig vane), kan noen legge til et kaldt måltid som er sent på kvelden (som vanligvis er en enkel sandwich).

Frokost

Den grunnleggende norsk frokosten består av brød, ost og melk. Tradisjonelt, inneholdt dette måltidet en grøt. Det finnes ulike typer av grøt, inkludert rømmegrøt (vanlig grøt men melk erstattes med rømme) og risgrøt (vanlig grøt men med ris).^[1]

Lunsj

For de fleste nordmenn, består matpakke på hverdager vanligvis av veldig enkle sandwicher (vanligvis smørbrød) som er kjent som matpakke, med hver skive atskilt med mindre ark av vokspapir som er kalt mellomleggspapir. Mer smørbrød som har flere pålegg regnes som smørbrød enn de som har bare én topping.

Kafeteriaer har ofte salatbarer, varme måltider og meieriprodukter som yoghurt, skyr og kvarg.

Middag

Nordmenn spiser vanligvis middag fra omtrent kl 16–19. Denne er dagens viktigste måltid og inkluderer vanligvis karbohydrat rik mat som poteter og proteinrik mat som kjøtt eller fisk.

Kveldsmåltid/kveldsmat

Nordmenn spiser vanligvis et veldig lite måltid senere på kvelden før sengetid. Dette kan bestå av matvarer som ligner på det som tilberedes som frokost.

Norsk julemat

Se også: Julemat

Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig. I Trøndelag og på Østlandet er svineribbe tradisjonsrikt – mens det på Vestlandet er sed og skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, rakørret, lutefisk, medisterkaker og torsk.

Norske snitter

Norsk seterkost

Tørket kjøtt ofte spist sammen med flatbrød og rømme:

Spekekjøtt

Melkeprodukter

Norsk matindustri

Matindustrien er Norges nest største industribransje.^{[trenger referanse]}

Anbefalt mat fra Norge

I en undersøkelse fra 2012 gjort av TNS Gallup på oppdrag for Hotels.com spurte man et representativt utvalg nordmenn om hvilken mat de vil anbefale turister å smake på når de besøker Norge.^[2] De åtte mest populære rettene var:

Norsk ost

Norge har rike tradisjoner på matretter som utnytter melkeprodukter. Spesielt kjent er gammelost og brunost.

Referanser

↑ Laurence, Janet (2007). The food and cooking of Norway : traditions, ingredients, tastes, techniques and over 60 classic recipes. London: Aquamarine. ISBN 978-1-903141-47-2. OCLC 76798967.
↑ Løken, Petter (15. november 2012). «Topper lista over hva nordmenn synes turister skal spise når de besøker Norge». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. mars 2023.

[1] Laurence, Janet (2007). The food and cooking of Norway : traditions, ingredients, tastes, techniques and over 60 classic recipes. London: Aquamarine. ISBN 978-1-903141-47-2. OCLC 76798967.

[2] Løken, Petter (15. november 2012). «Topper lista over hva nordmenn synes turister skal spise når de besøker Norge». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 14. mars 2023.

[1]

[2]