Økosone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Klodens åtte økosoner:

██ - den nearktiske sone

██ - den palearktiske sone

██ - den afrotropiske sone

██ - den indomalayiske sone

██ - den oseaniske sone (vises ikke)

██ - den australasiske sone

██ - den antarktiske sone (vises ikke)

██ - den neotropiske sone

Økosone er en faunistisk inndeling av biosfæren som er klart avgrenset og stort sett følger kontinentenes naturlige grenser, i en biogeografisk regionsinndeling. Andre beskrivelser på økosone er faunaregion og zoogeografisk region.

Konseptet ble foreslått av Miklos Udvardy i 1975 i et miljøvernperspektiv.[1] Inndelingen ble modifisert av WWF i 2000. De underinndelte økosonene i mer enn 800 økoregioner, i et system kalt Global 200. Økosoneinndelingen er også blitt anvendt av UNESCO ved utarbeidelse av verdensarvlisten. Sonene blir dessuten ofte referert til når nye arter av dyr blir vitenskapelig beskrevet.

Terrestriske økosoner[rediger | rediger kilde]

Økosonene under er i rekkefølge i henhold til Udvardy (1975).[1]

  1. Nearktiske sone 22,9 mil. km² (omfatter det meste av Nord-Amerika)
  2. Palearktiske sone 54,1 mil. km² (omfatter Eurasia og Nord-Afrika)
  3. Afrotropiske sone 22,1 mil. km² (omfatter subsaharisk Afrika)
  4. Indomalayiske sone 7,5 mil. km² (omfatter Afghanistan, det indiske subkontinent og Sørøst-Asia)
  5. Oseaniske sone 1,0 mil. km² (omfatter Polynesia, Fiji og Mikronesia)
  6. Australasiske sone 7,7 mil. km² (omfatter Australia, New Zealand og Ny-Guinea med nærliggende øyer. Den nordlige avgrensningen er kjent som Wallacelinjen)
  7. Antarktiske sone 0,3 mil. km² (omfatter Antarktis)
  8. Neotropiske sone 19,0 mil. km² (omfatter Sør-Amerika og Karibien)

Det skal nevnes, at den palearktiske- og nearktiske sonen samlet sett utgjør den holarktiske sone.

En annen inndeling teller ti økosoner og deler dem inn slik: Neoarktis (N-Amerika), Neotropis (Syd-Amerika), Panama (Mellom-Amerika), Afrotropis (Mellom- og Syd-Afrika), Paleoarktis (Skandinavia, Europa, Russland), Arktis og Antarktis, Australia, Oseania og Madagaskar, Sahara-Arabisk (N-Afrika, Arabiske halvøy og Midtøsten), Orienten (India og SØ-Asia), og Sino-Japan (deler av Kina og Japan).[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Udvardy, M. D. F. (1975). A classification of the biogeographical provinces of the world. IUCN Occasional Paper no. 18. Morges, Switzerland: IUCN.
  2. ^ Institutt for biovitenskap (2011). Biom. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Besøkt 2017-04-08

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinrich, Dieter; Hergt, Manfred (1992): Munksgaards atlas – økologi. København: Munksgaard. ISBN 87-16-10775-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]