Henri Poincaré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henri Poincaré
Henri Poincaré-2.jpg
Født 29. april 1854
Nancy
Død 17. juli 1912
Paris
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Ektefelle Jeanne-Louise Poulain d'Annecy
Barn Jeanne Poincaré
Utdannet ved École des mines de Paris, Faculté des sciences de Paris, lycée Henri-Poincaré, École Polytechnique
Doktorgradsveileder Charles Hermite
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie française, Det franske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Royal Society, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Académie de Stanislas, Q2822427, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Poncelet Prize, Sylvestermedaljen, kommandør av Æreslegionen, Royal Astronomical Societys gullmedalje, Bruce-medaljen, Bolyai Prize
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Henri Poincaré, 1887

Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854 i Nancy i Frankrike, død 17. juli 1912 i Paris), vanligvis kalt Henri Poincaré, var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere. Poincaré beskrives ofte som den siste universalisten (etter Gauss), i stand til å forstå og bidra på praktisk talt samtlige områder av matematikken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Poincaré var sønn av Léon Poincaré, en professor i medisin ved universitetet i Nancy, og hans hustru Eugénie Launois. Han var en eldre fatter av den senere franske president Raymond Poincaré og likeså av fysikeren Lucien Poincaré.

Poincaré studerte ved lyccéet i Nancy, og studerte fra 1873 matematikk ved École polytechnique og fortsatte sine studier ved elitehøyskolen École des Mines under Charles Hermite.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han arbeidet først som gruveingeniør og ble deretter dosent for matematikk ved universitetet i Caen. Han fortsatte imidlertid hele livet med virke innen gruvedrift og som gruveinspektør. Hans nærvær ved og senere undersøkelsesarbeid av en gruveulykke i Magny i 1879 etterlot dype inntrykk på hans tenkning.

Gjennom sin søster Aline kom han i kontakt med filosofiske kretser; hans svoger Émile Boutroux hadde likeledes regelmessig kontakt med hans kollega Auguste Calinon.

Allerede to år etter sitt doktorat (1879) ble Poincaré i 1881 ordinarius for matematisk fysikk ved Sorbonne i Paris. Dette professorat innehadde han helt til sin død.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Som matematiker og fysiker gav han mange fundamentale bidrag til teoretisk og anvendt matematikk, matematisk fysikk og astronomi. Han formulerte Poincarés formodning, ett av de mest berømte problemene innenfor matematikken. Innenfor sin forskning på trelegemeproblemet ble han den første som oppdaget et kaotisk, deterministisk system, som senere la grunnen for moderne kaosteori.

Poincaré introduserte prinsippet om den moderne relativiteten og var den første som presenterte Lorentztransformasjonen i dens moderne symmetriske form. Poincaré-gruppen fikk sitt navn etter ham. Poincaré oppdaget den relativistiske bevegelsestransformasjonen, og skrev den ned i et brev til Lorentz i 1905. Dermed fikk han perfekt invarians mellom Maxwells ligninger, det siste trinnet som trengtes for å kunne formulere den spesielle relativitetsteorien.

Poincaré ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Årstall Pris
1911 Bruce-medaljen
1901 Sylvestermedaljen
1900 Royal Astronomical Societys gullmedalje

Hovedverker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Werke Poincaré´s bei der Edition Gabay, jeweils mit Inhaltsangaben